1kg bly tyngre enn 1kg fjær?

[toth]

SI-systemet forskriver at trykk uttrykkes i pascal (N/m²), mens vekt (tyngdekraftpåvirkning) uttrykkes i newton (N) og masse i kilogram (kg):

http://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet

 

Legg merke til at i SI-systemet så er kg grunnenheten for masse og gram er definert som 1/1000 kg.

8968194[/snapback]

Mener du at du ikke benevner vekt i gram i din dagligtale? Om jeg spør deg "hvor mye veier du?" svarer du da i N eller Kg?

Om jeg spør hvor tungt du kan løfte i benkpress, svarer du i N eller Kg?

 

De aller aller fleste svarer i Kg når man spør om vekt, det er udiskutabelt.

[dedeee]

Man svarer i kg, men det er vitenskapelig feil. Derimot er forholdet mellom vekt og masse nesten lineært på ethvert punkt på jorden (selv om gjennomsnittet på hopp ved friidrettsturneringer er noe høyere ved ekvator enn i nordlige strøk, grunnet forskjell i tyngdekraft som igjen grunnes jordens avlange form), så man benevner vekt i kg ettersom dette er mer vant for folk (ettersom kg er en basisk SI-enhet, ikke en avledet enhet som Newton).

 

kg= masse

N= kraft

vekt er kraften som et legeme er underlagt grunnet den dominerende gravitasjonskraften på et område.

 

Dessuten: Jeg vil tro at oppdriften til 1 kg fjær i luft er neglisjerbar. Hadde du hold 1kg fjær i en (tilnærmet) masseløs ramme med bunnflate 100cm^2 og 1kg bly med bunnflate 100cm^2 ville disse føltes veldig like ut mht til vekt. Fjær detter saktere enn bly fordi luftmotstanden er høyere, men luftmotstand er proporsjonal med hastigheten (ved lav hastighet) eller kvadratet av hastigheten (ved middels til høy hastighet), som gjør at hvis man holder bly og fjær (0 hastighet) blir luftmotstanden mot begge 0.

[Skagen]

Men du utelukker ikke at det kan være faktiske målbare forskjeller om vi hadde kunne målt massen eksakt, og deretter målt vekta i newtons med stor nøyaktighet? For jeg tror det var dette som var stridens kjerne; om oppdrift gjør fjær lettere, uansett hvor lite oppdriften måtte hjelpe på vekta, for da vil de ikke ha lik vekt tiltross for lik masse.

[dedeee]

Avhenger om man snakker om reel eller relativ vekt. Reel vekt (kraft nedover grunnet tyngdekraften) ville vært lik. Relativ vekt (nødvendig kraft oppover for å holde legemet i likevekt) hadde vært lavere for et legeme med større volum (altså fjær i dette tilfelle).

[SeaLion]

Lufttrykket er ikke ubetydelig. Ved å dykke 10 meter ned i vann øker trykket til 2 atmosfærers trykk. For hver 10-meter videre nedover øker trykket med 1 atmosfære. Dette betyr vel at vekten av atmosfæren ved havnivået utgjør omtrent det samme som 10 meter vann? At oppdriften på 1 kg (massemål) fjær derfor må være ganske betydelig og faktisk målbar er derfor sannsynlig.

[trøls]

Dedeee: Takk for et godt innlegg.

 

SeaLion: Det er trykkgradienten som er interessant, ikke trykket i seg selv. Trykkgradienten er svært lav i atmosfæren, på grunn av luftas lave tyngdetetthet. Men målbart må det nødvendigvis være, som jeg forfektet i mitt første innlegg.

Endret 30. juni 2007 av trøls

[gaardern]

Oppdrift: F=pVg

 

p-luft = 1,22 kg/m^3

1kg bly -> V=8,81e-5 m^3 (tetthet = 11,35e3 kg/m^3)

1kg fjær -> V=0,005m^3 (anslått tetthet 200 kg/m^3)

 

F-bly=0,001054467N

F-fjær=0,05984N

 

Oppdriften blir veldig liten på grunn av at lufta har så lav massetetthet.

[dedeee]

Oppdrift: F=pVg

 

p-luft = 1,22 kg/m^3

1kg bly -> V=8,81e-5 m^3 (tetthet = 11,35e3 kg/m^3)

1kg fjær -> V=0,005m^3 (anslått tetthet 200 kg/m^3)

 

F-bly=0,001054467N

F-fjær=0,05984N

 

Oppdriften blir veldig liten på grunn av at lufta har så lav massetetthet.

