Når gråt du sist?

[andesam]

tool på quarten. marit larsen var også ganske rørende, men egentlig mest fordi det var så stemning der.

[Scortech]

Sist jeg gråt skikkelig var da jeg gikk ifra damen min...Det funket ikke mer rett og slett...Jeg taklet det fint i etter tid...trodde jeg...men jeg viste jo/merket selv at jeg savnet henne utrolig mye selv om jeg hadde gått ifra henne...Men etter en stund så merket moren min at jeg var ganske nedfor..Og jeg fortalte hun hva det var...Da kom alt ut..klarte ikke holde det inne lenger..Da gråt jeg som en drittunge..Skikkelig flaut..foran min mor...Etter det forholdet så har jeg ikke rotet meg opp i noe nytt forhold..

Endret 22. juli 2006 av Scortech

[Killerquo]

men hvorfor gråt du?

6536802[/snapback]

 

Det sier seg nesten selv

6537217[/snapback]

Nei?

[Scortech]

Sist jeg hylskrek/gråt..for å si det sånn...Da var jeg 7 år og ble påkjørt av en bil i 80kmt i 50sone..jeg flydde noen meter bakover...brakk lårbenet mitt 3 steder,knakk håndleddet..håndleddet lå omtrent helt inntil baksiden av armen min og 15-20cm fra og knuse skallen min..Og når ambulansen kom da så jeg at lårbenet mitt stod ut av låren mitt. Ambulanse personell folkene skulle slenge på meg en plast greie som de skulle tre innpå foten der lårbenet var brukket for å rett ut lårbenet..Ja jeg var bevist hele tiden..Da skrek jeg som hele fyllingsdalen hørte meg..

Endret 22. juli 2006 av Scortech

[Killerquo]

Sist jeg hylskrek/gråt..for å si det sånn...Da var jeg 7 år og ble påkjørt av en bil i 80kmt i 50sone..jeg flydde noen meter bakover...brakk lårbenet mitt 3 steder,knakk håndleddet..håndleddet lå omtrent helt inntil baksiden av armen min og 15-20cm fra og knuse skallen min..Og når ambulansen kom da så jeg at lårbenet mitt stod ut av låren mitt. Ambulanse personell folkene skulle slenge på meg en plast greie som de skulle tre innpå foten der lårbenet var brukket for å rett ut lårbenet..Ja jeg var bevist hele tiden..Da skrek jeg som hele fyllingsdalen hørte meg..

6537616[/snapback]

Hva skjedde med horesjåføren?

[Scortech]

Hva skjedde med horesjåføren?

 

Så vidt jeg vet så fikk han en liten bot..Han kom opp til meg på sykehus med en lekebil som unnskyldning..Jeg lå nesten 3måneder i strekk..

 

Etter ulykken så gikk jeg inn og ut fra sykehus,operasjon etter operasjon i 12-13år..

Endret 22. juli 2006 av Scortech

[Killerquo]

Hva skjedde med horesjåføren?

 

Så vidt jeg vet så fikk han en liten bot..Han kom opp til meg på sykehus med en lekebil som unnskyldning..Jeg lå nesten 3måneder i strekk..

 

Etter ulykken så gikk jeg inn og ut fra sykehus,operasjon etter operasjon i 12-13år..

6537639[/snapback]

Faen, hvorfor er det sånn at de som visstnok bare har gjort en lite lovbrytelse, men som ødelegger et helt liv får det så enkelt?

 

 

"Hei, jeg drepte deg nesten, her kan du få en lekebil som trøst"

[H4ngm4N]

*lang og rørende historie*

Ble faktisk litt fuktig i øyekroken av den historien.

 

Lenge siden jeg gråt skikkelig. Husker ikke helt, halvt år kanskje.

[Scortech]

"Hei, jeg drepte deg nesten, her kan du få en lekebil som trøst"

 

Ja sant...liksom..ok han drepte meg ikke så det for gå med en liten bot....

[Pasient]

Sist gang var avslutninga av 1 sesong av The O.C. Følger man godt med på det showet og er interessert i det ville jeg kalt deg følelsesmessig død hvis du ikke fikk en klump i halsen første gang du så siste episoden i sesong 1.

