Hvordan virker en Filmskanner?

[Sissel B]

Jeg har et Fuji S5500 digitalkamera og vurderer etterhvert å oppgradere til et speilrefleks kamera. Mest sannsynlig et DSLR. Men i den forbindelse har jeg også lest litt om analoge speilreflekskameraer. Ser jo at disse kan gi god kvalitet til en rimeligere penge. Så leste jeg at det finnes skannere som skanner negativer. Hvordan fungerer disse? Må man uansett innom en fotoforhandler for framkalling?

[finfyr]

Heisann! Ja, du må uansett framkalle filmene. Dette gjøres ganske billig. Så må du skanne bildene, og sannsynligvis etterbehandle litt for bra resultat. Jeg hadde et analogt speilrefleks, kjøpe meg en filmskanner og tok fatt på jobben. Giddet ikke lengre, så nå har jeg kjøpt meg dslr. Men om du har en del bilder du vil skanne inn, så er et jo en mulighet å kjøpe brukt, skanne og selge...

[Sissel B]

Framkaller du bare til slike negativer altså? Hva koster det da? Så du syntes det var veldig tungvint? Analogt speilrefleks er jo ganske mye billigere enn Digitalt. Men hvis dette er en veldig tungvint løsning, så er det vel lurer å gå for DSLR. Blir en stund til enda allikevel, og da synker vel sikkert prisene enda mer på den tiden

[Kjetil-H]

Jeg har et Fuji S5500 digitalkamera og vurderer etterhvert å oppgradere til et speilrefleks kamera. Mest sannsynlig et DSLR. Men i den forbindelse har jeg også lest litt om analoge speilreflekskameraer. Ser jo at disse kan gi god kvalitet til en rimeligere penge. Så leste jeg at det finnes skannere som skanner negativer. Hvordan fungerer disse? Må man uansett innom en fotoforhandler for framkalling?

5089790[/snapback]

 

Jeg gjør dette.

Det er ikke billig.

Gode analoge speilreflekser er billige i innkjøp (priser fra 1000,- og opp etter hva man vil ha), men hvis man tar med filmkostnader og fremkalling i tillegg til en skanner (en KM Dual Scan IV til omtrent 3000,- klarer seg fint hvis du skanner negativene når du får dem fra lab-en og gir deg billedfiler på 14MP i beste oppløsning), blir det fort like billig å kjøpe en billig dSLR om du har evne til å se noen måneder frem i tid.

 

En rull Velvia 100F 36eksp koster meg f.eks 120kr i Norge. En får lavere priser hvis en finner pakker med kort utgangsdato, kjøper flere sammen eller får istand en avtale med forhandler, men det er fortsatt ikke rimelig. Det er også en av de dyreste filmene på markedet, men til gjengjeld er detaljgjengivelsen meget høy.

For fremkalling tar lab-en 50kr, noe som gjør at prisen pr. eksponering blir nærmere 5kr. Billigere filmer får du kanskje for ned mot 30-40 kr, og da blir prisen pr. eksponering ned mot 2,50kr.

 

Grunnen til at jeg sier dette er ikke for å fraråde deg å begynne å bruke film, men bare for å gjøre deg kjent med de kontinuerlige kostnadene. Har du budsjett til det, vil kostnaden (og den begrensede mengden eksponeringer pr. film) kanskje bare gjøre at du tenker mer over innstillinger og komposisjon og dermed tar mer gjennomtenkte bilder enn hvis du hadde klikket ivei med dSLR med stort minnekort. Har du ikke budsjett nok, vil du kanskje kvie deg for å eksperimentere i det hele tatt, og da kan prosjektet bli svært ulønnsomt.

Jeg føler jeg har lært utrolig mye.

 

OffTopic:

I tillegg kan filmmediet tilby mange interessante muligheter ved at gammelt men utmerket filmutstyr (Leica-kopier (rammesøkerkamera), eldre mellomformatkamera, forskjellige panoramahus etc.) går svært billig på bruktmarked som ebay og foto.no. Dette gir deg mulighet til å utvide horisonten ytterligere, og kanskje oppdage ting du aldri hadde kunnet gjøre med en digital speilrefleks.

