Gå til innhold

Hva skjer med de som aldri blir til?


Anbefalte innlegg

Har bygninger "sjel"? Nei.
Har mennesker, sædceller eller noen andre vesener i det hele tatt "sjel"? Nei.
Er bygninger bevisste gjenstander? Nei.

 

Hva er det å være bevisst? Sjelen er ikke nødvendigvis en "ting", men en forklaring på vår egen bevissthet.

 

Spørsmålet jeg lurer på er; hadde "jeg" blitt bevisst om det var en annen sædcelle som befruktet egget da "jeg" ble unnfanget? Eneggede tvillinger har separate bevisstheter, men er ofte sterkere knyttet telepatisk enn toeggede tvillinger eller søsken.

 

Slik kan man lure på om min bevissthet/"sjel" i utgangspunktet ligger i cellene og egget, eller om den blir produsert ut fra andre byggestener i begynnelsen av svangerskapet. Og hvis den ligger i cellene og/eller egget... ja, da blir den borte for alltid, et "intet".

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Spørsmålet jeg lurer på er; hadde "jeg" blitt bevisst om det var en annen sædcelle som befruktet egget da "jeg" ble unnfanget?

Hva tenker du på nå? Den personen som i så tilfelle hadde blitt unnfanget hadde ikke vært den samme som den du var/er nå.

 

Eneggede tvillinger har separate bevisstheter, men er ofte sterkere knyttet telepatisk enn toeggede tvillinger eller søsken.

Telepati er aldri bevist, så jeg velger å se på det du sier der som en myte.

Lenke til kommentar
Hva er det å være bevisst? Sjelen er ikke nødvendigvis en "ting", men en forklaring på vår egen bevissthet.

7721572[/snapback]

Forklaringen på vår egen bevissthet ligger begravet dypt inne i neurologiens, fysikkens og kjemiens hemmeligheter. Vi har ingenting som tyder på noe annet foreløpig.

 

Og hvordan forklarer du at en sædcelle klarer å "merke" at en annen kom "først frem" ? Det går ikke, dersom du baserer deg på virkeligheten (med fare for at jeg tar feil, men jeg tviler sterkt - utfordring: overbevis meg).

Lenke til kommentar
Jeg har faktisk hørt om en tvilling som merket at sin søster fødte et par tusen kilometer unna. :O
Jeg har hørt mye rart, men tror det ikke uten videre for det..
Telepati er aldri bevist, da det ikke finnes måleinstrumenter for det. Men har selv blitt utsatt for telepati fra min mor, noe som fungerte bra (jeg visste ikke om det på det tidspunktet, men skjønte etterpå at det var det som påvirket meg). Man har samtidig satt en tvilling i et rom, og den andre i et annet rom. Den ene fikk vist en del farger, og den andre kunne si hvilke farger.

 

Jeg er ikke den som ukritisk tror på ting som ikke kan bevises (spøkelser, UFO'er og lignende), men har som sagt opplevd telepati selv.

 

"Telepati" fungerer muligens kun på personer i nær slekt, som da har noenlunde lik "hjernerytme"? Da kommer vi tilbake til det med sjel... er bevisstheten min sterkt knyttet samme med min mor, så må bevisstheten ha oppstått etter unnfangelsen, eller så har den blitt utviklet på bakgrunn av "byggestener" både i sædcellen og i egget.

Lenke til kommentar
Man har samtidig satt en tvilling i et rom, og den andre i et annet rom. Den ene fikk vist en del farger, og den andre kunne si hvilke farger.

7723086[/snapback]

Kan du vise til en kilde angående det eksperimentet? Det er jo absolutt et gjennombrudd som må forskes mer på dersom vitenskapen har godtatt at det finnes en mulighet for at telepati fungerer.

 

Jeg tviler dog _sterkt_ på at det der faktisk fungerer.

 

Den saken angående din mor, har du mulighet og ønske om å utdype, eller er den av en for personlig karakter eller noe?

 

Det er nemlig slik at man ofte tenker tanker som man ikke går rundt og husker på etterpå.

 

Eksempel:

- Når har jeg ikke snakket med mor og far på en stund(, tenk om de har blitt rammet av en ulykke!) Jeg får ringe dem og høre hvordan det går.

- Forløp #1: Du ringer hjem og underbevisstheten din skjønner straks at alt er som normalt, og du koseprater i en halvtime før dere sier ha det.

