Noen tanker rundt wow og avhengighet

[elf_man]

WarpX, Du har alt til felles med røykere som mener at det ikke er farlig å røyke fordi du kan bli truffet av en buss og drept imorgen, eller overvektige mennesker som kaller seg "livsnytere" mens de egentlig er i ferd med å ødelegge sin egen kropp ved å spise seg ihjel. Eller alkoholikere som drikker daglig men mener at de ikke har drikkeproblemer siden de sjelden "drikker seg helt full".

 

Det er veldig lett å gjennomskue når en avhengighet har tatt helt overhånd hos en person, og det eneste personen kan tenke på er å tilfredsstille avhengigheten så mye og ofte som mulig. Slike personer har argumentasjon på nivå med barnehageunger når det er snakk om deres avhengighet.

 

Det er også de WoW-addictene som mener at det er like teit å få en karriere og et vellykket liv som det er å lage en "vellykket karakter" i en "vellykket klan".

Det er omvendt proporsjonalt forresten, dess mere vellykket i dataspillet dess mindre vellykket i den virkelige verden.

Et god grunn til å søke lykken i den virkelige verden og ikke i en virtuell verden, er at dersom en slår rot i den virtuelle verden vil livet ens forfalle helt til det ikke er noe igjen - utenom den virtuelle verden. Den virtuelle verden blir ens eneste kilde til lykke.

 

Det er mange triste skjebner rundtom, men så er det kanskje også omtrent like mange dumme mennesker i omløp.

7140870[/snapback]

 

Hvorfor kan ikke folk få gjøre som de vil? Går det utover deg at noen prioriterer WoW ovenfor "real life"? Hvordan måler man livsglede egentlig? Et mer bastant innlegg skal man lete lenge etter. Du har jo svaret på alle livets spørsmål..

 

Jeg har hatt masse venner, har vært gift og vært VELDIG nærme på å bli far. Nå bor jeg alene, har ikke tatt på en jente på over to år, og koser meg glugg i hjel med WoW. Men vet du hva? Jeg satt i den situasjonen FØR jeg begynte med WoW, og jeg føler først nå at jeg lever et godt liv igjen.

 

WoW har fått meg til å legge hele ekteskapet bak meg, og funnet en ny glede i livet. Det folk må forstå er at det ikke finnes en formel for lykke. Alle er sin egen lykke's smed! Noen mennesker liker å løpe rundt i skog og mark uansett vær og vind; selv synes jeg dette er selvplageri, men jeg poster ikke på forumet her og sier: folk som løper og trener er noen forbanna idioter!

 

Nei, hold kjeft neste gang, og ikke innbill deg at alle er som deg, for det er vi nemlig ikke, og takk universet for det!

[norpheus]

Jeg var selv avhengig av WoW og det er nå ett år siden jeg slutta helt med det spillet. Jeg spilte så ofte jeg hadde mulig, skulka mye skole (selv om det skal sies at jeg gikk gjennom 3 året på vgs med bra karakterer), droppa russefeiring og fotballtreninger (spilte bare kampene). Jeg spilte sammen med et par kamerater fra starten av, da de ikke hadde verken skole eller jobb og jeg skulle holde følge med dem, ble det lite tid til annet.

 

Jeg mistet nesten kjæresten min flere ganger mens jeg spilte wow så etter at jeg flyttet inn hos svigers (midlertidig løsning) i sep i fjor, fant jeg ut at detta måtte jeg slutte med, og en mnd etter satte jeg foten ned og ga meg helt. Jeg har fortsatt abstinenser (mye fordi kameratene mine fortsatt spiller det mye). Jeg har hatt det mye morro med wow, møtt folk jeg fortsatt snakker med osv, men jeg har også mista to gode kamerater til wow.

 

Han ene sa til meg før sommern at nå hadde han slutta helt og skulle aldri begynne igjen, men etter sommeren begynte han så smått, noe som utviklet seg til fulltid gaming. Etter en mnd gikk han fra å være en sosial og kamerat til å bli en sær dust som droppet venner for WoW.

 

Jeg går nå 2.året ing datateknikk, jobber 60-110 timer mnd ved siden av og bor sammen med kjæresten min. Jeg har mange gode minner fra wow, men jeg ville aldri i verden vurdert å begynne igjen, selv om fristelsen er stor. Det livet jeg har nå er en million ganger mer verdt enn wow!

