Gå til innhold

Hva er det Gyldne Snitt?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hei, i signaturen min finner du et fotokompendie i pdf-format, der står det hva det gyldne snitt er, og hva det ikke er. Mange som misforstår det gylne snitt, det er et bildeformat, ikke noe som har med komposisjon å gjøre.

8480319[/snapback]

Det står oppført i mattebøker i videregående, og der tar de ofte frem flere malerier/bildet og poengterer hvordan viktige objekter på bildet er plassert i det gylne snitt. Så man kan vel strengt tatt si at det har noe med komposisjon og å gjøre?

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_gylne_snitt

 

Men raskt oppsummert er det gylne snitt en "harmonisk" oppdeling av objekter/plasseringer :)

Lenke til kommentar

Personlig reagerer jeg nok også på perottols noget uforståelige omgang med begrepene.

 

Det gyldne snitt beskriver først og fremst et forholdstall, således er det da ikke direkte et "bildeformat" slik man kan tolke perttols påstand. Som nevnt av Ueland stammer dette begrepet fra matematikken og tilhørende geometri. Gammelt er det også. Bruken knyttet til f.eks billedhåndtverket kom senere og da altså som et komposisjonsverktøy.

 

Mao. vil jeg støtte opp under Ueland og si at det gyldne snitt ABSOLUTT hører til blandt verktøyenen fotografen kan bruke til komposisjon.

Endret av Svein Gunnar Kjøde
Lenke til kommentar

Det gyldne snitt innen fotografering brukes ofte når bildet harmonerer (ikke egentlig, men snittet i seg selv gir inntrykk av harmoni, hvertfall i vår kultur.). Dette gjør det fordi motivet plasseres inne i de gylne snittene. Det vanlige tror jeg er forholdet 3:5. Dersom du måler visa kortet ditt og deler langsiden på kortsiden, får du verdien 1,618...

 

Dette er et reelt tall og verdien for Det Gyldne Snitt. Eksempel på bilde hvor det gyldne snitt er brukt: http://www.home.no/jan.aarseth/komp_3.jpg (til venstre)

 

Det enkleste er å se for seg bilde i 9 deler og plassere motivet litt til siden og slik at øverste og nederste delen av motivet berører firkant 3 og 9. Knotete forklart, men jeg er trett og skal opp klokken 6 i morgen :innocent:

 

i boken mediedesign 3.0 står det forklart slik:

Den korte delen har samme forhold som den lengste delen har til hele linjen.

 

og det er riktig som han danske over skrev, det er et verktøy til komposisjon.

 

God natt! :thumbup:

Endret av CoaX-
Lenke til kommentar

Det gyldne snitt har ikke bare med malerkunst, arkitektur og fotografi å gjøre.

Ser du deg rundt ute i naturen vil du oppdage at du finner igjen de samme forhold mellom propsosjoner i de fleste skapninger. Dette er trolig grunnen til at vi oppfatter det som harmonisk.

Matematikken har sin måte å beskrive dette på, men selve forholdet er vel egentlig ikke matematisk fundert.

 

Mvh Tim Typo

Lenke til kommentar

Det gylne snitt er ganske mye.. men likevel ganske enkelt.

 

tar man en stokk og ber tilfeldige folk om å merke av hvor de ville delt den (hvor de bille lagt snittet, derav navnet) slik de synes er penest, ville det tilslutt hope seg opp merker omtrent der hvor det gylne snitt er... forholdet mellom de to delene ville vært 1:1,6ett-eller-annet.

 

 

 

og alt snakk om det gylne snitt er varianter og videre utregninger av dette

i tillegg til at det samme tallet ser ut til å dukke opp overalt i naturen

 

merkelig nok er dette det nærmeste man kommer en universalregel for "penhet"

Endret av Bucephalus
Lenke til kommentar

Et annet eksempel på det gyldne snitt i naturen er å bruke seg selv. Hvis man måler høyden sin, og deler på avstanden fra navlen og ned til bakken, vil man - om man er "riktig" proposjonert - få 1.68. Det samme hvis man tar avstanden fra navlen og ned, delt på avstanden fra navlen til isse = 1.68. Nesten litt skremmende hvor lite tilfeldig naturen er innrettet...