- Forløp #2: Du ringer hjem og får vite at din far har ramlet ned fra en stige. (Ohnoes! Var det ikke det jeg tenkte!) Du forteller det til din mor at du hadde brått blitt bekymret og hun forteller deg at hun hadde tidligere på dagen tenkt at du måtte få vite om det. Flaks som du hadde så ringte du din mor før hun rakk å ringe deg. Telepati fungerer, det finnes ingen annen forklaring.... annet enn tilfeldigheter (som man legger merke til når de inntreffer og glemmer ellers).

Lenke til kommentar
Det melder seg hundrevis, hvis ikke tusenvis, av spørsmål som er umulig å besvare i kjølvannet av trådstarters spørsmål.

 

 

Et annet som faktisk kan være ganske morsomt er som følgende:

Eneggede tvillinger er jo to individer (de opplever verden utifra hvert sitt sanseapparat) som begge er et resultat av den samme spermien og den samme eggcellen. Det som gjorde at det ble to individer istedenfor ett var celledelingen som startet etter at eggcellen var befruktet. Hvis vi tenker oss at denne celledelingen ikke hadde utviklet seg slik den gjorde, men at det hadde blitt ett individ som resultat istedenfor to: Hvilken av tvillingene hadde da eksistert? Eller hadde derimot en tredje potensiell kandidat eksistert, mens hverken "Tvilling A" eller "Tvilling B" hadde eksistert?

 

Jeg er fullstendig klar over at dette er et spørmål som er nærmest umulig å svare på, men det er likevel interessant/morsomt (hvis man har en filosofisk legning). Spørsmålet som er felles for alle slike spørsmål (inkludert trådstarters og ditt) er: "Hva er det som gjør at jeg er meg, og ikke et annet tilfeldig individ?". :hmm::)

Endret av VikingF
Lenke til kommentar
(hvis man har en filosofisk legning)

7723327[/snapback]

Bare vent til du har hatt exphil, eller til du plukker opp interessen for vitenskap, så innser du at "en filosofisk legning" er en unnskyldning for å komme med masse tåpelige ideer uten rot i virkeligheten.

 

Spørsmålet som er felles for alle slike spørsmål (inkludert trådstarters og ditt) er: "Hva er det som gjør at jeg er meg, og ikke et annet tilfeldig individ?".  :hmm:  :)

7723327[/snapback]

Jeg vil stille et litt annet spørsmål først, hvordan definerer du "meg"?
Lenke til kommentar
En sædcelle er kun "blue-printene" (informasjon om genene) til konstruksjonen av et menneske. Å klassifisere sædceller som individer og spørre hva som skjer med dem som ikke blir unnfanget vil bli det samme som å spørre seg selv hva som skjer med alle bygningene som aldri blir bygd.

7720645[/snapback]

What? Det er jo ikke sammenlignbart engang. Lager man 500.000.000 blueprints til hver bygning? Nei.

Har bygninger et potiensale til å bli levende? Eh... Nei.

Har bygninger "sjel"? Nei.

7721328[/snapback]

 

Vet du hva du snakker om? Eh... Nei. En sædcelle er kun informasjon til hvordan et evt. barn skal bygges opp. Det med blueprints var kun en sammenligning. Det er også de som mener at mennesket får en sjel når de blir unnfanget eller født eller whatever. En sædcelle har 23 kromosomer, ergo er den ikke et menneske og har derfor ingen sjel. Ifølge bibelen har kun mennesker sjel.

 

Correct me if im wrong.

Lenke til kommentar

Edit: Ble krøll med quotingen, så jeg velger en alternativ metode her:

 

Zethyr skrev:

"Bare vent til du har hatt exphil, eller til du plukker opp interessen for vitenskap, så innser du at "en filosofisk legning" er en unnskyldning for å komme med masse tåpelige ideer uten rot i virkeligheten."

 

 

VikingF:

Påstår du at jeg har kommet med noen konkret idè her? Isåfall ser jeg gjerne at du peker på den, for den kom isåfall rimelig ubevisst. :)

 

Dessuten er jeg veldig fascinert av vitenskap, og leser artikler publisert i vitenskapelige databaser (f eks ACM, IEEE, Citeceer, etc) svært ofte. Interessen for vitenskap er en av flere grunner til at jeg snart har samlet sammen nok fag til en MSc-grad. Vi hadde ikke hatt noen vitenskap uten enkeltindividers interesse for undring generelt, så jeg våger meg like fullt på noen filosofiske/undrende spørsmål uten at jeg kommer med noen konkret løsning.

