Gå til innhold

Hvordan er dette mulig


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Når du stirrer på et gitt punkt, blir det rundt punktet uklart. Hvis du går inn i et mørkt rom, tenner et svakt lys som du plasserer bak deg, og stirrer inn i et speil rett i dine egne øyner, så vil du se at ansiktet gradvis forsvinner. Hvis du ikke beveger på øynene eller blunker, blir alt sort til slutt. Sidesynet ditt har ingenting å konsentrere seg om, og detaljene rundt punktet du ser på vil gradvis forsvinne. Det samme skjer med bildet du har der, og den grønne prikken forsvinner ikke fordi den er i bevegelse. Bevegelsen blir registrert, og den grønne prikken blir eneste detalj som hjernen ikke ignorerer. Dermed skapes illusjonen hvor de andre prikkene tilsynelatende forsvinner. "Anti-Farger" hørtes noe supsekt ut, spør du meg.

Lenke til kommentar

Tøff animasjon :)

 

Det med anti-farger er ikke så suspekt - hjernen prøver alltid å forrutberegne hva som kommer til å skje 0.1 sekund før du faktisk ser det (men slik at det er synkronisert med det som faktisk skjer), pga. at øynene har litt langsom reaksjonstid. Noen ganger regner den feil, spesiellt på detaljer som farger etc. (bevegelser ol. tolkes i en annen, raskere del av hjernen - det er viktigere å oppfatte at noe stort med fire utstrakte poter kommer byksende mot deg fra oppe i treet, enn at det har gule og svarte striper...)

Lenke til kommentar

Dette skjer fordi øyet er mer opptatt av kontraster i farger enn bakgrunnsbelysning. Når man stirrer på sentrum over en stund, så oppfatter øyene etter hvert prikkene som en del av den lokale bakgrunnsbelysningen.

 

Det finnes mange optiske illusjoner som bruker denne effekten. Den vanligste og enkleste er at man ser på en farget figur en stund, så ser man på en vegg, og derser man figuren i den komplementære fargen. For eksempel en blå firkant vil gi en gul firkant på veggen.

 

Prøv å se på den krysset mens du beveger hodet litt fra siden til siden. Prikkene forsvinner ikke, fordi nå vil prikkene hele tiden stimulere litt forskjellig del av øyet (retina).

Lenke til kommentar
Når man stirrer på punktet, ignorerer hjernen objekter rundt, men den har vanskeligere for å ignorere bevegelser. Ergo ser man den grønne flekken, enkelt og greit. Post #3

5090780[/snapback]

Riktig det der.

Skulle til å si at det var den grønne prikken som visket ut de rosa, men det er ikke noe grønn prikk. Det er kun en og en rosa som slukker. Når man har "brent" inn de rosa er det den motsatte fargen som vises= grønn. De rosa prikkene forsvinner faktisk om man stopper animasjonen også.

Lenke til kommentar

Ja, at den grønne flekken beveger seg er jo også en illusjon. Blir jo samme prinsippet som bevegelser på en monitor det, så det er noe man tar for gitt. Hvis du stopper animasjonen, så ser du ikke den grønne heller, ikke sant?

 

Edit: Er jo et fenomen man møter dalig dette. Man legger ikke merke til en vegg i sidesynet, men legger med en gang merke til noe som beveger seg.

Endret av anth
Lenke til kommentar

Du må slutte å uttale deg skråsikkert om ting du ikke kan anth. Fenomenet har ikke noe med at hjernen ignorerer ting i sidesynet å gjøre. Fenoment er et resultat av det som kalle habbituation, det at nervesystemet tilpasser seg omgivelsene og blanker ut den informasjon som ikke er viktig. En statisk bakgrunn er ikke viktig, og nervesystemet tilpasser seg blanker derfor ut denne til fordel for kontrastene og variasjonene som inneholder nyttig informasjon.

