Gå til innhold

Minoritetspersoner som ikke snakker norsk.


Anbefalte innlegg

Jeg jobber i en elbutikk og har ofte kunder innom med minoritetsbakgrunn. De kommer gjerne som fler, gjerne hele familien, hvorav en snakker norsk og taler på vegne av andre.

 

Er ikke dette slitsomt for de som ikke kan norsk? Å ikke kunne snakke og bli forstått i et samfunn er jo helt forferdelig?! Dette er vel også en av hovedgrunnene til at arbeidsledigheten blant Norges minoritetsgrupper er såpass høy?

 

Jeg ønsker at norskkurs med eksaminering og kursbevis skulle vært pålagt ved oppholdstillatelse.

 

Hva syntes dere?

Endret av überGoliath
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er på litt tynn is her, men mener at følgende gjelder idag :

 

Innvandrere som får arbeids- og oppholdstillatelse i Norge etter 1.september 2005, må gjennomføre 300 timer norskopplæring for å kunne få bosettingstillatelse. Innvandrere som kan norsk eller samisk, kan søke fritak.

Lenke til kommentar

Ja, det er somregels barna i familien som kan norsk, fordi de går på skole og menges med norske barn. Og jeg selv at slike barn kan lære norsk utrolig fort.

Men foreldrene gidder ikke lære norsk fordi de kan bruke barna sine. Er selv kamerat med en fra kurdistan som prater norsk flytende (i alle fall nesten), og alle hans søsken prater også flytene norsk, Men foreldrene pater ikke norsk i det hele tatt, og når de går i butikken har de nødt til ha med seg en av ungene. Dette tror jeg er virkeligheten for veldig mange "minoritets familier"

Lenke til kommentar

Jepp Snobjorn, det er akkurat dette jeg sikter til når jeg har disse familiene som kunder. Det er oftest kun barna som snakker med meg. Kjedelig å drasse med seg tolk på hver eneste handletur. Skulle nesten tro at hver eneste kjøp/salg er en diplomatisk avgjørelse..

 

Men noen norske ord kan de, og det er rabatt, gratis og avslag :p

Lenke til kommentar

überGoliath: kanskje jeg og pappa har handla hos deg noen gang? :p

 

Faktisk kan mange av disse innvandrerne, inkludert pappa, lære norsk, men problemet er at de ikke gidder å lære. Pappa kan fortsatt ikke lese SMS jeg sender han, og vet heller ikke hvordan man gjør små enkle ting med en mobil, og tro det eller ei, etter 10 år i Norge. Vi bor i et norsk nabolag med veldig få innvandrere i kommunen. Det er en kunst for seg selv å ikke klare slikt i et miljø.

 

En annen grunn er nasjonalismen, innvandrere er redde for å få norske trekk, fordi de utenlandske miljøene er nasjonalistiske og det går rykter om folk for hvert små ting. Fikk en sølvarmbånd fra dama for ikke så lenge siden, og etter en uke hører jeg "Der går han homsa" .. "er han seriøst ekte homse?" .. "ja helt klart, folk har sett han og sånt". Folk vil være så kulturelle som mulig, og dette skaper et helvete for oss barna som har lyst til å integrere oss.

Lenke til kommentar
Jeg syntes det er veldig interessant med det du kommer med salah. Det er interessant å få vite hvordan "den andre" siden tolker saken.

 

Hvordan kan man være nasjonalist samtidig som å utvandre fra landet sitt egentlig? :hmm:

7505284[/snapback]

vel, det går fortsatt an..spesielt mødre er flinke til å trekke fram spørsmålet "har du tenkt å gifte deg? I såfall hvorfor ikke med ei inder?" (evt andre nasjonaliteter) :p

sad but true ^^

på den andre siden har du såklart nordmenn som sier til deg "du har bodd her i 6 år snart, så du er jo nordmann" mens du husker tilbake til hvordan faren din sier "du er inder uansett hvor mye du prøver"

Lenke til kommentar
Jeg syntes det er veldig interessant med det du kommer med salah. Det er interessant å få vite hvordan "den andre" siden tolker saken.

"Den andre" siden tolker saken helt forskjellig. Alle innvandrere tolker saken forskjellig. Noen bryr seg ikke stort om de snylter staten eller ikke, mens andre vil bidra så mye som mulig til samfunnet som en takk for oppholdstillatelsen og hjelpen de har fått fra den Norske stat.

 

Hvordan kan man være nasjonalist samtidig som å utvandre fra landet sitt egentlig? :hmm:

7505284[/snapback]

 

Under Gulf-krigen var min far (som mange andre kurdere) soldat under det amerikanske militæret. Irak laget senere en liste over antatte menn som skulle henrettes pga nettopp krigens støtte, og via FN fikk vi tilgang til Norge, siden min far lå på denne lista. Han har som mange andre innvandrere en drøm å returnere til Kurdistan, men dette har han ikke tilgang til. Med andre ord, han har ikke noe annet valg enn å bli her (en stund til ihvertfall).

Lenke til kommentar
Jeg syntes det er veldig interessant med det du kommer med salah. Det er interessant å få vite hvordan "den andre" siden tolker saken.

"Den andre" siden tolker saken helt forskjellig. Alle innvandrere tolker saken forskjellig. Noen bryr seg ikke stort om de snylter staten eller ikke, mens andre vil bidra så mye som mulig til samfunnet som en takk for oppholdstillatelsen og hjelpen de har fått fra den Norske stat.

 

Hvordan kan man være nasjonalist samtidig som å utvandre fra landet sitt egentlig? :hmm:

7505284[/snapback]

 

Under Gulf-krigen var min far (som mange andre kurdere) soldat under det amerikanske militæret. Irak laget senere en liste over antatte menn som skulle henrettes pga nettopp krigens støtte, og via FN fikk vi tilgang til Norge, siden min far lå på denne lista. Han har som mange andre innvandrere en drøm å returnere til Kurdistan, men dette har han ikke tilgang til. Med andre ord, han har ikke noe annet valg enn å bli her (en stund til ihvertfall).

7506095[/snapback]

 

Denne historien er et prakteksempel på riktig innvandringspolitikk. Faren din er en helt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...