[IntelAmdAti]

elf_man, Det er ikke deg jeg retter pekefingeren på, men de som ødelegger livet sitt, fremtiden sin, med dataspill. Jeg spiller jo spillet selv..

[elf_man]

elf_man, Det er ikke deg jeg retter pekefingeren på, men de som ødelegger livet sitt, fremtiden sin, med dataspill. Jeg spiller jo spillet selv..

7141723[/snapback]

 

Ja, det er stor forskjell på bruk og misbruk. Blir litt som med disse to kinesiske foreldrene som dro på nettcafe for å spille så mye at barnet hjemme døde tilslutt. Ganske tragisk. Men dette gjelder jo også et fåtall heldigvis

[genetex]

Warpx, jeg er helt enig med deg.

 

Siden du ikke kan forandre den uendelige galaksen og redde hele verden og gjøre alt kjempe bra, siden du faktisk ikke betyr en dritt for 99.99999999999999% av verden, kan man egentlig bare kaste vekk det 1 livet man har fått tildelt, og bruke det til å bare sitte inne å spille ett spill..

 

Addict?

[IntelAmdAti]

elf_man, Akkurat Jeg syntes spillet burde få aldersgrense hevet til 18år, men det ville selvsagt ikke forandret noe ettersom hvilket som helst barn kan få spille de spill og se de filmer de ønsker uten å være begrenset av aldersgrenser. Foreldre er hjelpeløse til å beskytte sine barn utenfor hjemmet, selv inne i ens eget hjem er det vanskelig med mindre en velger å ikke ha TV eller datamaskin.

norpheus, Du gjorde det rette, med en gang du logger inn er det kanskje mange du kan misunne som har fancy utstyr, men straks du og han logger ut er det du som har mest å være glad for. Å sløve seg ned og la kroppen forfalle forran pcen er ikke et liv.

[gamer73]

Jeg har hatt masse venner, har vært gift og vært VELDIG nærme på å bli far. Nå bor jeg alene, har ikke tatt på en jente på over to år, og koser meg glugg i hjel med WoW. Men vet du hva? Jeg satt i den situasjonen FØR jeg begynte med WoW, og jeg føler først nå at jeg lever et godt liv igjen.

 

WoW har fått meg til å legge hele ekteskapet bak meg, og funnet en ny glede i livet. Det folk må forstå er at det ikke finnes en formel for lykke. Alle er sin egen lykke's smed! Noen mennesker liker å løpe rundt i skog og mark uansett vær og vind; selv synes jeg dette er selvplageri, men jeg poster ikke på forumet her og sier: folk som løper og trener er noen forbanna idioter!

 

Nei, hold kjeft neste gang, og ikke innbill deg at alle er som deg, for det er vi nemlig ikke, og takk universet for det!

 

Dette minner mye om min "historie"

 

Jeg har også vært gift, men i motsetn. til deg ble jeg også far. Jeg har mange venner, men bare noen få som jeg regner som nære venner. Jeg har ikke mistet noen venner pga av wow, men heller som en følge av at dem også har blitt gift og fått barn. dvs dem konser stort sett på familien sin. Også det at jeg nå bor og jobber i en annen by enn barndomskameratene mine, gjør at det er liksom ikke hver dag jeg kunne hengt med venner selv om jeg ikke hadde spilt wow. Jeg liker heller ikke å gå tur for mye. For dere som er yngre vil jo dette stille seg ganske så annerledes i og med at vennene deres sannsynligvis har mer tid til å henge rundt sammen liksom.

 

Når jeg har min sønn annenhver helg og en dag hver uke, så spiller jeg riktignok også wow, men stort sett kun etter han har lagt seg. Jeg har også kjæreste som jeg er med 2-3 dager i uken og da spiller jeg ikke wow i det hele tatt.

 

Men i den sinnsykt tunge stunden etter at meg og ekskona gikk hver for oss, så flyktet jeg ikke inn i wow og glemte hverdagen. Når jeg var deppa og langt nede klarte jeg ikke gjøre gøye ting som å spille wow. Da brukte jeg mine foreldre, min sønn, tildels også eksen og venner for å få meg opp å gå igjen.

