Hjelp til skalaer og "slikt"

[Mr. Bojangles]

Har spilt gitar en stund, og spiller sånn tålig greit. Det jeg derimot ikke har dreisen på er teroribiten. Derfor maser jeg litt her og satser på at en eller annen barmhjertig samaritan kna hjlpe meg.

 

* Hvordan vet jeg hvilken skala som passer hvor

* Hvordan leser jeg slike "skalabokser"? Tenker på de der du ser et utsnitt av gitarhalsen. Skal jeg spille fra mørk E uansett?

 

 

Noen gode bøker på området? Har begynte med boken "Musikklære", men datt av etter noen sider.

 

 

Takker

[chaiz]

forstår ikke helt hva du mener men skal prøve å svare

 

1. Det første du må lære deg er hvor de forskjellige tonene er, C, D, E osv.. på den måten så vet du hvor på halsen de forskjellige skalaene hører til

 

2. på de skalaboksene så er det den underste strengen som er den mørkeste.

 

 

 

------------------------------------------------------------------2---3---------

---------------------------------------------------------3---5------------------

--------------------------------------------2---4---5---------------------------

-----------------------------2---4---5------------------------------------------

---------------2---3----5-------------------------------------------------------

------3---5---------------------------------------------------------------------

 

 

slik hadde en G-dur skala sett ut i tabform hvis det var det du mente?

Ikke gi opp med "musikklære"

[jesse]

Har spilt gitar en stund, og spiller sånn tålig greit. Det jeg derimot ikke har dreisen på er teroribiten. Derfor maser jeg litt her og satser på at en eller annen barmhjertig samaritan kna hjlpe meg.

 

* Hvordan vet jeg hvilken skala som passer hvor

* Hvordan leser jeg slike "skalabokser"? Tenker på de der du ser et utsnitt av gitarhalsen. Skal jeg spille fra mørk E uansett?

 

 

Noen gode bøker på området? Har begynte med boken "Musikklære", men datt av etter noen sider.

 

 

Takker

8070704[/snapback]

 

Du spiller c-skala, men tilpass tonene til moll. Du har nå en c-moll-skala. Så kan du sammenligne med c-dur-skala. Fikser du dette trenger du ikke særlig mye teorihjelp.

[chaiz]

Du spiller c-skala, men tilpass tonene til moll. Du har nå en c-moll-skala. Så kan du sammenligne med c-dur-skala. Fikser du dette trenger du ikke særlig mye teorihjelp.

 

Dersom du ikke vet hva som kjennetegner en moll skala i forhold til en durskala så har moll-skalaen et lavt 3,6 og 7 trinn.

Endret 4. mars 2007 av chaiz

[jesse]

Du spiller c-skala, men tilpass tonene til moll. Du har nå en c-moll-skala. Så kan du sammenligne med c-dur-skala. Fikser du dette trenger du ikke særlig mye teorihjelp.

 

Dersom du ikke vet hva som kjennetegner en moll skala i forhold til en durskala så har moll-skalaen et lavt 3,6 og 7 trinn.

8073768[/snapback]

 

Jepp. Men det er min mening at det er best å ta det på øret.

[_HKH_]

Din mening er teit...

 

Å ha teorikunnskapene i orden er gull verdt.

[jesse]

Din mening er teit...

 

Å ha teorikunnskapene i orden er gull verdt.

8075814[/snapback]

 

Så sier vi det. Jeg har selv i mange år praktisert som musiker og har ikke opplevd at et trent gehør er en heftelse.

[_HKH_]

Det at det går greit for deg å kun bruke gehør betyr ikke at det er den beste måten.

Gehør er flott og ekstremt viktig men musikkteorikunnskaper er minst like viktig.

 

(nå skal det sies at teorikunnskaper er viktigere i noen sjangre enn andre, men jeg mener at ALLE musikere blir bedre med litt musikkteori i blodet)

 

Spørsmål til deg, jesse:

 

Hva legger du i å praktisere som musiker i mange år?

Hvilken sjanger?

[jesse]

Det at det går greit for deg å kun bruke gehør betyr ikke at det er den beste måten.

Gehør er flott og ekstremt viktig men musikkteorikunnskaper er minst like viktig.

 

(nå skal det sies at teorikunnskaper er viktigere i noen sjangre enn andre, men jeg mener at ALLE musikere blir bedre med litt musikkteori i blodet)

 

Spørsmål til deg, jesse:

 

Hva legger du i å praktisere som musiker i mange år?

Hvilken sjanger?

8078796[/snapback]

 

Spilt i rockeband, danseband, blueseband og mye annet. Halvproff på 90-tallet. Gitar-bass-vokal. Musikk aktivt siden 1978.

[Mr. Bojangles]

Takker for mange gode svar.

