Likestilling, likebehandling og offentlig ansvar.

[Dotten 2072]

En undersøkelse for å avdekke hva hw.no brukerene mener om likestilling, kvotering, likebehandling og generlt om hvordan samfunnet bør strebe etter dette.

 

Utfyllende om valgalternativene:

 

Likestilling med hjelp av offentlige lover og regulering: Dette er slik det blir håndtert idag. Man har en likestillingslov og et likestillingsombud. I tillegg lovregulerer man og innfører f.eks. kvotering for å påvirke kjønnsrepresentasjonen i ønsket retning,

 

likebehandling, med hjelp av offentlige lover og regler: Man forbyr enhver form for diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell legning, hudfarge m.m såfremt det ikke er faktiske forhold som tilsier at slikt er en egen kvalifikasjon. Man vil ikke strebe etter noen spesiell "maktbalanse" mellom kjønnene, det offentlige vil kun følge opp om noen beviselig blir diskriminert.

 

Bør tilpasses naturlig, uten innblanding av det offentlige: Dette alternativet sier vel seg selv. Offentlige blander seg ikke inn.

 

Annet: For de som ønsker fascistiske, rasistiske o.l ordninger hvor man ønsker at det offentlige skal diskriminere og sette f.eks. et kjønn som overlegent det andre.

 

 

Wikipedia sin definisjon av Likestilling og likebehandling:

 

Likestilling er den ideologiske ideen om alle skal ha lik stilling i samfunnet.

 

Likestilling er aktuelt på områdene kjønn, rase, religion og seksuell legning. Dette innebærer blant annet for kjønn at:

 

Begge kjønn skal være representert omtrent likt i alle yrker

Begge kjønn skal være representert likt i alle maktsentra som f.eks. regjering, storting, bedriftsstyrer og utvalg.

Begge kjønn skal få omtrent lik lønn for likt arbeid.

Et virkemiddel for å oppnå likestilling er kvotering. En skiller mellom radikal og moderat kvotering. Moderat kvotering innebærer at av to like kvalifiserte søkere, velger en kandidaten som representerer det underrepresenterte alternativet. Radikal kvotering innebærer at en velger en mindre kvalifisert kandidat fra det underrepresenterte alternativet fremfor den beste kandidaten uansett. Man prioriterer altså likestilling fremfor likebehandling.

 

 

Likebehandling er den ideologiske ideen om at alle, uansett kjønn, bakgrunn eller etnisitet, skal ha samme muligheter og behandles likt. Dette innebærer bla. at:

 

Det er ikke mulighet til å diskriminere personer basert på kjønn, bakgrunn eller etnisitet.

Ved ansettelser skal den kandidaten med de beste kvalifikasjonene foretrukkes, uansett kjønn, bakgrunn eller etnisitet på kandidaten.

Les også om likestilling, som i mange tilfeller kan være det stikk motsatte av likebehandling.

 

Denne undersøkelsen tar altså utganspunkt i at likestilling er den ideologiske ideen om alle skal ha lik stilling i samfunnet. Enkelte mener likestilling skal være det samme som her beskrives som likebehandling og at den likestillingen som idag praktiseres ikke egentlig er likestilling, men her har jeg i undersøkelsen tatt utganspunkt i likestilling iht hvordan den blir praktisert i realiteten.

 

Edit: Link til relaterte diskusjoner:

 

Likestilling eller likebehandling?

Likestilling eller diskriminering?

Likestilling - For menn!

Likestilling har tatt av i gal retning,DB artikkel

Edited December 26, 2005 by Dotten

[T.F.T 33]

Annet: For de som ønsker fascistiske, rasistiske o.l ordninger hvor man ønsker at det offentlige skal diskriminere og sette f.eks. et kjønn som overlegent det andre.

 

Er ikke statlig kvotering en form for fascisme da? Arrester meg om jeg tar feil, men en ting som kjennetegnet fascistiske stater var vel at eiendomsretten kun var formel, ikke reell. Det samme vil jo skje når eiendomsretten får seg en knekk her i Norge den 1. Januar.