 

Jeg trente 3 ganger i uken fra jeg var 16 til jeg var rundt 30, men nå er jeg 33 år og har ikke lenger det behovet av å være i toppform.

 

Jeg har aldri vært god på å bare sitte foran tv og ikke gjøre noe. Wow ble min redning fra kjedsomheten og tildels ensomheten, men kun når jeg ikke er deppa. Jeg tror jeg hadde slitt, og jeg tror enkelte sliter med å tro at wow skal hjelpe dem til å bli noe dem ikke er i real life.

Endret 25. oktober 2006 av gamer73

[MoltenCore]

Hei!

 

Jeg er helt ny bruker av denne siden men fant ut at jeg ønsket å kommentere innlegget. For det første; Utrolig bra at du postet linken til bloggen. Jeg leste den med stor interesse og som dere sikkert ser av navnet mitt er jeg en aktiv WoW spiller. Og det er sikkert mange andre som er her også. Jeg er midt i 30-årene og har spillt WoW i litt over et år. Har brukt ufattelig mye tid på det og er nå en av de mest fremtredene spillerne i min guild, som forøvrig teller ca. 220 personer. Jeg må ærlig innrømme at WoW er et utrolig avhengighetsskapende spill og de som ikke erkjenner dette, mener jeg må tenke om igjen.

 

Jeg kjenner ikke til eller har hørt om noen som har fått slike følger nevnt i bloggen, men jeg har selv vært utsatt for massiv kritikk fra noen av mine venner fordi jeg spiller så mye som jeg gjør. Men venner er der, uansett (eller så kan de ikke kalles venner etter min oppfatning). Videre; Når det gjelder min delvise avhengighet til WoW så har den etter hvert som tiden har gått gitt seg utslag i det samme man kan finne i andre ting som handler om avhengighet, f.eks. alkohollisme. Man bruker masse tid på dette, utsetter ting man egentlig burde ha gjort i RL (real life), finner på unnskyldninger for å kunne spille (f.eks. ikke bli med på kino fordi man er signet opp for et raid i WoW) og attpåtil blir det jo løgner ut av slikt. Og hvis man blir konfrontert med at man spiller mye, fornekter man at dette er tilfell, dvs. pynter på sannheten.

 

Når dette er sagt så mener jeg at jeg har kontroll likevel (selv om det i og for seg kan være selvmotsigende i forhold til hva jeg har skrevet i forrige avsnitt). Men uansett; Jeg erkjenner det faktum at WoW drar meg tilbake hver gang jeg bestemmer meg for å ha "hvite WoW-dager". Jeg har ikke noe ønske om å slutte å spille - til det er spillet for interessant og jeg har fått masse "in-game" venner og vi har det rett og slett utrolig moro.

 

Men nå er vi mennesker temmelig forskjellige, også hva gjelder muligheten for å la et spill ta fullstendig kontroll over livet vårt. Men WoW er designet slik at det ikke er mulig å vinne, du kan bare bli bedre og gå videre - og antageligvis blir det ikke bedre etter januar 2007 da Blizzard slipper en ekspansjonspakke av spillet, nemlig The Burning Crusade. Da blir det en helt ny verden å spille i, nye utfordringer ++++ De fleste jeg kjenner fra spillet har allerede forhåndsbestillt dette, noen så langt tilbake som årsskiftet 2005/2006... Sier litt...

 

Avslutningsvis vil jeg bare takke for at du la ut tråden og linken til ex-WoW'erns blogg.

 

PS!

Jeg må avslutte innlegget mitt nå, fordi Blizzard er ferdig med vedlikeholdet av serverne nå klokken 11:00 (CST) og det er dags å logge på igjen. LOL

 

D.s.

[Entity extraction]

velkommen til forumet moltencore

 

 

Tror nok de aller fleste som svarer i denne tråden har eller har hatt avhengighet til wow i en eller annen grad.

 

Leste bloggen med stor interesse, og postet den i guilden min sitt forum.

Mange skrev faktisk at bloggen fikk dem til å tenke, og det synes jeg er bra.