 

Tilbake til emnet :

Filmskanneren skiller seg fra vanlige flatbedskannere ved å ha skannerhode og optikk tilpasset filmruten og ved å være bakgrunnsbelyst (siden du skanner et transparent media istedenfor overflaten til en utstkrift). Du monterer enten hele den fremkalte filmen i en spole eller som striper på fire billedruter i en holder (avhengig av hvilken skannermodell du bruker) og starter så skanningen. Resultatet på den skanneren jeg bruker er 16bit TIF-filer på ~90MB eller ~30MB (14 megapixler) avhengig av om jeg bruker farge- eller sorthvitfilm. (Grunnen til at jeg velger høyeste oppløsning og bit-dybde, er selvsagt at jeg vil slippe å skanne om igjen om bilde skulle bli brukt til noe annet enn 10x15-utskrifter eller webpublisering, samt at backup på DVD-R er forholdsvis billig). All etterprosessering av TIF-filene er forholdsvis tungt pga filstørrelsen, slik at jeg gjør alle endringer som drar fordel av 16bit fargedybde (fargekorrigering, curves etc) først, og lagrer jobbene i resizede PSD-filer for senere behandling.

Fargekorrigering krever litt mer tenking og kornene er større ved bruk av rask film enn støyen er i en god speilrefleks, men bildene har til gjengjeld mer sjel (vil de fleste som tenker gjennom det si, iallefall).

 

Dette var bare litt tankegods fra meg. Jeg har brukt mitt Maxxum 7 siden ifjor høst, og en Leica II-kopi siden i sommer. Håper å kjøpe annengenerasjon Dynax 7D rundt neste sommer, men filmapparatet kommer godt med som reservehus og Leica II-kopien er en helt egen verden (GOD manuell fokus, stille lukker, batteriløs).

En dSLR er en mye mer praktisk løsning, men film har gitt meg noen erfaringer jeg helst ikke ville ha vært foruten.

 

Mvh

Kjetil

Endret 1. november 2005 av rotekaizer

[Sissel B]

Takk for veldig utfyllende svar .

Det ser ut som om det vil balle seg på med en del kostnader ved kjøp av et analogt kamera ja. Fordelen er jo at det ikke blir en så stor utgift til å begynne med, og at filmkostnader og fremkalling jo vil bli fordelt utover i tid. Bakdelen at jeg er blitt såpass vant til digitale kameraer, og dermed har blitt vant til å ta veldig mange bilder av enhver hendelse.(Tror jeg har tatt ca 3000 bilder siden jeg kjøpte Fuji S5500 i midten av august.Hadde ikke akkurrat blitt billig å fremkalle så mye bilder) Og så er man jo blitt vant til å se på bildene like etterpå i LCD-skjermen og slette de bildene som man ser er helt håpløse. Attpåtil bruker jeg mest skjermen som søker, og dette går jo heller ikke på et slikt kamera. (Heller ikke på DSLR har jeg fostått).

Dessuten har jo Fuji S5500 mange manuelle muligheter, slik at det er et fint kamera å øve seg på inntil man får råd til et DSLR. Og det trengs nok en stund framover, før jeg skal kjøpe meg DSLR, for det er en del fotografi teori og praksis som ikke sitter helt enda.(Selv om jeg har skummet igjen to fotobøker allerede :"Slik blir du en kreativ fotograf" av Jon Hedgecoe og "National Geograpphics Fotoguide" Alt er så nytt for meg enda, at ting går litt lett i surr )

[Kjetil-H]

Bare hyggelig!

 

Jeg tenkte også helt likt, da jeg så at gateprisen til 7D havnet rett rundt 15.000,- for huset alene. I tillegg tenkte jeg at det ville være litt kjedelig å sitte der med 7D og en 50mm F1.7, tom bankkonto og null erfaring med speilrefleks, og så for meg at det var lurere å fordele optikkostnadene og læringskurven utover tiden jeg ville klare meg med den analoge 7-en (som er det samme huset med analog innmat).

Begge deler har fungert som planlagt, og jeg kommer snart til å begynne å spare til 7Di (og kanskje selge unna mindre brukte linser) for å kunne være klar når den blir fast inventar i butikkene.

 

Når det gjelds teknisk kamerateori har jeg vel lært mest av Leica II-kopien. På den stiller en ganske enkelt blenderåpning fysisk på linsa, lukkertid med et hjul på kameraet og fokuserer med rammesøkeren. Filmen trekkes frem og lukkeren trekkes opp med samme hjul mellom hvert bilde. Annet av innstillinger finnes ikke, (det er hjul for tilbakespoling av film) og lysmåler kan man i beste fall kjøpe utenom. Med enkle regler for eksponering i hodet (en forenklet versjon av Sunny-16 prinsippet), har jeg kommet forholdsvis langt, selv om det var skummelt første gang. Nå kan jeg eksponere forholdsvis presist ut ifra å bedømme lyskilden selv.

