Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Sjekketråden - En guide og fortellinger fra siste dagers horeri


Anbefalte innlegg

Gjest Guest_Anonym_*
Hvorfor ikke?

Tar denne som anonym, av flere grunner.

 

Jeg gamer en på skolen min akkurat nå,og jeg er klar over at jeg er dum som en sau pga det. men tingen er at jeg gjorde det en gang tidliger, og følgene av det var noe av det værste jeg har vært med på. Aner du hvor mye drama det blir ut av noe slikt, når det går galt (skjer i 90% av tilfellene, uansett om det blir romanse eller ei)? La oss si det slik at det blir veldig merkelig de første par månedene, i tillegg til at vi glemmer at det kan ha vært en helvetes krangel pga dette her. Å rette opp emosjonelle skader tar evigheter, pluss at vi ikke skal glemme det obligatoriske hylekoret som alltid skal preike om hvem som holder på med hvem... JESUS!

 

Da jeg først begynte med min personlige utvikling, det varte ca. i et halvt år uten noen ekstern hjelp. Før det hadde jeg droppet de gamle "vennene" mine, og jeg har ikke snakket med dem på to år. Cluet er at jeg ikke er sur på dem, men har bare droppet dem ut av livet mitt. Siden da har min utvikling som person vært enorm, men for noen dager siden snakket jeg med en venninne av meg og hun begynner plutselig å preike om at jeg er for selvgod og at folk ikke liker det. Jeg fikk en ekkel klump i halsen, og tenkte hardt over dette. Alikkevel, så vet jeg virkelig ikke hva som er det riktige...

 

Situasjonen er slik at jeg sa at jeg kom til å få en 5'er på norsktentamen, og det fikk jeg. Siden da har disse vennene klaget på selvsikkerheten min, og konspirert sammen om at de ikke liker det hos meg. Satan heller, når jeg duger til noe så duger jeg til det. Får jeg ikke uttrykke at jeg er god? Er det feil av meg å si "Jeg skal bli psykolog, og en jævla dyktig også"?

Forstår ikke folk hvor mye jeg måtte ofre meg for å få denne selvsikkerheten, jeg ble mobbet i 5 jævla år... og jeg husker at jeg var så usikker på folk at jeg gjemte meg for disse drittungene, siden de sa de skulle banke meg. Jeg ga ikke opp da, og jeg gir ikke opp utviklingen min nå. Kjemp til den bitre slutt, og oppfyll drømmene dine for alt det de er verdt...Hva faen skjedde med empati?

 

Hva er det beste å gjøre for meg, holde meg til dem og droppe min utvikling? Late som om jeg er en annen enn den jeg er? Eller bruke hver mulighet jeg har til å forbedre min sosiale sirkel? Gi meg noen ideer, please. Huet mitt eksploderer av tenking her...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Selvtillit og skryting er to vidt forskjellig ting. En person med mye selvtillit trenger ikke skryte. Sånn sett har du kanskje ikke så god selvtillit som du later til å tro selv?

 

Tviler på at gutta her på forumet som har fin bil og leilighet skryter av det direkte. De er kanskje så smarte at de forteller en historie om leiligheten sin, men ingen som kommer med. "Du, vet du hva? Jeg har fet leilighet på aker brygge! Være med meg hjem?" :D

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf

Egoet ditt forteller deg at du ikke er fornøyd med hvordan andre folk ser deg. Dropp egoet og behold selvtilliten. Drit i tapere som ikke takler at du er fornøyd med deg selv.

Lenke til kommentar

Selvskryt skal man høre på, for det kommer fra hjertet. Sa min far en gang med glimt i øyet. Det er ikke noe i veien for å ha troen på seg selv, men hvis man må poengtere det overfor andre støtt og stadig så pleier det ikke å falle i smak. Og kanskje man heller ikke er så sikker på seg selv som man gir uttrykk for dersom man har et behov for å ytre selvsikkerheten for ofte (?)