 

 

Det jeg ikke forstår helt er hvordan en skala er bygget opp, samt hvordan jeg vet at jeg skall spille en D-dur til en sang og ikke en G-moll.

 

http://www.theorylessons.com/pentpos.html

 

Når jeg spiller denne i E (slik som illustrert), da blir det jo 12 toner i hver posisjon, men trodde penta var femtoners-skala.

 

Skal alle posisjonene spilles fra mørk E.

 

 

Finnes det noen gode nettsider om emnet?

[jonnor]

Det finnes mye god teori ute på nettet, men det er ganske oppstykket ofte. Søk og du finner ganske mye. Guitar scales and application, music theory osv osv. Lenge siden jeg var noe inne i dette, men kan se etterpå om jeg finner noen gode sider.

 

Vi kan dele de normale skalaene inn i to, de som har fem toner og de som har syv. Videre deler vi de inn i dur og moll. Ser du på tonene i en vanlig skala (og ikke bare mønstrene slik det er i linken din) vil du se at etter syv noter havner du tilbake der du startet, bare en oktav høyere/lavere. Denne noten kalles tonika.

Alle skalaer av samme type følger samme mønsteret, men de kan ha ulik tonika som utgangspunkt. http://www.teoria.com/reference/scales/02.htm (her har du bilde av en dur-skala med de forskjellige intervallene). På neste side kommer moll-skalaen (med variasjoner).

Legg spesielt merke til III, V og VII (ters, dominant, septim er vel de norske betegnelsene), da dette er notene som oftes blir brukt for å bygge opp akkorder. I+III+V er en vanlig moll eller dur-akkord. Legg merke til at ved å endre III en halvtone så endrer du fra moll til dur.

 

Bittellitt teori der, er ikke sikkert det ble så veldig oversiktlig og forståelig men jeg prøvde ihvertfall. Når det gjelder dine mer konkrete spørsmål:

Hvilken skala som passer hvor kan være lett eller det kan være veldig vanskelig. Enkelte sanger går i en toneart hele veien, feks C-dur. Her vil selvfølgelig C dur passe godt, men også A-moll fordi den inneholder de samme tonene. Nå blir du kanskje litt forvirret, kan to forskjellige skalaer inneholde samme tonene? Ja, det kan de. Forskjellen ligger i hvilket fokus du har. Når man spiller en skala/toneart har man typisk mest fokus på tonika (feks stopper/starter på den, dobble/triple, repeterer e.l.). Faktisk er det ikke uvanlig å dele vår typiske dur-skala inn i 7 andre skalaer (eller modes som de ofte blir omtalt som), med forskjellige navn etter hvilket nummer fra durskalaen vi fokuserer på. Fokuserer vi på VI, har vi faktisk gått fra dur til dens naturlige moll-skala.

 

Kan se om jeg finner noe passende for å illustrere emnet når jeg kommer hjem.

[Mr. Bojangles]

Det finnes mye god teori ute på nettet, men det er ganske oppstykket ofte. Søk og du finner ganske mye. Guitar scales and application, music theory osv osv. Lenge siden jeg var noe inne i dette, men kan se etterpå om jeg finner noen gode sider.

 

Vi kan dele de normale skalaene inn i to, de som har fem toner og de som har syv. Videre deler vi de inn i dur og moll. Ser du på tonene i en vanlig skala (og ikke bare mønstrene slik det er i linken din) vil du se at etter syv noter havner du tilbake der du startet, bare en oktav høyere/lavere. Denne noten kalles tonika.

Alle skalaer av samme type følger samme mønsteret, men de kan ha ulik tonika som utgangspunkt. http://www.teoria.com/reference/scales/02.htm (her har du bilde av en dur-skala med de forskjellige intervallene). På neste side kommer moll-skalaen (med variasjoner).

Legg spesielt merke til III, V og VII (ters, dominant, septim er vel de norske betegnelsene), da dette er notene som oftes blir brukt for å bygge opp akkorder. I+III+V er en vanlig moll eller dur-akkord. Legg merke til at ved å endre III en halvtone så endrer du fra moll til dur.

 

Bittellitt teori der, er ikke sikkert det ble så veldig oversiktlig og forståelig men jeg prøvde ihvertfall. Når det gjelder dine mer konkrete spørsmål:

Hvilken skala som passer hvor kan være lett eller det kan være veldig vanskelig. Enkelte sanger går i en toneart hele veien, feks C-dur. Her vil selvfølgelig C dur passe godt, men også A-moll fordi den inneholder de samme tonene. Nå blir du kanskje litt forvirret, kan to forskjellige skalaer inneholde samme tonene? Ja, det kan de. Forskjellen ligger i hvilket fokus du har. Når man spiller en skala/toneart har man typisk mest fokus på tonika (feks stopper/starter på den, dobble/triple, repeterer e.l.). Faktisk er det ikke uvanlig å dele vår typiske dur-skala inn i 7 andre skalaer (eller modes som de ofte blir omtalt som), med forskjellige navn etter hvilket nummer fra durskalaen vi fokuserer på. Fokuserer vi på VI, har vi faktisk gått fra dur til dens naturlige moll-skala.