[Dotten 2072]

Annet: For de som ønsker fascistiske, rasistiske o.l ordninger hvor man ønsker at det offentlige skal diskriminere og sette f.eks. et kjønn som overlegent det andre.

 

Er ikke statlig kvotering en form for fascisme da? Arrester meg om jeg tar feil, men en ting som kjennetegnet fascistiske stater var vel at eiendomsretten kun var formel, ikke reell. Det samme vil jo skje når eiendomsretten får seg en knekk her i Norge den 1. Januar.

5338388[/snapback]

 

Med kvotering så sier man ikke at et kjønn er det andre overlegent, man ønsker kun å gi en fordel om man tilhører den gruppen som er underrepresentert. I "annet" menes det om det offentlige skal bevisst si at f.eks. et kjønn er det andre overlegent. Eller en etnisk bakgrunn skal være en annen overlegen (som i rasisme). Du kunne hatt et vagt poeng om loven f.eks. het "det skal minst være 40% kvinner i styrer", men den heter "Hvert kjønn skal minimum ha 40% representasjon". Altså, kjønn blir kun en kvalifikasjon om enkelte statistiske faktorer spiller inn.

[Zethyr 27]

Lyst til å utdype "diskriminering" litt?

Noen kjappe spørsmål:

 

Diskriminerer jeg dersom jeg som arbeidsgiver vil trekke mine ansatte i lønn for den tiden de røyker/snur seg mot mekka ?

 

Diskriminerer jeg på bakgrunn av kjønn dersom jeg som arbeidsgiver ansetter mann fremfor kvinne dersom disse har omtrent like kvalifikasjoner, men jeg tar i betraktning av kvinnen vil ha en sjanse for å bli gravid ? (Eller tar PMS i betraktning?)

 

Diskriminerer jeg dersom jeg ansetter Ola fremfor Ali, fordi Ola snakker mer flytende norsk? Eller dersom jeg velger Ali fremfor Ola pga. at bedre engelskkunnskaper som vil passe min multinasjonale bedrift?

 

Diskriminerer jeg dersom jeg søker etter arbeidstakere som ikke røyker?

Diskriminerer jeg dersom jeg søker etter samme vilkår som over, men utelater røykenekten, for heller å forkaste røykernes søknader siden?

 

Samme som ovenfor, men dersom jeg søker etter de som sporter minst tre ganger i uka? De som hører på klassisk musikk?

Hva med å søke etter en som er "ung og dynamisk" som det heter seg?

 

Diskriminerer jeg dersom jeg ansetter en med ben fremfor en benløs person til en kontorjobb?

 

Diskriminerer jeg dersom jeg ansetter en jeg liker trynet på fremfor en jeg ikke liker trynet på, dersom han jeg ikke liker trynet på antakeligvis er ørlitt bedre kvalifisert? (ikke svar før du har tenkt to ganger; dette har også konsekvenser for arbeidsmiljøet osv.)

 

Diskriminerer jeg dersom jeg ansetter de jeg selv mener at bedriften vil nyte best av, fremfor de som på papiret har bedre kvalifikasjoner?

 

Hva med om jeg da som arbeidsgiver mener at bedriften ikke har godt av stort mer enn 10% kvinner, og dermed ansetter flest menn uansett kvalifikasjoner? I såfall forsvart med argumentet "skravlete kjerringer ødelegger arbeidsmoralen og arbeidsmiljøet" ?

 

Om jeg ansetter en storbrystet, blond kvinnelig sekretær fremfor en litt smartere men mindre attraktiv sekretær?

 

Jeg vil vite hva du mener er diskriminerende og ikke før jeg vil svare, for om jeg svarer etter Ottar's definisjoner blir svaret annerledes enn om jeg jsvarer etter DLF's definisjoner.