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Anonym_*

Takker karer, dere reflekterer over mye av det jeg har tenkt på. Sånn sett, så har jeg tenkt på egoet mitt angående dette. Jeg har alltid på en måte hatt en stolthet over meg, en følelse over at jeg er mer verdt enn andre folk. Dette er til de grader feil, iom at sannheten er at det er alltid en som vil være bedre enn meg... slik er det for oss alle. Samtidig er det også en som er dårligere enn oss, og hva pleier ikke egoet mer enn å høre at du er flink til noe, bedre enn en annen person? Problemet er at dette gir en vinger, og jo lenger opp du går jo lenger er fallet ned.

 

Hva jeg gjør med disse folka som kaller seg vennene mine, og ikke kan holde på en hemmelighet om det så gjaldt livet deres vet jeg ikke. Altfor komplisert å bytte sosial sirkel på VGS, men jeg har gjort mer og mer avtaler med andre folk. Så får jeg bare ta det videre derfra...

 

wh1te og Dorian:

 

Du har et meget godt poeng der, egoet mitt liker ikke at jeg blir dømt av andre folk. Før var jeg sur på verden pga slike ting, men en må bare prøve å skjerpe seg... Før eller senere tar dette "hullet" meg igjen o.O

Hva mente du med kvalifisering Dorian? Jeg snakket om drømmen min til henne, og hvordan jeg vil bli best i det jeg går for å bli. Interessant...

 

Ikke vondt ment, men du og Dorian minner meg om et gammelt ektepar BTW. Er alltid dere to her inne:p

 

Sono Juventino:

 

Var ikke skryting, var random preik om min lengelevende drøm om å bli psykolog. Husk at jeg sa "Jeg skal bli dyktig". Kanskje jeg sku ha droppet den biten, og snakket heller om hvor tøft det blir å gjennomføre alt det arbeidet bak en slik utdannelse... Vet ærlig talt ikke.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf
Ikke vondt ment, men du og Dorian minner meg om et gammelt ektepar BTW. Er alltid dere to her inne:p

 

Vi er unge elskere og krangler konstant om hvem som er the bitch og hvem som er the butch.

Lenke til kommentar

Anonym, du har hørt om janteloven. Folk liker ikke selvgode mennesker.

 

Jeg gikk på musikklinjen og var en ganske dyktig musiker. Dette var et faktum og jeg forventet aldri noe mindre enn 6 i faget. En dag spurte noen klassekamerater om jeg var god å spille. "Ja, selvfølgelig", svarte jeg. Som om de hadde spurt om Oslo var hovedstaden i Norge. Det fikk jeg reaksjoner på. Jeg var innbilsk og oppblåst, selv om jeg ikke hadde gjort annet enn å bekrefte sannheten.

 

Det samme merket jeg med en annen musiker på året under.

Dritgod pianist! Ingen av lærerne kunne lære ham. De måtte leie inn en lærer bare for ham.

Han var god og han visste det.

 

Jeg fortalte ham en dag at han var sykt god til å bladlese (spille musikken uten å ha sett notene før). Da svarte han "Takk, jeg vet".

 

Han var god. Veldig god. Men da ordene forlot munnen hans falmet han litt i mine øyne. Det var noe som gjorde at han lyste litt mindre: Mangelen på ydmykhet.

 

Jeg ble litt skuffet over meg selv. "Wow, står janteloven også så sterkt hos meg?". Logikken hang ikke på greip. Han var dritgod. Hvorfor skulle han ikke kunne ytre det?

 

 

Det er noe med det at man ikke kan skryte av seg selv, men alle andre kan gjøre det.

Lenke til kommentar

Det er forskjell på janteloven og å reagere på at folk ikke er ydmyk. Når noen sier noe fint om deg så skal du takke dem, uansett. Dette er bare vanlig høflighet og har ingenting med å hate at andre er flinke å gjøre. Hvis jeg sier "Jeg digger antrekket ditt" så skal du ikke si "Jeg vet, det er kjempestilig sant?", du skal si takk. Easy peasy.

 

Det samme gjelder de med dårlig samvittighet, de får høre "Du ser bra ut i dag" og svarer "Nei, jeg ser helt jævlig ut". Bare si takk.