 

Kan se om jeg finner noe passende for å illustrere emnet når jeg kommer hjem.

8081082[/snapback]

 

 

Mange takk

[Szmekken]

Lær deg pentatonic i dur og mol, med et par modifiksjoner har du alt du trenger i den, hvertfall til å begynne med

 

Her er en pentatonic dur skala i A

 

Den er veldig grei, for du kan bare flytte den rundt på brettet, etter hvilken toneart du skal spille i.

Endret 5. mars 2007 av Jorchi

[JacobDW]

Det finnes mye god teori ute på nettet, men det er ganske oppstykket ofte. Søk og du finner ganske mye. Guitar scales and application, music theory osv osv. Lenge siden jeg var noe inne i dette, men kan se etterpå om jeg finner noen gode sider.

 

Vi kan dele de normale skalaene inn i to, de som har fem toner og de som har syv. Videre deler vi de inn i dur og moll. Ser du på tonene i en vanlig skala (og ikke bare mønstrene slik det er i linken din) vil du se at etter syv noter havner du tilbake der du startet, bare en oktav høyere/lavere. Denne noten kalles tonika.

Alle skalaer av samme type følger samme mønsteret, men de kan ha ulik tonika som utgangspunkt. http://www.teoria.com/reference/scales/02.htm (her har du bilde av en dur-skala med de forskjellige intervallene). På neste side kommer moll-skalaen (med variasjoner).

Legg spesielt merke til III, V og VII (ters, dominant, septim er vel de norske betegnelsene), da dette er notene som oftes blir brukt for å bygge opp akkorder. I+III+V er en vanlig moll eller dur-akkord. Legg merke til at ved å endre III en halvtone så endrer du fra moll til dur.

 

Bittellitt teori der, er ikke sikkert det ble så veldig oversiktlig og forståelig men jeg prøvde ihvertfall. Når det gjelder dine mer konkrete spørsmål:

Hvilken skala som passer hvor kan være lett eller det kan være veldig vanskelig. Enkelte sanger går i en toneart hele veien, feks C-dur. Her vil selvfølgelig C dur passe godt, men også A-moll fordi den inneholder de samme tonene. Nå blir du kanskje litt forvirret, kan to forskjellige skalaer inneholde samme tonene? Ja, det kan de. Forskjellen ligger i hvilket fokus du har. Når man spiller en skala/toneart har man typisk mest fokus på tonika (feks stopper/starter på den, dobble/triple, repeterer e.l.). Faktisk er det ikke uvanlig å dele vår typiske dur-skala inn i 7 andre skalaer (eller modes som de ofte blir omtalt som), med forskjellige navn etter hvilket nummer fra durskalaen vi fokuserer på. Fokuserer vi på VI, har vi faktisk gått fra dur til dens naturlige moll-skala.

 

Kan se om jeg finner noe passende for å illustrere emnet når jeg kommer hjem.

8081082[/snapback]

 

 

skal vi se om jeg ikke kan oppklare litt her. Det er litt sammenblanding av begrep her. (og sorry til trådstarter om dette blir litt tungt ) Man kan tenke melodisk eller harmonisk. Harmonisk handler om akkorder og akkordenes funksjoner, melodisk on skalaer/melodi. Dette henger selvsagt sammen.

 

Hvis vi har en låt som går i C, er C-durakkorden tonika. Videre har akkordene vi bruker i C-dur forskjellige funksjoner og navn. Gitar er litt knotete å lære seg dette på, så la oss ta piano til hjelp. Si at du spiller Lisa gikk til skolen og starter på tonen C. C D E F G G osv. Vi er nå i en C-durskala. For å finne akkordene som passer til en låt som går i C, lager man treklanger (akkorder av tre toner, gitargrep har som regel flere av de samme tonene). Vi bruker da de hvite tangentene og lager en akkord som starter på hver tone oppover.

 

Cdur: C - E - G I tonika

Dmoll: D F A II

Emoll: E G H III

Fdur: F A C IV Subdominant

Gdur: G H D V Dominant

Amoll: A C E VI

Hmoll b5: H D F VII

 

Som vi ser, er det vanlig å bruke romertall for hvilke trinn i skalaen akkordene har som starttone. E-moll er f eks en tredjetrinns akkord. Vi kan kalle førstetrinnsakkorden for tonika, fjerdetrinnsakkorden for subdominant og femtetrinnsakkorden dominant. De andre trinnene har også navn, men disse er mest i bruk innen klassisk musikk og vil kun være forvirrende i denne sammenheng, mye bedre å bruke romertall. Det er verdt å legge merke til at utrykket tonika brukes om førstetrinnsAKKORDEN, ikke første trinn i en skala som far over her skrev. Det kalles grunntonen.