 

Hvis en bruker en kjent lukkertid (jeg valgte 1/250sek) og filmhastighet (valgte ISO 400), kan en enkelt justere eksponeringen fra fullt sollys (blender f22) via åpen skygge (f11) til tunge skyer/innendørs belysning (f5.6). Sorthvit negativ film har ganske god toleranse for eksponeringsfeil og en får fort en god følelse med hva som tåles av slark.

 

 

 

 

Ellers takk for praten

 

Mvh

Kjetil

Endret 1. november 2005 av rotekaizer

[Teleskopos]

Jeg har et Fuji S5500 digitalkamera og vurderer etterhvert å oppgradere til et speilrefleks kamera. Mest sannsynlig et DSLR. Men i den forbindelse har jeg også lest litt om analoge speilreflekskameraer. Ser jo at disse kan gi god kvalitet til en rimeligere penge. Så leste jeg at det finnes skannere som skanner negativer. Hvordan fungerer disse? Må man uansett innom en fotoforhandler for framkalling?

5089790[/snapback]

 

Jeg ser du har fått mange gode svar allerede, og Rotekaizer har sagt en god del om kostnader. Likevel vil jeg si at det er fullt mulig å bruke film, og basere seg på å skanne filmen. Med en dedikert filmskanner vil du få utmerkede resultater. Du må ikke finne på å bruke en planskanner med film-mulighet til å skanne film, og hvorfor ser du i denne testen:

 

http://www.akam.no/test/skanner/digitalise...e_skanner/12881

 

Hva som avgjør om filmbruk er hensiktsmessig, er hvor mange bilder du har tenkt å ta. Hvis du skal fotografere svært mye, blir det fort mye penger til film og fremkalling. Selv gjør jeg begge deler, dvs. jeg bruker både film og digitalt speilreflekskamera.

 

Med film og filmskanner blir resultatene slik, og jeg klager ikke:

 

http://www.coldsiberia.org/filmscan/sunflo...LS-5000_800.jpg

 

http://www.coldsiberia.org/vrmland6/aarjae...d_volvo_800.jpg

 

http://www.coldsiberia.org/vrmland6/aarjae...n_ls-50_800.jpg

 

http://www.coldsiberia.org/vrmland6/aarjae...lighter_700.jpg

 

http://www.coldsiberia.org/vrmland/tvaerda..._usm_800_al.jpg

 

http://www.coldsiberia.org/south/z_o_900.jpg

 

Alt dette var Superia 200 negativfilm.

 

Et annet moment som kommer inn, er at hvis man skal ha et digitalkamera med samme mekaniske kvalitet som filmbaserte, koster de mer i innkjøp. Et digitalt speilrefleks til 5-7000 har omtrent samme byggekvalitet som et filmbasert til 2-3000. Når du kan få pent brukte filmbaserte speilreflekser av høy klasse til 5000 og under, får du et solid og godt verktøy som du vil trives med om du har sansen for kvalitet.

 

Filmen vil nok overleve i fremtidens fotografi, om enn som en nisje.

[Teleskopos]

En dSLR er en mye mer praktisk løsning, men film har gitt meg noen erfaringer jeg helst ikke ville ha vært foruten.

 

Vi bør ikke overdrive utfordringene med film og filmskanning heller. Selv vil jeg si at hvis man skal ha hele potensialet ut fra sitt digitale speilreflekskamera, må man arbeide mye med råfiler og legge vekt på nøye justering av disse. Dette er nærmest en hel vitenskap i seg selv, og er absolutt ikke noe enklere enn filmskanning. Et annet forhold er at konverteringsprogramvaren bare går under Windows og i beste fall Mac.

 

Selv har jeg en Nikon LS-5000 skanner, og jeg bruker Linux så mye som jeg kan pga. produktaktiveringen i Windows, som jeg ikke ønsker å godta pga. at produktaktivering medfører at programmet ikke kan installeres uavhengig av programvareprodusenten. Dette er helt uakseptabelt av datasikkerhetshensyn. Jeg har Windows 2000 for digitalkamerafilene, men Microsofts generelle programvarepolitikk gjør det stadig mer fristende å bruke Linux til flere og flere oppgaver.

 

Som skannerprogramvare kan anbefales Ed Hamrick's VueScan. VueScan koster rundt 600 kroner fra http://www.hamrick.com, og finnes både i Linux- Windows- og Mac-versjoner. Da kan skanne inn film, og få filer i alt fra 8-bits .jpg til 16-bits TIFF alt etter som du ønsker. VueScan gjør det forresten også mulig å konvertere råfiler fra 185 forskjellige digitale kameraer (November 2005), men dette har jeg ikke prøvd i særlig grad ennå.

Endret 29. november 2005 av Teleskopos