 

Men dette er off-topic, og har lite med dette emnet å gjøre, so let's get back to it. ;)

 

______________________________________________

 

Zethyr skrev:

"Jeg vil stille et litt annet spørsmål først, hvordan definerer du "meg"?"

 

 

VikingF:

Godt spørsmål.

 

"Meg" er et konkret individ, som ble til på et visst tidspunkt i historien og går tilbake til intet(?) på et fremtidig tidspunkt (ukjent pr idag), og som inneholder en bevissthet. "Jeg" er en "meg"s 1.person/bevissthet.

 

Antakelig ikke en god definisjon, men det får holde som et 1.utkast.

Hva er din definisjon?

Endret av VikingF
Lenke til kommentar
"Meg" er et konkret individ, som ble til på et visst tidspunkt i historien og går tilbake til intet(?) på et fremtidig tidspunkt (ukjent pr idag), og som inneholder en bevissthet. "Jeg" er en "meg"s 1.person/bevissthet.

7723476[/snapback]

Et problem man har med de spørsmålene du stiller, er at det virker som om du forutsetter at en sjel eller noe liknende har tilknytning til bevisstheten, som om det er noe mer ved oss enn de cellene vi består av.

 

Når du spør om dersom man ikke hadde fått 2 stk tvillinger, men 1 barn, og om dette da hadde vært "en tredje kandidat", forutsetter du at vi faktisk kan skille mellom forskjellige potensielle versjoner av "meg". Dette har jeg vondt for å forstå hvordan man kan gjøre.

Det er uansett den samme cellen man tar utgangspunkt i, det får holde. Om tvillinger, grunnet akkurat den cellespaltningen (og ikke miljø etc.), får annerledes personlighetstrekk enn om den ene cellespaltningen ikke fant sted er vel ganske umulig å finne ut av.

Lenke til kommentar
Hvis vi tenker oss at denne celledelingen ikke hadde utviklet seg slik den gjorde, men at det hadde blitt ett individ som resultat istedenfor to: Hvilken av tvillingene hadde da eksistert? Eller hadde derimot en tredje potensiell kandidat eksistert, mens hverken "Tvilling A" eller "Tvilling B" hadde eksistert?

Ser ikke noe problem med å ganske enkelt slå fast at det individet hadde vært annerledes enn både A og B, både mentalt og fysisk. Fysisk i den forstand at det er små forskjeller selv blant eneggede tvillinger, som må skyldes tilfeldig utvikling etter befruktningen, og mentalt i den forstand at personen vokser opp i et miljø annerledes enn det A+B ville gjort.

 

Jeg er fullstendig klar over at dette er et spørmål som er nærmest umulig å svare på, men det er likevel interessant/morsomt (hvis man har en filosofisk legning).

Umulig? Se over. ;)

 

Spørsmålet som er felles for alle slike spørsmål (inkludert trådstarters og ditt) er: "Hva er det som gjør at jeg er meg, og ikke et annet tilfeldig individ?".  :hmm:  :)

7723327[/snapback]

Hva gjør at en stein er en stein og ikke en busk? En stein er en stein, fordi den er en stein. Du er deg, fordi du ikke er noen annen. Individene formes gjennom oppveksten, slik at å ta utgangspunkt i at man "kunne vært en annen" gir ingen mening, utenom for hypotetiske diskusjoner.

Lenke til kommentar
Et problem man har med de spørsmålene du stiller, er at det virker som om du forutsetter at en sjel eller noe liknende har tilknytning til bevisstheten, som om det er noe mer ved oss enn de cellene vi består av.

 

Jeg har ikke forutsatt noe sånt. Spørsmålet "Hva gjør at jeg er meg og ikke et tilfeldig annet individ?" forutsetter kun viten om at jeg faktisk er meg, og en annen person er den andre personen. Man trenger ikke noen sjel-idè for å innse det.

 

Når du spør om dersom man ikke hadde fått 2 stk tvillinger, men 1 barn, og om dette da hadde vært "en tredje kandidat", forutsetter du at vi faktisk kan skille mellom forskjellige potensielle versjoner av "meg". Dette har jeg vondt for å forstå hvordan man kan gjøre.

 

Selvfølgelig, men dette er en hypotetisk problemstilling. Med "en tredje kandidat" mener jeg at hverken den bevisstheten som sanser verden gjennom "Tvilling A" eller den bevisstheten som sanser verden gjennom "Tvilling B", men en helt annen bevissthet alà en av dem Royo nevner i åpningsinnlegget som aldri så dagens lys. Og, for å ha oppklart det, så ser jeg på en slik som et potensielt individ, alà slik jeg var i 1980, dvs ikke-eksistent, men med mulighet for fremtidig eksistens.

