Gå til innhold

IBM Power CPU senker Intel Itanium


Anbefalte innlegg

Et bilde sier mer enn tusen ord:

 

058chart_426_350.gif

Den grafen er fortsatt bare historie. Altså ikke relevant for fremtiden, men viser jo at avkastningen per Itanium server er mer enn dobbelt så bra som for x86 serverne. Ikke uventet kanskje siden de er mye dyrere.

 

La oss vurdere disse tallene nøyere:

 

90% av servermarkedet var x86 basert, men bare 44% av verdiene lå her. Med Itanium ønsker Intel å inta de resterende 10% av markedet som sto for ~55% av omsetningen. Itanium er lagd slik at den fint kan konkurrere med både mainframe og RISC systemene.

Endret av Knick Knack
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Den som glemmer feil i historien er dømt til å gjenta den, så også med Itanium.

 

Mercury News: Intel's gamble on high-speed computer chip not paying off

 

"In its biggest strategic mistake in a decade, Intel has spent an estimated $2 billion creating a high-speed computer chip, the Itanium, that most customers don't want and don't need.

 

Once intended to help the Santa Clara chip giant extend its dominance from personal computers to corporate computing, the Itanium has been such a flop that many industry insiders call it the "Itanic.''

 

Scott McNealy, chief executive of Santa Clara-based Sun, which offers servers using its own 64-bit chips as well as AMD's Opterons, said Intel went out on a limb with Itanium. And now, "I think I hear some wood cracking,'' he said.

 

"The Itanium is being priced into the grave, and that's too bad,'' said Mason Katz, a manager at the federally funded research center. "Just 18 months ago, it seemed like the Itanium was the future of 64-bit computing.''

 

:thumbdown:

Lenke til kommentar

Knikk knakk: Jeg skjønner ikke hvor du skal med de kommentarene dine. Forsvarer du itanium helt blindt?

 

Selv enkelte fotballsuportere forsvarer laget sitt til de grader selv om de rykker ned flere ganger på rad og formelig suger. Man trenger altså ikke være motstander av intel for å skjønne at Itanic har vært en kostbar fiasko til nå.

 

Itanic har som nevnt kostet anslagsvis 1-2 milliarder dollar, og det er kun solgt Itanium-systemer til en sammenlagt pris av en liten brøkdel av den prisen. Itanium har altså vært et av tidenes tapsprosjekt i elektronikkbransjen så langt. Det er det vel lite tvil om både utenfor og internt i Intel, selv om de ikke akkurat ønsker å understreke det på pressekonferanser særlig ofte.

 

Når det gjelder framtiden til IA64 så tror jeg fortsatt at den kan få en framtid.. men da kun om den klarer å tilpasse seg markedet bedre og de har en bedre overgangsordning for programvare. Slik som det ser ut nå så kan det se ut som om det fint kan drøye 5-10 år før det skjer. Og hvem vet.. kanskje det har skjedd endringer i industrien innen da som gjør den ute av stand til å ta opp kampen med andre arkitektruer. Da hjelper det lite at itanic har noen flotte egenskaper, men mangler andre ting som kundene vil ha.

 

Itanic har altså vært et gigantisk tapsprosjekt til nå, og framtiden er langt fra sikker.

Lenke til kommentar

Ja den har kostet 1-2 milliarder dollar og den konkurrerer i at marked som er på 20-30 milliarder dollar årlig! Ta i betraktning at dette er et langsiktig prosjekt med suverene teknologiske løsninger overfor konkurrentene, så ser det slettes ikke ille ut.

 

Regner med bruken av kallenavnet Itanic var et forsøk på å bli tatt seriøst?

Lenke til kommentar

Itanic er sarkastisk om du ikke har fått det med deg...

 

Enig på at Itanium/Itanic har noen suverene tekniske løsninger .. men de har jo også en del ulemper med seg på lasset. (die-størrelse, dårlig bakoverkompatibilitet, m.flere) Jeg tror altså at Intel må fikse disse ulempene mye bedre enn nå før det er særlig mange som gidder å gå over til den.

 

PS. Husk at intels opprinnelige plan fra ca 1990 var at denne skulle ta helt over i både server og desktop-markedet allerede fra 1997. På grunn av bla bakoverkompatibilitet og overvurdering av ytelsen i forhold til konkurrenter så feilet denne planen til de grader (7 år på overtid i år, og sikkert i mange år fremover) Planen var selvfølgelig at Itanium skulle operere i et multi-milliard $ marked for mange år siden, og det at markedet ligger på noen få titalls millioner $ er jo egentlig ikke noe annet enn et bevis på et gigantisk feilsteg/feilvurdering en plass.