[FJERNET111 44]

Diskriminerer jeg dersom jeg som arbeidsgiver vil trekke mine ansatte i lønn for den tiden de røyker/snur seg mot mekka ? Nei. Enkel løsning: forby dette i arbeidstiden

 

Diskriminerer jeg på bakgrunn av kjønn dersom jeg som arbeidsgiver ansetter mann fremfor kvinne dersom disse har omtrent like kvalifikasjoner, men jeg tar i betraktning av kvinnen vil ha en sjanse for å bli gravid ? (Eller tar PMS i betraktning?) Ja. Ingen kan gjøre noe med dette, "it's a fact of life" og burde ikke ligge til grunn for jobbavslag etter min mening

 

Diskriminerer jeg dersom jeg ansetter Ola fremfor Ali, fordi Ola snakker mer flytende norsk? Eller dersom jeg velger Ali fremfor Ola pga. at bedre engelskkunnskaper som vil passe min multinasjonale bedrift? Nei

 

Diskriminerer jeg dersom jeg søker etter arbeidstakere som ikke røyker?

Diskriminerer jeg dersom jeg søker etter samme vilkår som over, men utelater røykenekten, for heller å forkaste røykernes søknader siden? Tja... forbud mot røyking i arbeidstiden kan være en del av arbeidsavtalen, så kan de som søker forholde seg til det

 

Samme som ovenfor, men dersom jeg søker etter de som sporter minst tre ganger i uka? De som hører på klassisk musikk?

Hva med å søke etter en som er "ung og dynamisk" som det heter seg? Er vel mer godtatt å søke etter en spesiell personlighetstype, men dette kan man som arbeidsgiver fint luke ut på et ev. jobbintervju

 

Diskriminerer jeg dersom jeg ansetter en med ben fremfor en benløs person til en kontorjobb? Hvis benløsheten ikke på noen måte går utover produktiviteten så ja.

 

Diskriminerer jeg dersom jeg ansetter en jeg liker trynet på fremfor en jeg ikke liker trynet på, dersom han jeg ikke liker trynet på antakeligvis er ørlitt bedre kvalifisert? (ikke svar før du har tenkt to ganger; dette har også konsekvenser for arbeidsmiljøet osv.) Kommer annpå hvor stor forskjell det er og om du setter høyt kvalifisert personell fremfor et personell som trives i hverandres selskap, vurderingssak

 

Diskriminerer jeg dersom jeg ansetter de jeg selv mener at bedriften vil nyte best av, fremfor de som på papiret har bedre kvalifikasjoner? Nei, det vil jeg ikke si. Å ansette en som du mener passer bedriftens "profil" bedre er ikke diskriminering, så lenge det ikke ligger andre og usaklige grunner bak

 

Hva med om jeg da som arbeidsgiver mener at bedriften ikke har godt av stort mer enn 10% kvinner, og dermed ansetter flest menn uansett kvalifikasjoner? I såfall forsvart med argumentet "skravlete kjerringer ødelegger arbeidsmoralen og arbeidsmiljøet" ? Ja, usaklig argument og kan på ingen måte forsvares hvis man forholder seg til virkeligheten. Ansett kvinner som ikke skravler i stedet

 

Om jeg ansetter en storbrystet, blond kvinnelig sekretær fremfor en litt smartere men mindre attraktiv sekretær? Igjen... hvor stor forskjell i kvalifikasjoner sikter du til her? Er det bare "litt" så synes jeg ikke dette er diskriminering. En sekretær er jo en person man forholder seg til daglig, så det må være en person man trives med.

 

Slik som jeg ser på diskriminering så er det når man forskjellsbehandler folk på bakgrunn av ting som ikke har noe med jobben eller jobbmiljøet å gjøre (som f.eks. du ikke ansetter en fordi han har for stor nese, er neger/same/inuitt/whatever, har langt hår osv).

 

Svarte forresten fordi jeg synes det var interessante problemstillinger heh.

[Dotten 2072]

Lyst til å utdype "diskriminering" litt?

Tja, kan utheve noe av det jeg tidligere skrev;

Man forbyr enhver form for diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell legning, hudfarge m.m såfremt det ikke er faktiske forhold som tilsier at slikt er en egen kvalifikasjon

 

Ellers stiller jeg meg bak SBS sine svar på dine spørsmål.