 

Det er uansett den samme cellen man tar utgangspunkt i, det får holde. Om tvillinger, grunnet akkurat den cellespaltningen (og ikke miljø etc.), får annerledes personlighetstrekk enn om den ene cellespaltningen ikke fant sted er vel ganske umulig å finne ut av.

7723629[/snapback]

 

Det jeg spør om har ingenting med personlighetstrekk å gjøre. Det har med det faktum om hvilken bevissthet som evt ville eksistere hvis cellen delte seg annerledes og ble til ett individ istedenfor to.

 

 

Hva gjør at en stein er en stein og ikke en busk? En stein er en stein, fordi den er en stein. Du er deg, fordi du ikke er noen annen. Individene formes gjennom oppveksten, slik at å ta utgangspunkt i at man "kunne vært en annen" gir ingen mening, utenom for hypotetiske diskusjoner.

 

Med individ mener jeg bevissthet. Om et individ hadde vært annerledes (hatt andre personlighetstrekk), så hadde det fremdeles vært den samme bevisstheten som fra det tidspunktet hjerneaktiviteten startet. For å ta et eksempel: Dersom jeg forandrer meg i løpet av 2007, så kan vi jo ikke slå fast at "jeg ikke vil oppleve 2008, fordi det vil jo være en annen person", hvis du forstår poenget mitt..?

 

Dette er vel i utgangspunktet en hypotetisk diskusjon, synes du ikke?

 

Ser ikke noe problem med å ganske enkelt slå fast at det individet hadde vært annerledes enn både A og B, både mentalt og fysisk. Fysisk i den forstand at det er små forskjeller selv blant eneggede tvillinger, som må skyldes tilfeldig utvikling etter befruktningen, og mentalt i den forstand at personen vokser opp i et miljø annerledes enn det A+B ville gjort.

 

Som jeg skriver over her, når jeg bruker ordet "individ" så snakker jeg ikke om personlige egenskaper eller fysiske trekk, men om den mer eller mindre tilfeldige bevisstheten som jeg er. Og dermed er man tilbake til hovedspørsmålet som jeg stilte.

 

For å stille spørsmålet mitt litt annerledes: Hvis det på ett eller annet tidspunkt i fremtiden skulle oppstå et individ med akkurat de samme fysiske egenskapene som meg, hvilke egenskaper må da være på plass for at det faktisk er jeg som vil oppleve det livet? Holder det at DNAet er identisk? Må hjernestrukturen være identisk? Osv... Hvis man greier å svare på det spørsmålet, da har man evne til å svare på hovedspørsmålet mitt i min forrige post. :)

Endret av VikingF
Lenke til kommentar
For å stille spørsmålet mitt litt annerledes: Hvis det på ett eller annet tidspunkt i fremtiden skulle oppstå et individ med akkurat de samme fysiske egenskapene som meg, hvilke egenskaper må da være på plass for at det faktisk er jeg som vil oppleve det livet? Holder det at DNAet er identisk? Må hjernestrukturen være identisk? Osv... Hvis man greier å svare på det spørsmålet, da har man evne til å svare på hovedspørsmålet mitt i min forrige post.  :)

7725113[/snapback]

Legger du til grunn at "bevisstheten" er noe abstrakt som ikke kan føres tilbake til fysiske fenomener innenfor kroppen? Isåfall er vi på ville veier.

 

Hvis det av en eller annen grunn skulle oppstå et annet individ med samme DNA som deg, så vil det ikke være deg. Bevisstheten utgjøres av hjernens elektrokjemiske funksjoner, og er i kontinuerlig forandring. Det er ikke slik at man får "utdelt" en bevissthet ved unnfangelsen, som "blir med deg" resten av livet. Bevisstheten er hjerneaktivitet: Sporbart, målbart og fysisk. Det eneste som er mystisk ved det er at vi enda ikke forstår helt systematikken i hvordan hjernen faktisk fungerer.

Lenke til kommentar
Legger du til grunn at "bevisstheten" er noe abstrakt som ikke kan føres tilbake til fysiske fenomener innenfor kroppen? Isåfall er vi på ville veier.