 

Det at Itanium har en god del veldig bra tekniske løsninger må altså sees i sammenheng med mangel på andre egenskaper. Det er nettopp det som gjør framtiden usikker for den. Vi vet jo ikke om det dukker opp like geniale løsninger eller bedre fra en annen kant. Vi vet heller ikke om eksisterende arkitekturer vil gjøre det så glimrende i fremtiden at Itanium fortsatt ikke vil være særlig salgbar.

Lenke til kommentar

Intels tidligere sjefsarkitekt Bob Colwell kom med en rekke oppsiktsvekkende avsløringer om Itanium i foredraget han holdt på Stanford nå nylig (kort oppsummert her):

 

- Itanium-arkitekturen var dårlig planlagt siden man manglet noe klart mål med den:

  • I begynnelsen skulle den erstatte IA32 innen 1997, men P4 tok knekken på den idéen
  • Deretter skulle den beregnes på arbeidsstasjoner og tjenere med stor vekt på flytetallsytelse/Spec-benchmarks, men kraftige grafikkort for desktop tok knekken på arbeidsstasjon-markedet
  • Så var det bare tjener-markedet igjen som riktignok trenger 64-bits adressering, men ledelsen krevde likevel at den skulle være best på alle ting

- Ikke mange arkitekturer har klart å overleve kun i tjener-markedet ettersom man da må konkurrere med desktop-markedet (som utvikler seg parallelt og bruker samme komponenter (f.eks. minne og harddisk)) og det er høyst usikkert om man vil klare å være konkurransedyktig i lengden

- Hvis man mangler klare mål med arkitekturen så er man dømt til å misslykkes ettersom det bare representerer en god oppskrift på middelmådighet

 

- Itanium-arkitekturen var også dårlig designet og hadde masse unødvendig 'bagasje':

  • Størrelsen på kjernen er den største man kunne produsere og man måtte stille tilbake klokkehastigheten for å få strømforbruket ned på et nivå hvor man hadde en tilfredsstillende kjøleløsning
  • 1/3 av kjernen ble brukt for IA32-kompatibilitet til tross for dårlig ytelse
  • Predikering fungerer dårlig i praksis siden det medfører tap av ytelse
  • Økning av buss-bredde/hastighet ble nedprioritert siden det ble altfor kostbart

- Til tross for at det ikke er noe problem å få god flytetallsytelse (bl.a. ved å ha høy nok buss-hastighet og holde forsinkelsene ('latency') nede), så jukset man likevel med Spec-benchmarkene for Itanium ved å skrive en kraftig optimalisert 30 instruksjoner lang indre løkke i maskinkode for hånd

- Dette er lite representativ for reell ytelse så var det en altfor stor risiko å baserte hele arkitekturen på et så tynt grunnlag

- Man manglet også en troverdig plan om hvordan migreringen fra IA32 (P4) til IA64 (Itanium) skulle skje og et tidsskjema for arkitekturen på 10 år er altfor lite

 

:thumbdown:

Endret av snorreh
Lenke til kommentar

Knikk knakk: Her har du fått et langt og stygt rulleblad over Itanium (får jeg lov å kalle den for Itanic nå uten å bli tatt useriøst :p )

 

Jeg vet Itanium også inneholder en del fordeler, som bla oppbygningen av instruksjonene og at mye av forgreningen og gjettingen er flyttet over til kompilatoren.. men du sitter sikkert på en grundigere liste over fordeler. Kom gjerne med de også så vi får en skikkelig "fordeler"-post og en "ulemper"-post.

 

Ikke for å starte noen "konkurranse" om hvem som klarer å grave opp mest for å løfte eller senke Itanic, men for å få et litt bedre bilde av helheten.

Lenke til kommentar

Simen1: Jeg forstår ironien. Jeg har lest The INQ lenge...

 

Selvsagt er det langt mer til Itaniums fremtid en hva de tekniske spesifikasjonene tilsier.

 

snorreh: hvor mange ganger har du postet denne greia? 4 ganger eller.no?

 

Den "juksinga" du refererer til var forøvrig kun for intern evaluering hos Intel. Om de lurte noen så var det dem selv, men jeg forstår godt at de ønsket å se hva prosessoren teoretisk kunne oppnå.

 

Om du er skeptisk til Spec resultatene til Itanium, så kan du merke deg at alle er base resultater hvilket vil si at hele programsuiten er kompilert med kun en kompilator og kun ett sett med kompilator parametre. Selvsagt ingen hånd koding der!

