Halvparten så mye som...

[StianGH]

6 er 2 mer enn 4, og 2 er halvparten av 4.

 

Vil ikke det si at "6 er halvparten så mye som 4"?

 

[pengolf]

Nei.

[StianGH]

Nei? (fjortentegnsregelen)

Endret 6. oktober 2007 av StianGH

[Me sjøl]

6 er 2 mer enn 4, og 2 er halvparten av 4.

 

Vil ikke det si at "6 er halvparten så mye som 4"?

 

9638232[/snapback]

6 er halvannen (1.5) gang så mye som 4. 6 er også halvparten av 12.

 

Dessuten tror jeg dette er en feilpost.

[StianGH]

Men hvis 6 er halvannen mer enn 4, blir jo det 5!

 

En halv 2. (annen) blir jo 1...

 

6 er halvparten så mye som 4

6 er halvparten av 12

6 er halvannen mer enn 5

[FLarsen]

Men hvis 6 er halvannen mer enn 4, blir jo det 5!

 

En halv 2. (annen) blir jo 1...

 

6 er halvparten så mye som 4

6 er halvparten av 12

6 er halvannen mer enn 5

9639625[/snapback]

Halvannen er det samme som å gange med 1.5. To deler, den første delen er hel og den andre halv (halvannen). 1 + 0.5 = 1.5.

 

2 er halvparten så mye som 4.

6 er halvannen gang så mye som 4.

 

En 0.5 liter flaske brus er en halvliter. En 1.5 liter flaske brus er en halvannen liter.

 

EDIT: Btw, hvorfor er dette i religionsdelen?

Endret 5. oktober 2007 av FLarsen

[StianGH]

Filosofi tenker jeg...

 

Men hvordan får du halvannen til å bli 1 + 0.5?

 

Halvannen blir jo en halv annen ( 2. / 2 evnt. 2. * 0.5 ). Altså 1?

Eller en halv (0.5) + annen (2.). Altså 2.5...

 

Jeg mener enda at 6 er halvparten så mye som 4...

 

[Bruktbilen]

Er denne tråden enda oppe?

 

Halvannen er ikke det samme som halv + annen, det er en halv annen.

 

Edit: Redigerte vekk noe tull

Endret 5. oktober 2007 av Bruktbilen

[Me sjøl]

Filosofi tenker jeg...

Feil. Det er enkel matte pluss eventuelt språkkverulering.

 

La oss ta det sakte. Dette er en annen måte å bruke begreper på enn det du bruker, så ditt spørsmål har ikke så mye med matte å gjøre (regner med at du vet at 4/2 = 2).

 

Vet du hva danskene mener med "firs" (fjerds)? Det er fire ganger 20, altså 80. Hva er så halvfirs? Det er 70, ikke 80/2 = 40. Hvordan kan det ha seg? Det er fordi den fjerde tyveren er halv. Første (20), andre (40) og tredje (60) er hele, men fjerde (80) er halv.

 

Samme med halvtreds. Treds er tre tyvere, altså 20*3 = 60. Halvtreds er 50, fordi første tyver (20) og andre tyver (40) er hele, mens tredje (60) er halv.

 

Slik snakker vi ikke i dag. Jeg regner med at man gjorde i Norge før i tiden, siden vi har uttrykket "halvannen". Det betyr altså ikke halvparten av 2, som riktignok er 1, men at annen er halv. Den første eneren (1) er hel, mens den andre (2) er halv. Derfor er halvannen 1 + halve veien fra en til to, altså 1 + 0.5 (veien mellom 1 og 2 er 1, og halvparten av 1 er en halv). 1 + 0.5 = 1.5.

 

Forhåpentligvis har jeg forklart dette nøye nok. Jeg trodde først denne tråden var en spøk, men det var den tydeligvis ikke.

 

6 er altså halvannen (1.5) gang så mye som 4, fordi du må gange 4 med halvannen (1.5) for å få 6.

Endret 5. oktober 2007 av Me sjøl

[StianGH]

Aha, så det henger sammen med hvordan vi brukte uttrykket før!

 

Siden det virker som om du forstår litt av dette, kan du forklare meg hvorfor 6 ikke er "halparten så mye" som 4 da?

 

Poenget mitt ligger i at man vanligvis ikke sier

"halvparten så mye som",

men heller

"halvparten av" eller "dobbelt så mye som".

 

Det finnes vel egentlig ikke noe som heter "halvparten så mye". Men hvis det hadde fantes da hadde vel det være riktig å si at "6 er halvparten så mye som 4", ikke sant?

[Me sjøl]

Det finnes vel egentlig ikke noe som heter "halvparten så mye". Men hvis det hadde fantes da hadde vel det være riktig å si at "6 er halvparten så mye som 4", ikke sant?