 

Nei, det er ikke det jeg legger til grunn. Jeg skiller bare på det som konkret har med bevissthet å gjøre (generert av hjernen), og det som har med personlighet å gjøre (generert av hjernen og tildels omgivelsene). Bevisstheten ligger til bunns, mens personlighet er "stafasje" (i mangel på et bedre ord) som kan variere gjennom livet.

 

Når jeg tenker på det så kan det være at det er min definisjon av "bevissthet" som er feil, og som skaper endel misforståelser her... :hmm:

 

Hvis det av en eller annen grunn skulle oppstå et annet individ med samme DNA som deg, så vil det ikke være deg.

 

Da slår vi fast at det som gjør at jeg er meg iallefall ikke er DNA-koden.

 

Bevisstheten utgjøres av hjernens elektrokjemiske funksjoner, og er i kontinuerlig forandring. Det er ikke slik at man får "utdelt" en bevissthet ved unnfangelsen, som "blir med deg" resten av livet.

 

Så hva er det som er deg da? Dvs hva er det som gjør at du opplever verden gjennom akkurat "Killeng"s sanseapparat fra det øyeblikk du blir til og fram til det øyeblikk da du dør? Kan vi finne et godt begrep på det jeg nå snakker om? Bare for å ha klargjort det så er jeg heller ikke interessert i et metafysisk svar. Jeg spør fordi jeg føler at vi (iallefall jeg) mangler et godt begrep på det jeg er ute etter. Dvs et begrep som ikke gir oss assosiasjoner til hverken religion eller metafysikk.

 

Bevisstheten er hjerneaktivitet: Sporbart, målbart og fysisk. Det eneste som er mystisk ved det er at vi enda ikke forstår helt systematikken i hvordan hjernen faktisk fungerer.

7725691[/snapback]

 

Se kommentaren min over angående forespørsel om begrep.

Endret av VikingF
Lenke til kommentar
Legger du til grunn at "bevisstheten" er noe abstrakt som ikke kan føres tilbake til fysiske fenomener innenfor kroppen? Isåfall er vi på ville veier.

Nei, det er ikke det jeg legger til grunn. Jeg skiller bare på det som konkret har med bevissthet å gjøre (generert av hjernen), og det som har med personlighet å gjøre (generert av hjernen og tildels omgivelsene). Bevisstheten ligger til bunns, mens personlighet er "stafasje" (i mangel på et bedre ord) som kan variere gjennom livet.

Når jeg tenker på det så kan det være at det er min definisjon av "bevissthet" som er feil, og som skaper endel misforståelser her... :hmm:

Ja, en klarere definisjon på hva "bevissthet" innebærer kunne vært greit.

 

Ordboken sier følgende:

 

bevis'sthet -a el. -en

1 erkjennelse; viten (om egne forhold) i b- om mine egne mangler skal jeg være forsiktig med å kritisere andre.

2 (våken tilstand med normal) sjelsvirksomhet hjernen er setet for b-en / være ved b- / komme til b- / miste b-en / nedsatt b- i gjerningsøyeblikket

 

Det spørs litt hvilket nivå du snakker om her:

 

Innebærer "Jeg tenker, derfor er jeg" bevissthet?

 

Eller kan man si at enklere dyrearter som utelukkende styres av instinkter også er bevisste?

 

 

Hvis det av en eller annen grunn skulle oppstå et annet individ med samme DNA som deg, så vil det ikke være deg.

Da slår vi fast at det som gjør at jeg er meg iallefall ikke er DNA-koden.

Det som gjør at du er deg er både DNA-koden, all fysisk og psykisk utvikling siden unnfangelsen, alle inntrykk hjernen din har lagret, alle følelser, biokjemiske koblinger, elektrokjemiske reaksjoner, og så videre. DNA'et i "deg" forandrer seg ikke stort. Hjerneaktiviteten i "deg" forandrer seg mye i løpet av livet. Det som er "deg" forandrer seg hele tiden.

 

Bevisstheten utgjøres av hjernens elektrokjemiske funksjoner, og er i kontinuerlig forandring. Det er ikke slik at man får "utdelt" en bevissthet ved unnfangelsen, som "blir med deg" resten av livet.

Så hva er det som er deg da? Dvs hva er det som gjør at du opplever verden gjennom akkurat "Killeng"s sanseapparat fra det øyeblikk du blir til og fram til det øyeblikk da du dør? Kan vi finne et godt begrep på det jeg nå snakker om?