Endret av Knick Knack
Lenke til kommentar
snorreh: hvor mange ganger har du postet denne greia? 4 ganger eller.no?

 

Den "juksinga" du refererer til var forøvrig kun for intern evaluering hos Intel. Om de lurte noen så var det dem selv, men jeg forstår godt at de ønsket å se hva prosessoren teoretisk kunne oppnå.

 

Om du er skeptisk til Spec resultatene til Itanium, så kan du merke deg at alle er base resultater hvilket vil si at hele programsuiten er kompilert med kun en kompilator og kun ett sett med kompilator parametre. Selvsagt ingen hånd koding der!

Sannheten må fram, uansett hva ;)

 

Ja, det er juks så lenge man ikke kan reprodusere samme resultater med andre kompilatorer. Blir akkurat det samme som krangelen mellom Futuremark og Nvidia angående 3DMark03 og blodtrimmede drivere det. Jeg tror ikke på en benchmark som ikke er utført av uavhengige test-steder. Jeg har selv testet Itanium2, og ytelsen var mildt sagt variabel og jeg ble mektig skuffet. Intel/HP holder ikke det de lover med Itanium, langt derifra! :realmad:

Endret av snorreh
Lenke til kommentar

snorreh: Testen var kun en intern test som en av utviklerne til Itanium hadde programmert for hånd for å "presantere ytelsen til Itanium" for ledelsen. Enten gjodre ledelsen feiltrinnet å tolke dette som representativt for generell kode eller så presanterte utvikleren dette for dem som om det gjalt generell kode. Uansett: Feilen var kun gjort internt og førte kun til at Intel skjøt seg selv i foten ved å overvurdere ytelsen sterkt. Det er derfor ledelsen satset så hardt på itanium, og at Itanium ikke klarte å leve opp til forventingene.

 

Jeg synes ikke dettekan sammenligned med Madonion eller skjermkort produsenter fordi produktene deres skjeve resultater ble presantert for markedet, og ikke bare internt.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Simen1: Ja, mulig du har rett i det. Men det skulle ikke forundre meg om Intel brukte samme 'triksene' når de testet sine Itanium-systemer med Spec-benchmarks e.l. siden de fikk så utrolige resultater mhp. flytetallsytelse.

 

Top500-listen er f.eks. mye brukt for å selge Itanium-systemer, men den er en usedvanlig dårlig indikator på ytelse. Den er basert på Linpack, en likningsløser for lineære, tette system. Ikke bare en den trivielt paralleliserbar, selv over ethernet, den er også basert på å løse tette system, noe nesten ingen bryr seg om lengre. Idag går det på glisne matriser, og da brukes iterative metoder, ikke direkte metoder som i Linpack. Jeg føyer til at Linpack stammer fra tidlig 1970, ikke akkurat state-of-the-art...

 

Jeg kodet selv opp en glissen, iterativ likningløser i Java (for detaljer, se her (Netlib)).

 

Metoden jeg brukte går under navnet CG (Conjugate Gradients), med matriseformatet CSR (Compressed Row Storage). Itanium-boksen er en Altix med 8 stk. 1.3GHz (3MB) CPUer, med Opteron-boksen har 2 stk. 244 (1.8GHz) CPUer. Begge kjører Linux (SGI Propack kontra SuSE SLES), og Java-miljøet er henholdsvis Bea Jrockit 8.1 SP2 64bit og Blackdown Java 1.4.2 rc1 64bit.

 

Siden CG er iterativ, måler jeg antall iterasjoner pr. sekund, høyere er bedre. På Itanium fikk jeg ca. 2.7 iters/sek, mens Opteron fikk hele 26 iters/sek. Dette med kun én CPU.

 

Min kode er parallel (vha lettvektstråder), så jeg fyrte opp 8 tråder på Itanium-boksen, og sammenlignet med 2 på Opteron-boksen (en pr. CPU). Nå gikk Opteron opp til hele 46 iters/sek, en skalering på ca. 75%, veldig bra.

 

Itanium, derimot, fikk ca. 11.8 iters/sek med 8 CPUer, en skaleringsfaktor på litt over 4. Ikke så imponerende skalering, samt at en Opteron slo åtte Itanium'er... Sikkert umoden programvare (de har jo bare brukt 2 år, mens Opteron-gjengen har hatt hele 6 måneder på seg) ;)

 

Det er ikke bare jeg som er skuffet, flere andre jeg kjenner har fått avsmak av Intels markedsføring av Itanium som kraftigere enn den er. Ikke så lurt å stole på benchmarks utført av de som selger produktet, de overdriver alltid :mad:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...