6530531[/snapback]

 

Slutten på sesong 1 er rett å slett hjerteskjærende

 

Kan ikke huske sist gang jeg gråt (tårer som strømmer nedover kinnet). Men jeg felte en tåre eller 5 da en kollega av meg døde. Først på minnestunden på skolen, der det ble framført en nydelig verson av "You Raise Me Up". Også under begravelsen, da dattra på sånn 5 år, sto foran graven å ikke helt skjønte hvor pappa var. Fy faen det var jævlig. Kjenner det kommer en tåre bare jeg tenker på det..

[TeggY]

Begynner å bli en stund siden jeg gråt, men felte noen tårer under Vm-finalen.. Sist jeg ordentlig gråt var vel på klasseturen i april elns..

Endret 22. juli 2006 av TeggY

[Leaf]

Under klasseturen? Ble du mobba da eller? :/

[mb_zzz]

ops, skrev til feil post!

Endret 22. juli 2006 av mb_zzz

[jojo123]

Under klasseturen? Ble du mobba da eller? :/

6537986[/snapback]

 

hvis de var i auswitch så kan der være derfor...

[Tee-Zee]

Sist gang jeg gårt var vel i oktober.. Når jeg var i Skien.

 

De som følger med på fotball skjønner kanskje hvorfor.

[reds]

Jeg gråter nå.

 

Jeg har akkurat slettet 1000+\- bilder av meg selv, familien og venner.

 

Faen.

[Grievdus]

for et teit emne o.O

[Eline]

Sist jeg virkelig gråt var vel i begravelsen til Christer. Bare stemningen der var nok. Og når alle tankene om at det kunne vært broren min, mamma, pappa eller noen andre venner var bare fæl..

 

Meg jeg gråter sjelden, veldig sjelden. Har holdt inne mange tårer, men det bare blir sånn. Jeg lider ikke akkurat noe pga. det, men det bare er sånn.

[Roiku]

Jeg kan ikke huske når siste gangen var. Ikke fordi det er så lenge siden. Tvert i mot sikkert. Har kjæreste og ellers mye som skjer i livet nå for tiden, så det er ikke så lenge mellom hver gang. Å virkelig fosse tårer er ikke så ofte, men en tåre kan komme en gang i blant når tankene flyter av sted, eller noe spesielt skjer. Jeg er vel et ganske følsomt menneske egentlig. Kan være både positivt og negativt det.

 

edit: kom nettopp på siste gangen. Uten å dra det for langt og nevne i hvilken nøyaktig sammenheng det var, så hørte jeg på et foredrag av en veldig dyktig taler med lang erfaring. Kan vel kalle han psykolog kanskje, men bare av egen erfaring. Ingvar Torvik heter han. Google og du ser hvem det er. Han kan virkelig å snakke til den indre sjelen og dra frem gamle innestengte minner og følelser. Han snakket om forholdet mellom barn og foreldre og fortrengte ting i barndommen man ikke har tilgitt sine foreldre for. Det ble vanskeligere og vanskeligere å skjule tårene, og jeg satt sammen med kjæresten min. Hun hadde ikke sine foreldre der, men mine satt lenger bake i salen. Jeg var sylta forkjølet samtidig så jeg snufsa og snørr og tårer rant. Må ha vært et tragisk syn, men tårestrømmen gikk ikke an å forhindre der jeg satt. Var våt i hele ansiktet og nedover t-skjorta og hender og ermer like våte, så det nytta ikke å tørke. Mor og far kom og satte seg rundt meg og jeg begynte å hikste skikkelig. Alle tre satt og gråt i et kvarter minst og jeg kjempet i en halvtime med å presse ut tingene jeg ville si. Til slutt klarte jeg å få snakka ut og de skjønte hva jeg snakka om og ba om tilgivelse og alt ordna seg, og forholdet vårt har blitt mye bedre og åpnere etter det. Ingvar Torvik er virkelig en vis og erfaren mann. Eneste andre tilfelle jeg kan komme på der det var så ille, eller verre, var noen ganger der det så skikkelig mørkt og grått ut for forholdet med kjæresten min. Da ropte jeg av all kraft mellom innpustene.

 

Ellers kan jeg innrømme at jeg ikke klarer å skjule tårene når jeg ser Løvenes Konge og faren til Simba dør Fra førsten gangen jeg så den filmen for 10 år siden og til nå har det aldri forandret seg. Lett å forbinde med egen familie.

Endret 22. juli 2006 av Steffenm

[Riggs]

Kan ikke huske sist gangen jeg gråt faktisk. Ikke det at jeg er noe stolt av det, men jeg husker det faktisk ikke.