 

 

Men det er viktig å ha i bakhodet når offentlige skal forhindre diskriminering at det til slutt er det offentlige som definerer det som diskriminering eller ikke. Det vil altid finnes tilfeller som befinner seg i gråsoner, med alternativ to vil mye være opp til domstolene samt de som definerer loven hva utfallet blir. Så man har altid faren for at offentlige kommer frem til andre konklusjoner enn det du og jeg f.eks. kommer frem til

[Zethyr 27]

En ny tråd er opprettet for å diskutere grensetilfellene ytterligere, siden jeg fremdeles sitter igjen med spørsmål om hvordan jeg burde stille meg. Fortsett eventuell diskusjon om emnet der, så slipper Dotten ryddejobb

[McFly 65]

 

Er ikke statlig kvotering en form for fascisme da? Arrester meg om jeg tar feil, men en ting som kjennetegnet fascistiske stater var vel at eiendomsretten kun var formel, ikke reell. Det samme vil jo skje når eiendomsretten får seg en knekk her i Norge den 1. Januar.

5338388[/snapback]

 

Man kan også hevde det motsatte, nemlig at eiendomsretten i fascismen ikke er der formelt, men at den er ekstremt sterk reelt. Det var jo nettopp for å beskytte eiendomsretten at fascismen oppsto, og da særlig fascismen utenfor Tyskland. Den statlige intervensjonen i Italia, Spania og alle de andre landene var jo stort sett ting som overklassen ønsket at staten skulle regulere.

[Dotten 2072]

Selv stemte jeg "likebehandling, med hjelp av offentlige lover og regler". Å gi folk fritt spillerom, spesielt innenfor næringslivet, uten offentlig innblanding ser jeg ikke som hensiktsmessig. Sålenge reguleringer er av den art at næringsliv ikke skal være et skalkeskjul for rasisme og diskriminering. Næringslivet taper ikke på om irrasjonelle handlinger ulovliggjøres. I den forstand sørger slike lover for økt kvalitet og virksomheter med fokus på, nettopp, virksomheten og driften sådan.

[PelsJakob 242]

Det er faktisk svært skadelig dersom man skal begynne å forby gale valg. Det er nettopp retten til å gjøre gale valg frihet handler om. Alle er tross alt for retten til å gjøre riktige valg. I siste instans kommer man uansett ikke uten om at noen må avgjøre hva som er riktig og hva som er galt. Jeg er svært skeptisk til at staten skal være en slags moralsk autoritet som bestemmer hvordan folk skal leve sine liv. Da er det ikke langt til et samfunn der staten detaljregulerer hver minste lille detalj i folks liv.

[Dotten 2072]

Det er faktisk svært skadelig dersom man skal begynne å forby gale valg. Det er nettopp retten til å gjøre gale valg frihet handler om. Alle er tross alt for retten til å gjøre riktige valg. I siste instans kommer man uansett ikke uten om at noen må avgjøre hva som er riktig og hva som er galt. Jeg er svært skeptisk til at staten skal være en slags moralsk autoritet som bestemmer hvordan folk skal leve sine liv. Da er det ikke langt til et samfunn der staten detaljregulerer hver minste lille detalj i folks liv.

5355342[/snapback]

 

Selvfølgelig må man forby enkelte gale valg. Gale valg medfører gale handlinger. Om jeg tar et valg om å ta livet av en så medfører det en gal handling. Også derfor slikt er forbudt.

 

Om en butikkeier tar valget å nekte min sønn adgang fordi han er hvit i huden, så medfører det en gal handling. Eller jeg skal bli nektet en stilling fordi sjefen hater menn. Slik praksis tjener ingen.

 

Såfremt myndighetene avgjør noe som er til både næringslivets, kundenes og de ansattes beste og kun skader de som ønsker å spre f.eks. kjønnsdiskriminering rasisme, så ser jeg overhodet intet problem. Dette er ikke "detaljestyring", det er å sette klare rammevilkår som sikrer samfunnet et bedre næringsliv.

 

Myndighetene må opprette lover og regler. Å være næringsdrivende er ikke noe unntak for slike lover og regler.

 

Jeg kunne være mer åpen for slike argumenter om det bevisst skadet f.eks. næringslivet (som jeg mener kvotering kan gjøre), men ikke når det kommer til å sette krav til bedriftsledere om at det ikke er lovlig å kjønnsdiskriminere eller diskriminere på annet vis om det ikke er faktiske forhold som tilser at det er riktig.