Lenke til kommentar

 

Janteloven lyder slik:

 

Du skal ikke tro at du er noe.

Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.

Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

Du skal ikke tro du vet mere enn oss.

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Du skal ikke le av oss.

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke tro at du kan lære oss noe

 

 

Janteloven er teit uansett :) Men når det er sagt er jeg enig med Dorian - man skal ikke svare arrogant, man takker. Dette er noe jeg har lært opp i gjennom årene - jeg HATER å få skryt, er noe av det aller værste jeg vet faktisk. Jeg blir flau når folk skryter av meg. Ble litt off-topic, men la gå.

Lenke til kommentar

Hey!

 

First things first:

 

Jeg har, som nevnt tidligere, brutt med min samboer. Jeg skjulte aldri at jeg holdt på med PU, men fortalte heller mye om det - prøvde å åpne øynene osv. Dette innebar også at hun kom over tråden her, og mitt nick. Siden dette er et åpent forum, og jeg fortsatt er ufattelig glad i henne samt respekterer henne, skal jeg kutte ned på aktiviteten her. Det blir nok ikke noen LR's og FR's fra meg her. Jeg kommer sikkert til å fortsette med filosofiske/psykologiske tanker og mer "uskyldig" stoff - så jeg melder meg ikke helt ut ;)

 

 

Når det kommer til janteloven så er den teit. Megateit. Men faktum er at det er en realitet innen samfunnets normer! Man ser ned på folk som ser opp på seg selv. Man skal ikke si man er god, man skal vise det.

 

Når det er sagt, så gir jeg meg en stor faen i janteloven! Jeg gir meg en like stor faen i å være politisk korrekt! I løpet av de siste årene har jeg blitt en politisk ukorrekt jævel, som sier hva han vil - når han vil det. For det er en ting dere har glemt; sier man ting med et glimt i øyet, kan du komme unna med alt. Når jeg får komplimenter har jeg en tendens til å komme med et C&F svar tilbake, eks:

 

Random: "Satan, du er flink i *insert item here*!"

Meg: "Jeg vet ;)"

 

Øynene og smilet mitt bekrefter at jeg "kødder" men kroppspråket og utstrålingen tilsier at det er sant, og at du har en skyhøy selvtillit. For å gjøre dette må du ha en "fullstendig" rolle, du bør ha den selvtilliten du sier at du har, viss ikke kommer motparten til å tvile på hele rollen din. Selvfølgelig er det noen som kommer til å mislike denne holdningen, men det er hovedsaklig pga de anser deg som en trussel/misunnelse.

 

Jeg og en kamerat har en saying: Når halve verden elsker deg, og den andre hater deg - da gjør du noe riktig!

Lenke til kommentar
Jeg har, som nevnt tidligere, brutt med min samboer. Jeg skjulte aldri at jeg holdt på med PU, men fortalte heller mye om det - prøvde å åpne øynene osv. Dette innebar også at hun kom over tråden her, og mitt nick. Siden dette er et åpent forum, og jeg fortsatt er ufattelig glad i henne samt respekterer henne, skal jeg kutte ned på aktiviteten her. Det blir nok ikke noen LR's og FR's fra meg her. Jeg kommer sikkert til å fortsette med filosofiske/psykologiske tanker og mer "uskyldig" stoff - så jeg melder meg ikke helt ut ;)
Skal du slutte med LR/FR's fordi "one of the lost ones" snoker rundt? Det er strengt tatt ikke noe hun har noe med, spessiellt ikke etter dere har brutt
Lenke til kommentar
Skal du slutte med LR/FR's fordi "one of the lost ones" snoker rundt? Det er strengt tatt ikke noe hun har noe med, spessiellt ikke etter dere har brutt

jeje, men hun er nysgjerrigheten sjøl, og da bruddet var ille nok, vil jeg spare henne for ekstra faenskap ved å lese om mine hore-tendenser..

 

Kjære eksen til Nikken: Fuck offz.

^^

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...