9648035[/snapback]

Nei. Halvparten så mye som 6 er 3. Sånn er det. Du kan til nøds si at 6 er en halvpart mer enn 4, altså 150%, eller 1.5 gang. Selv det høres rart ut.

 

Men altså, jeg kan garantere deg, om du bruker uttrykket "halvparten så mye som x", så vil folk tro du mener x/2.

[StianGH]

Halvparten så mye som 6 er 3.

<{POST_SNAPBACK}>

 

Jeg ville heller sagt at "3 er halvparten av 6" evnt. "3 er halvparten så lite som 6", men det siste blir litt tungt.

Endret 9. oktober 2007 av StianGH

[Me sjøl]

Prøv å spør fem personer hva de tror at "et tall er halvparten så mye som et annet tall" betyr. Jeg er sikker på at de vil si at det ene tallet er det andre tallet delt på to.

[SeaLion]

Som Me sjøl nevner i sitt innlegg om danske tellemåter er halvannen et gammelt tallord som har overlevd til våre dager. Annen var den opprinnelige mengden ganget med to, og halvannen var (tilsvarende den danske tellemåten) halvveis fra den opprinnelige mengden til to ganger den opprinnelige mengden, eller sagt på en annen måte den opprinnelige mengden ganget med én og en halv (1½).

 

For å få halvannet eple så begynner man med ett eple og legger til halvparten av et annet eple. Halvannen bøtte vann er én bøtte vann pluss halvparten av bøtte nummer to.

 

Det er forøvrig ikke bare danskene som teller på gammelmåten (som faktisk går tilbake til et eldgammelt 20-tallsystem som var i bruk i vår del av verden før mer moderne tallsystem overtok), dette gjør man også på fransk. Når en franskmann sier quatre-vingt-dix-neuf, så sier han egentlig fire-ganger-tjue-pluss-ti-pluss-ni, alltså det vi kaller nitti-ni.

[SeaLion]

Vi har forøvrig andre tallord i norsk som stammer fra et enda snodigere tallsystem enn tjuetallsystemet, nemlig et tallsystem med grunntall 60. Dette tallsystemet hadde to hjelpegrunntall, nemlig et dusin (12) og fem (5). Dette 60-tallsystemet finner vi bl.a igjen i kalenderen vår (12 måneder i ett år) og i klokkene våre: Gjennomsnittsdagen er delt opp i 12 timer, det samme er gjennomsnittsnatten, hver time er oppdelt i tolv ganger fem minutter, tilsammen seksti minutter. Hvert minutt er igjen oppdelt i seksti sekunder.

 

Opprinnelig, før man fikk klokker, var det sånn at det alltid var like mange timer fra soloppgang til solnedgang som fra solnedgang til soloppgang. Det norske uttrykket "de små timer" stammer fra denne tiden, for på sommeren måtte de tolv timene fra solnedgang til soloppgang bli vesentlig kortere/mindre enn timene på dagen.

Endret 7. oktober 2007 av SeaLion

[pengolf]

Interessant. Hvis klokka hadde blitt funnet opp i dag, tror dere vi ville hatt 10 timer i døgnet?

[Me sjøl]

Dette 60-tallsystemet finner vi bl.a igjen i kalenderen vår (12 måneder i ett år).

9654035[/snapback]

 

Det at vi har tolv måneder i et år har ikke noe med et 60-tallssystem å gjøre. Vår moderne kalendar stammer fra de gamle romernes kalender. Den var opprinnelig på ti måneder, men dette førte til at 61 dager midt på vinteren falt "utenom" året. Derfor ble det lagt til to ekstra måneder, Januar og Februar, slik at året ble 355 dager langt. For at det skulle korrespondere omtrentlig med solåret la man også til en ekstra måned på 22 eller 23 dager hvert annet år, slik at annethvert år faktisk hadde 13 måneder.

 

Denne kalenderen er forløperen til den Julianske kalenderen, som er forløperen til den Gregorianske, som vi bruker i dag. Se for eksempel her og her.

[pengolf]

Vet du hva den 13. måneden het?

 

Jeg vet at vi utgangspunktet hadde 13 stjernetegn. Men da kristendommen ble innført, ble ett av dem - Slangebæreren - fjernet, fordi 13 regnes som ulykkestall i de kristne sekter. Er du født 30. november-17. desember, er du en slangebærer.

[Me sjøl]

Mensis Intercalaris eller Mercedinus.

[SeaLion]

Det finnes forøvrig klare spor av romernernes 10-måneders kalender i noen av månedstavnene, nemlig de fire siste. Septo i september betyr 7, okto i oktober betyr 8, novo i november betyr 9 og desi i desember betyr 10. Januar er oppkalt etter den romerske guden, Janus (som hadde ansikt både foran og bak på hodet). Juli er oppkalt etter Julius Cesær og august etter keiser Augustus.