 

Om man gjør slikt ulovlig er det kun den som har som mål å diskriminere som blir et offer. Dette sikrer et bedre næringsliv, tryggere arbeidsplasser og bedre tilbud og kvalitet til kundene. Og det beskytter folk mot å bli utsatt for irrasjonell diskriminering.

[PelsJakob 242]

Selvfølgelig må man forby enkelte gale valg. Gale valg medfører gale handlinger. Om jeg tar et valg om å ta livet av en så medfører det en gal handling. Også derfor slikt er forbudt.

Det er ikke fordi mord er galt at det er ulovlig. I så fall ville også for eksempel utroskap være ulovlig. Forskjellen på mord og utroskap, er imidlertid at førstnevnte er rettighetskrenkende, mens sistnevnte ikke er det.

 

Om en butikkeier tar valget å nekte min sønn adgang fordi han er hvit i huden, så medfører det en gal handling. Eller jeg skal bli nektet en stilling fordi sjefen hater menn. Slik praksis tjener ingen.

Isolert sett er jeg enig. Politiske spørsmål kan imidlertid ikke vurderes hver for seg. Ethvert politisk vedtak er del i en større sammenheng, og må vurderes som nettopp det. Når man forbyr diskriminering, legitimerer man inngrep i eiendomsretten dersom eieren gjør gale valg. Men så er spørsmålet: Hva er gale valg? Det må bli opp til politikerne å avgjøre. Skiftende regjeringer vil ha forskjellige syn på dette, og dermed vil en regjering som forbyr det den ikke liker avløses av en annen regjering som forbyr det den ikke liker. Det finnes alltid nye pressgrupper politikerne vil gjøre til lags så snart man har åpnet opp for denslags.

 

Jeg kunne være mer åpen for slike argumenter om det bevisst skadet f.eks. næringslivet (som jeg mener kvotering kan gjøre), men ikke når det kommer til å sette krav til bedriftsledere om at det ikke er lovlig å kjønnsdiskriminere eller diskriminere på annet vis om det ikke er faktiske forhold som tilser at det er riktig.

«Som tilsier at det er riktig» -- dette blir selvsagt opp til politikerne å avgjøre. Det er derfor dette er en prinsipielt viktig debatt, fordi den fundamentalt sett handler om hvem som skal bestemme over private bedrifter. Åpner man opp for at myndighetene kan bestemme hva som er riktige og gale valg for en bedrift, får man en utvannet eiendomsrett som ikke har noen som helst verdi. All den tid det er bedriftens eiere sine penger som står på spill, må de også ha full kontroll over hvilke valg som skal gjøres. Jo mindre kontroll eierne har over driften, jo større vil sjansen for å mislykkes være. Det påvirker også villigheten til å starte opp nye bedrifter.

[T.F.T 33]

Man kan også hevde det motsatte, nemlig at eiendomsretten i fascismen ikke er der formelt, men at den er ekstremt sterk reelt. Det var jo nettopp for å beskytte eiendomsretten at fascismen oppsto, og da særlig fascismen utenfor Tyskland. Den statlige intervensjonen i Italia, Spania og alle de andre landene var jo stort sett ting som overklassen ønsket at staten skulle regulere.

Er det så relevant hvorfor fascismen oppstod da? Jeg mener nå at det er de praktiske konsekvenser som er det viktige. Dersom fascismen oppstod for å beskytte eiendomsretten men i praksis gjorde eiendomsretten formel (røykeloven f.eks), så er det sistnevnte som forteller hva fascisme er.

[Dotten 2072]

Selvfølgelig må man forby enkelte gale valg. Gale valg medfører gale handlinger. Om jeg tar et valg om å ta livet av en så medfører det en gal handling. Også derfor slikt er forbudt.

Det er ikke fordi mord er galt at det er ulovlig. I så fall ville også for eksempel utroskap være ulovlig. Forskjellen på mord og utroskap, er imidlertid at førstnevnte er rettighetskrenkende, mens sistnevnte ikke er det.