 

Ja, jeg er hekta på wow, og har vært det siden den dagen det kom ut. (spilte også beta)

Jeg har slutta mange ganger, satt kontoen på freeze osv. Det eneste jeg ikke har gjort er å slette noen chars, og det kommer jeg aldri til å gjøre.

 

For meg er wow er fin avveksling fra RL, en avveksling som fra tid til annen tar litt av. Heldigvis har jeg en kone som sier "kanskje på tide med en pause nå" fra tid til annen.

Jeg lytter til henne, og tar noen dager, eller til og med ukers pause.

 

I pause dagene tenker jeg fint lite på wow, litt taktikker flyter i huet, men det må være greit. Når jeg så "kommer tilbake" så er jeg utvilt og motivert.

 

Guilden min er stort sett full av modne mennesker. De fleste har kone barn osv.

De forstår at man må ta en pause, og aksepterer at et medlem gjør det.

 

Og der ligger noe av problemet i wow og end-game. Krevende guilds!

 

Hvor mange historier har jeg ikke hørt om guilds som f.eks inner sanctum, om folk som blir kicka av ymse og uforståelige grunner. Men dersom du velger å joine en "hard core" guild, så må du nesten regne med extrem avhengighet.

 

Jeg er glad jeg er i en avslappet guild, som ikke krever at vi er med i alle raids, og vi trenger ikke farme i hytt og vær. Joda, progressjon er vitkig, men det trenger ikke gå i et rasende tempo da. For tiden driver vi med Twin emps, og tar den tiden vi trenger med å trene på den fighten. De andre instances gjør vi når vi føler for det, og når det er nok folk.

 

Jeg tror jeg kommer til å gi meg med wow når burning crusade kommer ut, og det er det mange med meg som vil gjøre. Men du vet aldri

 

jepp, jeg kjeder rævva av meg fordi det er extended maintenance...hehe

 

 

 

Editert for underlige skrive feil

Endret 25. oktober 2006 av vetle

[gamer73]

Personlig kjenner jeg ingen som kommer til å slutte wow pga BC. Og ikke vet jeg om noen på serveren min som kommer til å gjøre det heller. Dem aller fleste gleder seg sykt masse. Og jeg tror wow egentlig kommer til å få flere spillere enn dem som slutter pga 'Bc

[IntelAmdAti]

Også, det er ikke Blizzard som lager et vanedannende spill egentlig, det er spillerne selv som bestemmer hvordan spillet skal være. Spillerne kan gjerne si en ting, men så lenge de viser noe annet er det dette Blizzard handler fra.

Dette betyr at så lenge spillerne viser at de ønsker å raide mange ganger i uken og bruke så mye tid som de bruker på spillet, at de syntes det er greit at det tar flere måneder med kontinuerlig spilling for å få høy rank i PvP-systemet, vil Blizzard selvsagt følge opp og imøtekomme spillerenes ønsker.

[WarpX]

Siden du ikke kan forandre den uendelige galaksen og redde hele verden og gjøre alt kjempe bra, siden du faktisk ikke betyr en dritt for 99.99999999999999% av verden, kan man egentlig bare kaste vekk det 1 livet man har fått tildelt, og bruke det til å bare sitte inne å spille ett spill..

Enig der, bortsett fra at man kaster ikke bort livet sitt, man gjør noe annet enn det som er "normalt". Man kan først begynne å snakke om å "kaste vekk" livet når det går ut over "viktige" ting, som f.eks. jobb og utdanning. Dette blir likevel ikke ille for andre enn en selv.

 

Sammenlikne livet med en maurs liv. Mauren tror at det den gjør er kjempeviktig. Likevel klarer naturen seg utmerket om man setter fyr på hele maurtua.

 

Hmm tror jeg stopper der, dette begynner å bli litt vel for filosofisk, blir bare deppa

 

Addict?

Nope. Jeg vil spille Horde, ikke Teletubbies. Dessverre er ikke kompisene mine enige. So screw it all. Kan ikke kalle meg selv aktiv lengre...

[genetex]

Enig der, bortsett fra at man kaster ikke bort livet sitt, man gjør noe annet enn det som er "normalt".

 

Ja men når du sitte der når du er 40 år og har spillt dataspill ca hele livet, ikke att dette burde vere tilfellet til noen.