Lenke til kommentar
Et annet eksempel på det gyldne snitt i naturen er å bruke seg selv. Hvis man måler høyden sin, og deler på avstanden fra navlen og ned til bakken, vil man - om man er "riktig" proposjonert - få 1.68. Det samme hvis man tar avstanden fra navlen og ned, delt på avstanden fra navlen til isse = 1.68. Nesten litt skremmende hvor lite tilfeldig naturen er innrettet...

8484885[/snapback]

 

 

Det samme gjelder forholdet mellom avstanden fra skulder til fingertuppene, og avstanden fra albue til fingertuppene. Mange flere eksempler finnes, for eksempel vil forholdet mellom antall hunn-bier og antall hann-bier i en bikube alltid være tilnærmet lik phi (som er verdien for det gyldne snitt, 1.618). Solsikkefrøene i en solsikke er plassert i et spiralformet mønster, og antallet spiraler i én retning og antallet i motsatt retning vil være to Fibonacci-tall - og forholdet mellom to Fibonacci-tall er tilnærmet lik phi. Vi finner samme sammenheng i kongler og blomkål. etc etc. et av naturens mysterier :hmm:

Lenke til kommentar
Hvis man måler høyden sin, og deler på avstanden fra navlen og ned til bakken, vil man - om man er "riktig" proposjonert - få 1.68.
Det argumentet er ikke spesielt holdbart. Det er omentrent som å si at hvis du er nøyaktig 1.68 meter høy så er du 1.68 meter høy.

 

Det finnes et utall forhold som kan måles og at noen av dem tilfeldigvis ligger mellom 1.4 og 1.8 er ikke noe å bli forbauset over. Det finnes gode grunner til at forholdet ligger mellom 1 og 2 som ikke har noe med konstanten Phi å gjøre. Jeg vil oppfordre alle til å ta frem målebåndet og sjekke om deres kropp er "korrekt" eller ikke.

 

Jeg finner både e (2.72) og Pi (3.14) ved å ta forholdet mellom de rette kroppsdelene. Ved å lete lenge nok så vil jeg antakelig kunne finne hvilken som helst konstant. Det er ikke vitenskap men nummerologi.

Lenke til kommentar
Hvis man måler høyden sin, og deler på avstanden fra navlen og ned til bakken, vil man - om man er "riktig" proposjonert - få 1.68.
Det argumentet er ikke spesielt holdbart. Det er omentrent som å si at hvis du er nøyaktig 1.68 meter høy så er du 1.68 meter høy.

 

Det finnes et utall forhold som kan måles og at noen av dem tilfeldigvis ligger mellom 1.4 og 1.8 er ikke noe å bli forbauset over. Det finnes gode grunner til at forholdet ligger mellom 1 og 2 som ikke har noe med konstanten Phi å gjøre. Jeg vil oppfordre alle til å ta frem målebåndet og sjekke om deres kropp er "korrekt" eller ikke.

 

Jeg finner både e (2.72) og Pi (3.14) ved å ta forholdet mellom de rette kroppsdelene. Ved å lete lenge nok så vil jeg antakelig kunne finne hvilken som helst konstant. Det er ikke vitenskap men nummerologi.

8486012[/snapback]

 

Min innskutte setning må på ingen måte leses som et faktum, derav anførselstegnet. Det som er et faktum, dessverre uten at jeg kan bekrefte det noe mer enn at jeg både har lest det og fått det påpekt av mine gamle anatomiforelesere, er at om man tar de nevnte målene og deler på hverandre, så vil man få forholdstallet 1.618. (Altså: kroppens høyde/lengde delt på avstanden fra bakke til navle = 1.68, eller i nærheten av det) Hvis du er nøyaktig 1.68 m høy, vil det da være nærliggende å anta at du er ganske nøyaktig en meter fra gulvet og opp til navlen. Jeg har selv forsøkt dette, og funnet tallet 1.68, dog er jeg noe høyere enn 1.68 m. Det er selvfølgelig ikke å regne som en regel, bare et pussig poeng - på lik linje med at kroppshøyde og "vingespenn" for de fleste er identiske mål. (Jfr. bl. a Da Vincis velkjente anatomiske modell...)

 

EDIT: Glemte et desimal - tallet skal vel være 1.618, og ikke 1.68...

Endret av joniwes
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...