Hm.. du må utdype litt mer hva du tenker på. Det som "gjør" at jeg opplever verden akkurat gjennom "kLilleng"s sanseapparat er cellene i kroppen min og samspillet mellom dem.

Lenke til kommentar
Innebærer "Jeg tenker, derfor er jeg" bevissthet?

 

Det er iallefall noe i den duren jeg tenker når jeg hører ordet "bevissthet".

"1.person" er vel kanskje et begrep som kan brukes om det jeg kalte "bevissthet".

 

Eller kan man si at enklere dyrearter som utelukkende styres av instinkter også er bevisste?

 

Har ikke satt meg inn i hvordan dyrenes hjerne fungerer, men jeg vil anta at graden av bevissthet varierer fra dyr til dyr.

 

Det som gjør at du er deg er både DNA-koden, all fysisk og psykisk utvikling siden unnfangelsen, alle inntrykk hjernen din har lagret, alle følelser, biokjemiske koblinger, elektrokjemiske reaksjoner, og så videre. DNA'et i "deg" forandrer seg ikke stort. Hjerneaktiviteten i "deg" forandrer seg mye i løpet av livet. Det som er "deg" forandrer seg hele tiden.

 

Som sagt, det du snakker om her er "personligheten meg" ikke "1.personen meg". Jeg vet at jeg forandrer meg hele tiden, men det er fremdeles jeg som våkner opp som "meg" selv hver morgen, og som har levd som "meg" i snart 25 år, og som kommer til å leve som "meg" helt til det tidspunktet jeg dør. Dette er ubestridte fakta som er uavhengige av hvorvidt jeg forandrer meg i løpet av livet eller ei. Som jeg skrev i en post over her, selv om jeg forandrer meg i løpet av de neste x månedene, så er det fremdeles jeg som opplever livet mitt. Samme hvor mye jeg endrer meg, så vil jeg være min egen 1.person.

 

 

Hm.. du må utdype litt mer hva du tenker på. Det som "gjør" at jeg opplever verden akkurat gjennom "kLilleng"s sanseapparat er cellene i kroppen min og samspillet mellom dem.

7726744[/snapback]

 

Ok, skal gjøre et nytt forsøk på å forklare: Jeg (VikingF) lever et bestemt liv, dvs som VikingF. Du (Klilleng) lever også et bestemt liv, dvs som Klilleng. Hvis en eller annen tilfeldighet hadde skjedd på en annen måte på ett eller annet tidspunkt i historien i forkant av min eksistens (f eks hvis min tipp-tipp-oldefar ikke hadde møtt min tipp-tipp-oldemor), så hadde ikke jeg opplevd VikingFs liv idag. Jeg hadde muligens ikke opplevd noens liv i det hele tatt. Enig så langt? Når jeg har beskrevet dette scenarioet tidligere så har jeg fått som svar: "Ja, men da hadde du jo heller ikke visst noe om det, fordi du ikke hadde eksistert", og det er sant. Men idet jeg faktisk eksisterer i dag, så vet jeg jo (med 100% sannsynlighet) at jeg på ett eller annet tidspunkt i historien var en såkalt "potensiell fremtidig person", siden jeg faktisk ble til etterhvert. Hadde jeg ikke vært potensiell så hadde jeg aldri eksistert. Dermed så vet jeg også at en tidligere endring i verdenshistorien hadde ført til at noen annen hadde eksistert i dag, og ikke meg. Dette gjelder også deg og enhver annen som eksisterer.

Noen påstår at det kritiske punktet i "være eller ikke væren" var spermiens kamp for å møte egget, men siden vi vet at eneggede tvillinger faktisk er to individer som er resultat av èn befruktning (1 bestemt egg + 1 bestemt spermie), da kan vi også slå fast at selv om den spermien og det egget som faktisk resulterte i meg hadde blitt befruktet med hverandre, så var fremdeles ikke det en garanti for min eksistens. Det kunne like gjerne ha blitt noen annen. Og da kommer man igjen til spørsmålet som jeg stilte over her: "Hva er det som gjør at jeg sanser noe som helst i dag, og da spesielt gjennom VikingFs sanseapparat?".

 

Jeg har ingen aning om dette gjorde ting noe tydeligere, og i tilfelle ikke så har jeg vanskeligheter med å få frem poenget mitt. Det er litt strevsomt når jeg på den ene siden ikke helt vet hvilke begreper som passer inn, og på den andre siden vil gi inntrykket av at jeg ikke er ute etter noe religiøst/mystisk/metafysisk.

Endret av VikingF
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...