 

En blues, feks bruker som regel 1. 4. og 5.-trinns akkordene, også kalt tonika, subdominant og dominant. I C blir dette C, F og G.

 

La oss så ta for oss Cdur-skalaen. Den består av sju trinn, CDEFGAH ©. Det som er verdt å merke seg, er avstanden mellom de forskjellige tonene, om det er halvtone (et bånd pågitaren) eller heltone (To halvtoner/to bånd på gitaren):

 

C heltone D heltone E halvtone F heltone G heltone A heltone H halvtone C

Dette er veldig greit å se på et piano, for da får du de svarte tangentene mellom noen av tonene i cdurskalaen. Dette mønsteret er det bare å lære seg først som sist, for det er det samme i alle durskalaer. På gitar er det bare å flytte mønsteret rundt på halsen (sikkert noen gitarister som kan komme med et tabulatur på dette), mye enklere enn på piano, der må man ta med de svarte tangentene også.

 

Apropos svarte tangenter, la oss ta for oss disse.(ikke så vesentlig for gitarister, men likevel) De har to navn, avhengig av om de er et # eller en b foran. Om det er #(kryss) eller b, avhenger av tonearten, men har i ingen reel betydning i denne sammenhengen, tonen er den samme. Si vi skal spille i D-dur. Lisa gikk til skolen er alltid et bra triks. Start på D og spille på de hvite tangentene oppover. Den tredje tonen vil være feil. Spill med den svarte tangenten til høyre for den tredje tonen(F), og det vil låte riktig. Når vi bruker tonen som er til høyre for den tonen på den hvite tangenten, setter vi et # foran og legger -iss etter navnet. Da får man Fiss. (just for the record, er det også Ciss med i D-dur, selv om den ikke er med i Lisa gikk). Altså må man bruke to kryss for å få en D-dur skala, da sier man at det er to kryss i D-dur. Når det gjelder b'er, gjelder de de tonene som er nedenfor de respektive hvite tangenter, b for E f eks.. Disse tonene får en ess-ending, så b for e blir ess, b for G blir gess osv. Antall kryss og b'er vil være forskjellige for de forskjellige dur og moll-skalaer. Her er alle tonene og hva de heter:

 

C Ciss/Dess D Diss/Ess F Fiss/gess G Giss/Ass A Aiss/B H

 

B for H burde hett Hess, men pga nazisten med samme navn, heter den B. (visstnok)

 

Vi har nå fastsatt at D-durskala består av D E Fiss G A H Ciss (D)

For å finne akkordene i d-dur, gjør vi som med c, og lager treklanger av disse tonene.

 

Ddur

Emoll

Fissmill

Gdur

Adur

Hmoll

Cissmoll b5

 

Som vi ser, er mønsteret det samme som i C-dur, dur moll moll dur dur moll mollb5

 

Litt begrepsoppklaring, ters og septim som han over snakker om, betegner avstander mellom toner.

 

C-C prim

C-D sekund

C-E Ters

C-F Kvart

C-G Kvint

C-A sekst

C-H septim

 

(med en rekke variasjoner) SOm vi ser har disse navnene Tatt utgangspunkt i latinske tallord, slik som prim(grunntone)=1, sekuns=2 osv

Disse bruker vi for å forklare et melodisk sprang, hvis du skal spille direkte fra c til g, får du et kvintsprang. Det er også vanlig å bruke disse ordene om de forskjellige tonene i akkorden, C-dur-akkord, f eks, C(prim) E (ters) G(kvint)

 

 

 

Så hvilke skalaer kan man bruke? Det er mange løsninger. Hvis en låt går i C-dur, kan man i utgangspunktet bruke en C-durskala. Får å få det til å låte bra, kan du ta utgangspunkt i grunntonen i de forskjellige akkordene, men fremdeles bruke C-durskala. Man kan også bruke pentatone skalaer (femtoneskalaer). I Cdur kan man f eks bruke C-E-F-G-A. Man hører fort om en tone ikke passer, og da kan man flytte denne opp eller ned og høre om det passer bedre.

 

Nå orker jeg ikke skrive mer, men kan ta litt mer i morra, kirketonearter f eks, modes som de også kalles.

[Mr. Bojangles]

Tusen hjertelig takk til alle!

 

 

Har lest gjennom posten, samt en gitarbok jeg har kjøpt meg og plutselig forstod jeg mye av det. Rart.