 

Er ikke forskjell i den sammenheng jeg kommenterte dette. Begge tilfeller er resultat av gale valg.

 

Isolert sett er jeg enig. Politiske spørsmål kan imidlertid ikke vurderes hver for seg. Ethvert politisk vedtak er del i en større sammenheng, og må vurderes som nettopp det. Når man forbyr diskriminering, legitimerer man inngrep i eiendomsretten dersom eieren gjør gale valg. Men så er spørsmålet: Hva er gale valg? Det må bli opp til politikerne å avgjøre. Skiftende regjeringer vil ha forskjellige syn på dette, og dermed vil en regjering som forbyr det den ikke liker avløses av en annen regjering som forbyr det den ikke liker. Det finnes alltid nye pressgrupper politikerne vil gjøre til lags så snart man har åpnet opp for denslags.

Politikerene kun lager lovene, og det i seg selv er en møysommelig og tidkrevende affære, dette er ikke noe som skifter frem og tilbake. Lover lever lenge og det er domstolen som avgjør tolkningen og hvordan sakene skal reageres på isolert sett.

 

Jeg kunne være mer åpen for slike argumenter om det bevisst skadet f.eks. næringslivet (som jeg mener kvotering kan gjøre), men ikke når det kommer til å sette krav til bedriftsledere om at det ikke er lovlig å kjønnsdiskriminere eller diskriminere på annet vis om det ikke er faktiske forhold som tilser at det er riktig.

«Som tilsier at det er riktig» -- dette blir selvsagt opp til politikerne å avgjøre. Det er derfor dette er en prinsipielt viktig debatt, fordi den fundamentalt sett handler om hvem som skal bestemme over private bedrifter. Åpner man opp for at myndighetene kan bestemme hva som er riktige og gale valg for en bedrift, får man en utvannet eiendomsrett som ikke har noen som helst verdi. All den tid det er bedriftens eiere sine penger som står på spill, må de også ha full kontroll over hvilke valg som skal gjøres. Jo mindre kontroll eierne har over driften, jo større vil sjansen for å mislykkes være. Det påvirker også villigheten til å starte opp nye bedrifter.

5356597[/snapback]

 

Det handler om å ha et rammevilkår for bedriftene som tjener samfunnet og næringslivet. Å forby irrasjonell diskriminering skader ikke næringslivet. Jeg klarer ikke helt å fange opp argumentet ditt her, skal bedrifter være sidesatt norsk lov og offentlig regulering fordi det er deres penger? Som sagt, ingen andre enn den som ønsker å diskriminere eller spre rasisme taper på å forby slikt.

 

Om det for en næringsdrivende er viktigere å diskriminere enn å drive god næringsvirksomhet så er det til næringslivets, kundenes og samfunnet generelt sett sitt eget beste å ikke tillate slikt.

 

Du kan gjerne mene annet, men da mener du vel også at det ikke skal være ulovlig å nekte noen adgang pga hudfarge? (merk, ikke at du syntes det er greit av en næringsdrivende å gjøre slikt, men at du mener myndighetene ikke skal få lov til å straffe han).

 

Å ikke ha offentlige reguleringer vil være som å la arbeidsgiver selv bestemme hvilket sikkerhetskrav man vil ha, næringslivet selv skal bestemme hvor mye man skal tenke på miljøet osv. Historien har nå vist at det ikke fungerer.

[PelsJakob 242]

Er ikke forskjell i den sammenheng jeg kommenterte dette. Begge tilfeller er resultat av gale valg.

Poenget er at mord ikke er ulovlig i egenskap av galt valg, men i egenskap av rettighetskrenkende handling. At gale valg i seg selv ikke er ulovlig, er åpenbart, da utroskap, løgn drukkenskap og annen umoral er tillatt. Dette er ren logikk. B kan ikke være en følge av A dersom man i enkelte tilfeller har A og ikke B.

 

Politikerene kun lager lovene, og det i seg selv er en møysommelig og tidkrevende affære, dette er ikke noe som skifter frem og tilbake. Lover lever lenge og det er domstolen som avgjør tolkningen og hvordan sakene skal reageres på isolert sett.