 

Tenker man ikke da "jeg burde vertfall prøvd noe av det som er "normalt"?"

 

Livet ditt er kanskje ikke viktig for mange andre, men for deg er det nok det viktigste som finst, derfor, ikke waste på å bare spille spill, om du forstår hva jeg mener.

[WarpX]

Ja men når du sitte der når du er 40 år og har spillt dataspill ca hele livet, ikke att dette burde vere tilfellet til noen.

Ah da har jeg fremdeles 7 år igjen

 

Tenker man ikke da "jeg burde vertfall prøvd noe av det som er "normalt"?"

Jo kanskje. To stikkord er vel "muligheter" og "vilje".

 

Livet ditt er kanskje ikke viktig for mange andre, men for deg er det nok det viktigste som finst, derfor, ikke waste på å bare spille spill, om du forstår hva jeg mener.

Greit nok. En annen sak som forbauser meg er at de fleste mennesker tviholder på livet, uansett hvor jævlig de har det. Men når jeg tenker etter er det kanskje ikke så rart, når dette er den eneste eksistensen de/vi vet om.

[jacoP]

Jeg ser det er mange her som sliter med eller har slitet med WoW avhengighet. Da jeg spillte signet jeg meg av raids om det var IRL ting på gang. Jeg tok så og si aldri WoW foran virkeligheten hvis ikke raidet hadde bygynt alerede. Jeg var ikke i noen spillepress guild, så jeg raidet ikke hver uke, men ca 2-4 ganger i måneden. Jeg syntes det funket greit, men jeg tenkte en del på WoW. Dette funket greit, men da jeg begynte i 10ende klasse så jeg ikke noe poeng i å spille WoW fordi guilden min begynte å ta bosser i AQ40 og sette føttene sine inne i Naxxramas. Da ble jeg hengene så langt etter i guilden og det var fler og fler som ble Hardcore spillere... Jeg bestemte meg da for å slutte siden jeg ikke hadde lyst til å spille noe særlig WoW. Isteden blir det mye mer tid til musikk som jeg interreserer meg veldig for. Å spille musikk og trene har man glede av stort sett hele tiden (musikk - resten av livet)

 

Dere som spiller WoW der ute, som har lyst til å slutte. Tenk på hva dere ville gjort og allt dere hadde hatt tid til om dere ikke spillte WoW. Noen vil kanskje se på dette som tullete, men prøv å ta en pause og gjør alt dere har lyst til å se faktisk hvor mye tid dere får til andre ting! Om dere heller vil tilbake til WoW å raide flere ganger i uken har dere i hvert fall erfart mye dere går glipp av!

[DirtyBit]

Skjønner meg ikke på hvorfor folk whiner at wow har nesten ødelagt livet dems å ditt og datt... ALLE mmo er like, det er tidskrevende og det burde du kansje skjønt da du joina en guild som raider 6 ganger i uka så dere har dere selv å takke for at dere prioriterer spillet fremfor andre ting..

 

syns dere skal lukke opp øya å inse at dere må sette grenser selv å ikke bra slenge skylda over på spillet... wow blir det du vil at det skal bli, hvis du absolutt vil pve så må du inse at det krever tid..

 

Men en ting til å.. fleste av oss er datanerder vi som er de sikkelig hardcore MMO spillere, vi sitter så si hele dagen og spiller uansett..

Vi "datanerder" vet jo at det vi gjør er usunt og bla bla bla, du stikker ikke på tg å går hjem pga det er dårlig luft å utrolig støvete der og maten der er usunt ikke sant...

 

Jeg har selv drevet med data i ja... 7-8år.. jeg er nå 21år å spiller enda, og jeg stor koser meg med mmo, har spilt sikkert 6-7 forskjellige mmo.Jeg liker MMO for man må jobbe for å bli bra,og at det er et tids fordriv, syns det å spille et godt RPG spill eller MMO er bedre enn å sitte å glo på tv`n for det jo bedre å ha noe å gjøre som du interesser deg for er bedre enn å sitte å kjede seg ikke sant...

 

jeg vet at WoW og andre MMO er gir avhenginghet ,men jeg vet hvor jeg setter grenser, er man så dum å skulker jobb og skole for et spill så kan de ha seg selv å takke!