Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

"Vi skal være sammen for alltid, ikke sant?"


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Er mye fornuftig folk sier her inne. Jeg har selv hatt to forhold som har vart i 1 1/2 år og ett som var i nesten 3 år. Der var jo det så klart planer om å flytte sammen, få barn, hva barna skulle hete, elsker deg vennen, og alt det som hører med når man har vært sammen en stund.

 

Jeg har troen på at forhold kan vare livet ut, mine foreldre er prakt eksempelet på det, de har vært sammen siden mamma var 14 og pappa var 16. Men det tipset de har gitt meg er det at man skal følge hjertet, men også hodet. Og man må jobbe for hver dag. Så klart når man blir skikkelig glad i noen så vil man ha det sånn for alltid, og det er det ikke noe galt i.

 

Men man må være forberedt på at man kan vokse fra hverandre, hvis man ikke vokser med hverandre (litt teit måte å si det på men). Er ikke noe galt i at dere mener dere vil være sammen for alltid og at dere planglegger ett liv sammen, men det er dessverre ofte slik at det skjærer seg. Ønsker dere bare lykke til og håper det at dere får mye glede med hverandre framover og at dere er en av de som holder løpet ut. Men bare husk: Dere må samarbeide om å få det til å funke ;)

Lenke til kommentar

nAr du er 15-25 eller litt yngre, har du dame for A pule hun, kan ikke tenke pA at du skal gifte deg med hun, jaja veit at man blir drit glad i kjaersten sin, syntes man skal leve livet og ha noen korte forhold 4-5 mAnder, for A fA litt erfarnig, deretter bare leve livet til du bilr ca 25-26 deretter kanskje lete etter et seriOst forhold.

 

Hvorfor vil du gifte deg nAr du er 20 ? Pule en fitte til du blir for gammal til A ha sex.

kaste bort den beste tiden av livet ditt, til A vare i et forhold, bli utestengt fra sosiale ting pga kjaerste, mister av og til muligheten til A mOte nye mennesker, sjalusi , nei har ikke trua pA dette :p

 

LEV LIVET. Du har nok tid til A finne den rette, er nok flere en bare en rette der ute :p

Endret av andiss
Lenke til kommentar
nAr du er 15-25 eller litt yngre, har du dame for A pule hun, kan ikke tenke pA at du skal gifte deg med hun, jaja veit at man blir drit glad i kjaersten sin, syntes man skal leve livet og ha noen korte forhold 4-5 mAnder, for A fA litt erfarnig, deretter bare leve livet til du bilr ca 25-26 deretter kanskje lete etter et seriOst forhold.

Pule en fitte til du blir for gammal til A ha sex.

For å bruke din egen vulgære formulering; Hva om den nåværende kjæresten er et skikkelig stjerneknull? Hvorfor skal man da "gidde" å dumpe h*n etter 3 mnd for å stresse med å finne en ny?

Jeg ser ikke for meg du er gamle klatten, men du vil innse etterhvert at sex er en viktig del, men langt fra alene i et forhold. om sex-gresset så kan være grønnere på en annen side, er det ikke sikkert alle de andre gressene er det.

 

Om man finner en man matcher perfekt med, 15 eller 40, er det ren idioti å kaste det bort bare fordi du innbiller deg at "fler fitter=bedre fitter".

To ord: Grow up.

 

kaste bort den beste tiden av livet ditt, til A vare i et forhold, bli utestengt fra sosiale ting pga kjaerste, mister av og til muligheten til A mOte nye mennesker, sjalusi , nei har ikke trua pA dette :p

Du har åpenbart aldri vært i et forhold fylt av kjærlighet. Der blir man ikke utestengt fra sosiale ting, du mister ikke muligheten til å møte nye mennesker, du opplever ikke sjalusi.

MAO er alle argumentene dine ugyldige angående et fint forhold.

Endret av toth
Lenke til kommentar

Er det verdi i noe, blir man jo ekstra varsom på det, gjerne med sjalusi.

 

Jeg fikk helt ærlig, fnatt da kjæresten min sa at hun elsket meg, etter 1,5mnd sammens i forhold, altså, hun elsker meg ikke, hun er nok godt forelsket i meg, det tror jeg på, men hun elsker meg ikke, dermed fikk jeg liksom " åh herregud, få deg litt kunnskap å orden på følelsene!"

 

Ja, det var søtt å pent sagt, hun er jo glad i meg, men det er alt for tidlig og man elsker ikke en person, virkelig elsker, etter 1,5mnd sammens.

Lenke til kommentar
Jeg vil tro at sjalusi finnes i et forhold fylt med kjærlighet, men er ellers enig.

Ikke i mine forhold, for der består grunnmuren utelukkende av 101% tillit.

Dama er på folkehøgskule langt borte. Jeg kan se bilder på facebook fra fylla, hvor hun sitter på fanget til eller klemmer på skolekamerater jeg ikke kjenner. Jeg blir ikke sjalu, fordi jeg stoler fullt og helt på henne, og vet at den eneste hun vil kysse/rote/tafse/alt-annet-som-hører-kjærester-til med er meg. :)

Lenke til kommentar
Min erfaring er også at mennesker som har det bra med seg selv holder sjalusien til et normalt nivå.