8974211[/snapback]

 

Den formelen kan ikke stemme helt. p er uavhengig av typen gass i omgivelsene. Derfor gir formelen din oppdrift kun ut i fra trykk, volumet til den fortrengte gassen og tyngdefeltet. Derimot vil oppdriften i ren hydrogen ved 1 atm være betydelig lavere (rundt 1/29 av) enn i ren luft (80% nitrogen, 20% oksygen) ved 1 atm, selv om trykk, volum og tyngdekraft er lik.

pV=nRT, og m=n*M (hvor m er massen til den fortrengte gassmengden, M er molarmassen til gassen i omgivelsene, n er fortrengt stoffmengde, V er fortrengt volum, T er temperatur i Kelvin og R er den universelle gasskonstant).

 

n=pV/RT

F=mg

Rett formel blir da F=pVMg/Rt

 

Tall gidder jeg ikke regne ut nå.

[trøls]

Jeg tror gaardern mente F = rho * V * g.

[dedeee]

Da så. Da stemmer formelen helt fint. Da kan vi bruke de tallene og og se at fjærene føles 5g lettere enn bly. Som er tilnærmet ingenting når vi ser på 1kg.

[AT1S]

1kg er 1kg, størrelse er noe annet...

[trøls]

1kg er 1kg, størrelse er noe annet...

8992247[/snapback]

Hva prøver du å si her?

[AT1S]

1kg er 1kg, størrelse er noe annet...

8992247[/snapback]

Hva prøver du å si her?

8994628[/snapback]

 

Det er vel ikke hjernekirurgi? En kilo bly veier det samme som en kilo fjær...

[gaardern]

1kg er 1kg, størrelse er noe annet...

8992247[/snapback]

Hva prøver du å si her?

8994628[/snapback]

 

Det er vel ikke hjernekirurgi? En kilo bly veier det samme som en kilo fjær...

8995324[/snapback]

 

Vi diskuterer ikke om 1kg er 1 kg, vi snakker om 1kg av 2 ting med forskjellig massetetthet, og hva dette har å si for målbarheten.

[SeaLion]

Det er vel ikke hjernekirurgi? En kilo bly veier det samme som en kilo fjær...

I et lufttomt rom, ja, men les tråden (og husk at tråden befinner seg i forumet for teknologi og vitenskap). Kilogram er masseenheten i SI-systemet, mens vekt er noe annet (selv om vi vanligvis ikke bryr oss om å være så veldig nøye i det daglige). På grunn av oppdriften fra lufta ved normalt lufttrykk veier altså 1 kg fjær ca 0,5 N mindre enn 1 kg bly (hvis massetetthetsverdien for fjær er korrekt).

 

Jeg hadde ikke trodd at forskjellen faktisk skulle være såpass stor, så jeg synes denne tråden er fantastisk! Takk til dere som beregnet forskjellen!

[trøls]

1kg er 1kg, størrelse er noe annet...

8992247[/snapback]

Hva prøver du å si her?

8994628[/snapback]

 

Det er vel ikke hjernekirurgi? En kilo bly veier det samme som en kilo fjær...

8995324[/snapback]

"1 N er 1 N, masse er noe annet..."

 

Redigert: Jeg er dog litt skeptisk til den antatte massetettheten til fjær, siden grunnen til at fjær oppleves som lett, er at det er mye luft innimellom. Høy porøsitet, med andre ord. Den riktige massetettheten, faststoffdensiteten (altså for perfekt sammenklemte fjær), kommer kanskje til å ligge nærmere 1000 kg/m^3, men fortsatt et godt stykke under bly?

Endret 3. juli 2007 av trøls

[Skagen]

1kg er 1kg, størrelse er noe annet...

8992247[/snapback]

Mener du vekt (målt i Newtons) eller masse (målt i kilogram)?

Volume er jo ingen av disse, men kan vel heller si noe om de begrepene trøls dro fram i innlegget ovenfor?

[gaardern]

Redigert: Jeg er dog litt skeptisk til den antatte massetettheten til fjær, siden grunnen til at fjær oppleves som lett, er at det er mye luft innimellom. Høy porøsitet, med andre ord. Den riktige massetettheten, faststoffdensiteten (altså for perfekt sammenklemte fjær), kommer kanskje til å ligge nærmere 1000 kg/m^3, men fortsatt et godt stykke under bly?

8996300[/snapback]

 

Jeg veide puta mi Blir muligens ikke helt riktig med tanke på faststoffdensiteten, men om man skal veie 1 kg fjær så må man nødvendigvis holde det sammen på en måte. Og jo tettere man pakker det sammen jo mindre oppdrift blir det jo. Men det er mulig at det er nørmere 1000kg/m^3 som du antyder Så vi kan godt si at forskjellen i oppdrift er ~12/1 istedet for ~50/1

[booblover]

det der har jeg lurt litt på.... men det er faktisk sant.

[Gramex]

1kg er og blir 1kg