 

Det er mange eksempler på dette. Ett har jeg nevnt ovenfor. Et annet når det gjelder synet er at dersom man har på seg briller med striper konstant (og man ser rett frem hele tiden, slik at stripene alltid vil være samme sted på netthinna), så vil stripene forsvinne etter hvert, og man ser dem ikke lenger. Tar man av brillene, så ser man plutselig striper en stund.

 

Hvis man har en rød gjenstand inne i lampelys, og ute i dagslys, så vil man stort sett oppfatte rødfargen som omtrent den samme. Sannheten kan vi se ved å fotografere den med et kamera der hvitbalansen er statisk. Det synsinntrykket vi oppfater som samme er faktisk veldig forskjellig. Fordi nervesystemet bak øyet tilpasser seg bakgrunnslyset og fokuserer på forskjellene.

 

Et annet eksempel man kan prøve er å sette seg på en krakk (stol uten rygglene) og sitte helt stille og rett i ryggen i ti-femten minutter. Da vil man til slutt ikke kunne kjenne om ryggen er bøyd eller ikke. Ikke fordi følelsene er lammet, men fordi nervesystemet har blanket ut den statiske informasjonen. Straks man rører på seg, så vil man igjen kunne kjenne om ryggen er bøyd eller ikke.

 

Enda et eksempel er å ta tre bøtter med vann. En med varmtvann, en med kaldtvann og en med lunket. Stikk først ene hånda i varmtvannet, og andre i kaldtvannet en stund. Stikk så begge hendene samtidig i det lunka vannet. Kjennes temperaturen likt ut med begge hendene? I don't think so. Igjen har nervesystemet tilpasset seg bakgrunnsinformasjonen og fokuserer på endringene.

 

At vi også har mekanismer i nervesystemet som reagerer på bevegelse er et helt annet fenomen.

Lenke til kommentar

Hvis "nervesystemet tilpasser seg omgivelsene og blanker ut den informasjon som ikke er viktig" ikke betyr det samme som "hjernen ignorerer detaljene i sidesynet", så vet ikke jeg...

 

Edit: Forskjellen på meg og deg er kanskje at jeg liker å tenke selv, i stedet for å konstant sitere hva andre har tenkt før meg. Det er mye mer interessant å filosofisere selv enn å bare være enig i en masse som andre folk har funnet ut før.

 

Min forklaring er kanskje ikke prikk lik din, men jeg vil nå hevde at jeg sa akkurat det samme bare med andre ord.

Endret av anth
Lenke til kommentar

Hjernen ignorerer ikke detaljene i sidesynet. Det er rett og slett feil. I beste fall veldig unøyaktig, og langt fra noen god forklaring.

 

Og når du blander inn at man legger merke til noe som beveger seg, så blir det enda mer feil, fordi dette er et annet fenomen og et eksempel på at hjernen generelt filtrerer ut informasjon som ansees å være av høy betydning for deg. Det kan sammenlignes at man sitter i et rom med mange som prater i bakgrunnen, og man hører ikke hva som blir sagt før plutselig noen sier navnet ditt. Da er man med en gang oppmerksom.

 

Det som skjer er at nervesystemet til en viss grad tilpasser seg et konstant stimuli over tid. Også det som er midt i synet, dersom man kan kontrollere dette godt nok (ref. briller med striper)

 

Det er fint at du tenker selv. Fortsett med det. Men ikke fremstill dine personlige idéer og teorier som fakta.

Lenke til kommentar
Hjernen ignorerer det som ikke er vesentlig, og merker seg kun den grønne flekken som "beveger" seg. Det er det jeg sa, og kan ikke se at du sier noe annet. Bare at du sier det med andre ord. Men men... Dette bryr jeg meg ikke med å diskutere.

5093139[/snapback]

Jeg merker det. :nei:

 

Vel, 'forklaringen' din sa ingen ting om hvorfor eller hvordan. Og den er unøyaktig til det feilaktige, og blander inn forskjellige ting som ikke har noe med saken å gjøre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...