Man må nok ha en viss porsjon selvtillit ja.. Hvis ikke ender man kanskje lett opp med sjalusi av grunner som "jeg er ikke god nok, han finner sikkert en annen" blablaba.

Lenke til kommentar

Jeg og samboern min har vært sammen siden vi var 19 og 21 er fremdeles sammen vi. 8 år...!!

Vi har såå bra kjemi sammen at det er syyykt.

Når vi ble sammen trodde jeg jeg hadde dødd og kommet til himmelen.

Har det fortsatt sånn noen ganger... men så er det jo noen grå hverdager innimellom også da.

Lenke til kommentar

Jeg er glad på deres vegne :) men det med kjemien har jeg tenk på før. nå er vi nyforelsket og alt vi vil gjøre er å klemme og kose. vi kan ligge i senga i flere timer og bare se på hverandre og klemme. frykter at 8 år i samme seng tar bor litt av kjemien!

Lenke til kommentar

eg er 22, og har hatt 10 forhold sia eg var 15. Kvert forhold er en erfaring. på dei siste forholda har ting blitt meir og meir seriøst. men den elsker deg biten, har eg etterkvert følt at får en ny betydning. Eg har aldri vert av oppfatning av at det finnes den rette der ute, men personer du passer bra med, og passer dårlig med. Når du har hatt endel forhold, veit du meir kva du trenger for å vere lykkelig, kva som får fram dine positive sider. og du lærer endel om korleis en skal tilpasse seg, og ordne opp i problemer. Når en har hatt sex med endel personer, så veit en meir korleis det er å ha sex med forskjellige personer. og når en har vert i samme forholdet ganske lenge, så er det lett å bli frista av "graset på den andre sida". Så visst en har vert rundtom å kosa litt her og der, så er det lettare å vite om det en har er bra, eller om det påtide å finne seg eit nytt beite.

 

edit:

Og når en er ung, og under utdanning eller lignande, så er ikkje det like lett å ta hensyn til si eiga framtid, pga eit forhold som i 99 av 100 tilfeller blir slutt før eller seinare. En forandrer seg endel som person når en er ung, finner plutselig ut at det en har trudd en har lyst til er ikkje det en har lyst til likevel.

Endret av Solefald
Lenke til kommentar

Som sagt tidligere, drit i hva de andre sier og kjør på :)

Har vært sammen med jenta i litt over et år nå (vi er begge 18), og jeg VET at det er jenta jeg kommer til å leve med når jeg er gammel. Alt annet ville vært helt unaturlig, det føler begge to, og jeg synes det er helt fantastisk :) Stå på!

Lenke til kommentar
Jeg mener sjalusi er sunt, og jeg blir glad når kjæresten sier han blir sjalu hvis jeg sitter på fanget til en annen gutt. Jeg har nemlig ingenting der å gjøre.

Det er fullstendig individuelt hva man knytter til "kjæreste-ting". Å klemme eller sitte på fanget er helt uskyldig i mine øyne, og det gjør meg ingenting om dama gjør det med andre(nå tror jeg faktisk ikke jeg har sett bilder eller IRL av henne på fanget til noen andre, det var et eksempel).

Så lenge man seg imellom er enige om hva som er uskyldig og ikke, så er det helt greit. :)

Dog skal det sies, at selv om jeg ikke blir sjalu, så kan jeg bli misunnelig.

Hun er såpass langt vekke, og når jeg ser bilde av henne som klemmer noen andre, så skulle jeg ønske det var meg. Men jeg føler ingen nag/sinne/sjalusi.

Lenke til kommentar

Dette er til alle de som mener:

Man er uerfaren, vet ikke hva som finnes der ute, for unge, umoden etc..

Det er slike utalelser som gjør at noen heletiden jakter etter noe bedre!

 

Både jeg og typen er i vårt første seriøse forhold og ser ingen grunn til at forholdet skal ta slutt uten at noen av partene er utro.

 

Det å miste følelser tror jeg heller ikke noe på, det finnes alltid en måte å grave de frem igjen dersom du først har følelser for personen. Går man lei osv, tar man pause eller jobber ut problemene sammen. Blir det for mye blir det for mye!

 

Jeg tror og mener at dersom man ikke har forhaster seg, blir godt kjent med hverandre, har noe samme syn etc og har et åpent og ærlig forhold med sterke følelser, ser jeg ingen grunn til at det skal ende!

Lenke til kommentar
Det å miste følelser tror jeg heller ikke noe på,

Vel.. Det er vel egentlig ikke noe å "tro på", det er nærmere faktum. Man kan f.eks vokse fra hverandre, og sådan miste følelser. Spør 1000 mennesker på 50 år om de noensinne har mistet følelser for en person.. Du vil nok få nærmere 1000 "ja".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...