Det er riktig nok at det vil bli domstolene som i siste instans vil avgjøre tolkningen, men jeg synes ikke det er noe bedre at dommere bestemmer hvem jeg skal ansette enn at politikere gjør det. At lover lenge er jo heller ikke akkurat positivt; på dette området er jeg tilhenger av et system der lovene automatisk går ut på dato etter 5-10 år. Det er imidlertid en annen diskusjon.

 

Lover kan uansett endre seg fort med skiftende regjeringskonstellasjoner. Det skal ikke mer enn et vedtak til. Sosialdemokratiet fungerer slik at forskjellige pressgrupper forsøker å grafse til seg mest mulig av naboens penger, og politikerne er villig til å gå langt for å tilfredsstille disse pressgruppene, fordi det er på den måten de vinner valg. Det vil alltid finnes nye grupper som ønsker spesialbeskyttelse i lovverket. Er det ikke negre, kvinner, samer eller andre selverklært svake grupper, er det menn, hvite og innfødte nordmenn som føler seg undertrykt på grunn av både det ene og det andre. Jo svakere og undertrykt man klarer å fremstå som, jo bedre er det. Det er nøkkelen til offentlige midler.

 

Det handler om å ha et rammevilkår for bedriftene som tjener samfunnet og næringslivet. Å forby irrasjonell diskriminering skader ikke næringslivet. Jeg klarer ikke helt å fange opp argumentet ditt her, skal bedrifter være sidesatt norsk lov og offentlig regulering fordi det er deres penger?

Nei, norsk lov skal endres slik at den ikke gir myndighetene rett til å gripe inn i private bedrifters avgjørelser. Hvorvidt noe skader næringslivet eller ikke, er fullstendig irrelevant, fordi poenget nettopp er at det er næringslivet selv som skal avgjøre hva som skader det. Det er deres penger som står på spill, og da bør det være deres avgjørelse hvilke kriterier som skal gjelde ved ansettelser.

 

Som sagt, ingen andre enn den som ønsker å diskriminere eller spre rasisme taper på å forby slikt.

Dette har jeg allerede sagt at jeg er enig i -- isolert sett. I et større perspektiv åpner det opp for detaljregulering av næringslivet, og derfor er det prinsipielt galt.

 

Du kan gjerne mene annet, men da mener du vel også at det ikke skal være ulovlig å nekte noen adgang pga hudfarge? (merk, ikke at du syntes det er greit av en næringsdrivende å gjøre slikt, men at du mener myndighetene ikke skal få lov til å straffe han).

Det spørs hvem som nekter vedkommende adgang. Mange næringsinstitusjoner er per definisjon åpne for offentligheten, og i slike tilfeller vil eierne vanskelig kunne nekte noen å gjøre entré. Her er det mange gråsonetilfeller, og jeg har personlig ingen bastante meninger på dette området. Arbeidsplasser er imidlertid et helt annet tema, i og med at det her i utgangspunktet er slik at det er et begrenset antall mennesker som får en jobb. I dette tilfellet mener jeg at det er helt legitimt -- juridisk, ikke moralsk -- å ansette for eksempel hvite istedenfor negre dersom man mener at det er en kvalifikasjon.

 

Å ikke ha offentlige reguleringer vil være som å la arbeidsgiver selv bestemme hvilket sikkerhetskrav man vil ha, næringslivet selv skal bestemme hvor mye man skal tenke på miljøet osv. Historien har nå vist at det ikke fungerer.

5372711[/snapback]

Mitt inntrykk er at rike land med begrensede reguleringer på dette området også er blant de land som har de tryggeste arbeidsplassene. Når det gjelder miljø, er jeg ikke motstander av offentlige inngrep på dette området dersom det ikke kan løses på andre måter. Dersom global oppvarming hadde vært tilfellet, ville det kunne være legitimt å innføre begrensninger på utslipp. Primært er jeg imidlertid av det syn at den beste løsningen på miljøproblemer er å skape et marked for å være miljøvennlig ved å legge til rette for privat eiendomsrett over ressurser.