Hva kan jeg jobbe med hjemmefra?

[Gjest 2f77f...ba9]

BadCat skrev (På 22.5.2025 den 11.21):

 

Trygd er ikke noe å leve av i dagens prisnivå. Bostøtte er heller ikke hva det en gang var.

Det høres ut som at du ikke unner folk noe som helst.

 

Kjenner flere på trygd, de lever veldig godt. Riktignok ikke i storbyer.
Et "par" som bor sammen på trygd har det jo bedre enn de fleste familier også. 

Er kun 1 av de 7 som går på trygd i min "relativt" nære krets som ikke er arbeidsdyktig. 
resten er bare "ME - Migrene - Prolaps" av ymse slag.  Men de klarer å feste i helgene, sitte på pcen dag og kveld, samt være nogenlunde aktive om det så er trening eller annet.

Forskjellen fra jobb og trygdet liv er at de selv bestemmer når de vil gjøre noe.
Det er jo en grunn til at trygdede folk som snylter har visse personlighetstrekk og likhetstrekk som man enkelt "spotter" når man møter de eller hører hvordan de prater.

Det som er synd er at det setter alle som trenger trygd genuint i et dårlig lys.
Men når det bare er å grine til doktorer over flere år og sykemelde seg så fort man kan så er det ikke rart at trygdetallene øker eksepsjonelt hvert år.

Vi må være strengere mot barna som ikke ønsker å jobbe, for ikke misforstå, jeg skjønner godt at de ikke har noe motivasjon til det.. De vokser jo opp med å se på influensere som tar bilder og tjener millioner. Også er trygd deres variant av det.

Noe morsomt også? De 6 som jeg mener er arbeidsdyktige, prøver alle å bli en slags " content creator / influenser" 

Anonymous poster hash: 2f77f...ba9

[BadCat]

Folk vil være udyktige for arbeid. Det handler ikke om folk vil eller om de er friske.

«Can you hear me? Can you see me? Ok for work!»

Hvis man tar i betrakning at 700k mellom 20 og 66 er utenfor jobb og skole, er vi satt opp for fiasko. Staten kan iverksette insentiver for å få for å få folk til å jobbe. Det spørs om folk duger når den dagen kommer. Menn har langt på vei gitt opp jobb, skole og dating. Kvinnene er ikke langt bak.

Det finnes folk som duger til å konsumere varer og innhold, ingen ting mer. Det vil i beste fall ta flere tiår å reversere det samfunnsforfallet som nå er i bevegelse. Folk flest lever i fornektelse og kommer til å gjøre det ei god stund til.

Fødselsratene går heller ikke rette veien.

[The Avatar]

Gjest 2f77f...ba9 skrev (18 timer siden):

Kjenner flere på trygd, de lever veldig godt. Riktignok ikke i storbyer.
Et "par" som bor sammen på trygd har det jo bedre enn de fleste familier også. 

Er kun 1 av de 7 som går på trygd i min "relativt" nære krets som ikke er arbeidsdyktig. 
resten er bare "ME - Migrene - Prolaps" av ymse slag.  Men de klarer å feste i helgene, sitte på pcen dag og kveld, samt være nogenlunde aktive om det så er trening eller annet.

Forskjellen fra jobb og trygdet liv er at de selv bestemmer når de vil gjøre noe.
Det er jo en grunn til at trygdede folk som snylter har visse personlighetstrekk og likhetstrekk som man enkelt "spotter" når man møter de eller hører hvordan de prater.

Kor godt ein kan leve på trygd kjem heilt ann på kva ein har av faste levekostnader, og ikkje minst kva ein hadde i lønn før ein vart uføretrygda. Trygda er på 66% av dei 3 beste inntektsåra siste 5 år, for dei som var i fast jobb betyr det at det er snittlønna ein hadde siste åra som avgjer kor mykje trygda blir på. Det er stor forskjell på å ha hatt årslønn på 500 000 kr og dermed ender opp med eit trygd på 330 000 kr i året, kontra om ein hadde minst makslønna på 780 960 kr og får 515 433 kr i året i trygd.

Bur du då litt usentralt slik at bukostnadane er forholdsvis låge så vil du ha det ganske greit om du får maksimal uføretrygd. Er du nede på minstesatsen så blir det litt tyngre.

 

Når det gjeld uføretrygda som er på fest, sitter på PCen og driv aktivt med trening så er bildet noko meir nyansert. Største problemet for dei som er uføre med usynlege sjukdommar er at sjukdommen fyrst og fremst rammar personens forutsigbarheit i arbeidet. Ein som er arbeidsufør på grunn av til dømes migrene kan heilt fint jobbe mellom migreneanfalla, den praktiske utfordringa er at det er veldig vanskelig å få seg ein jobb når ein ikkje kan planlegge arbeidsdagen. Det finnes sjøvsagt også jobbar der ein ikkje er avhengig av å kunne møte på arbeidsplassen kvar dag kl 08 eller kan garantere at ein kan delta i møtet fram til kl 14, men det er forholdsvis få jobbar som er så fleksible. Og sjølv om du som arbeidsufør på grunn av migrene får deg ein fleksibel jobb, så er det ikkje gitt at du klarer å finne 8 gode timar i løpet av døgnet slik at du får gjort jobben din likevel.

Det sagt så er det nok ofte at ein lar folk få bli uføre fordi det er lettare for NAV reint byråkratisk sett. I motsetting til ein som er arbeidsledig så treng ikkje ein som er erklært 100% arbeidsufør vidare oppfølging utover trygdeutbetalinga. I mange tilfeller har arbeidsuføre ein ganske stor restkapasitet til å jobbe som ein ikkje klarer å utnytte, mellom anna fordi veldig mange jobbar er relativt lite fleksible med låst arbeidstid og låste arbeidsoppgåver som i liten grad gir fleksibilitet. I tillegg er det mange arbeidsgivarar som ikkje ønsker å tilsette folk i deltidsstillingar sidan det ofte krever meir administrasjon å skulle lappe saman fleire personar i deltidsstilling til å fylle ei full stilling.

I teorien skal det lønne seg for arbeidsuføre å jobbe likevel sidan lønna ein får ved å jobbe skal være større enn frådraget ein får i trygda for å ha jobba. I praksis er det likevel fleire skjær i sjøen.
Mange er redde for å jobbe for mykje som ufør i frykt for at dei kan bli oppfatta som arbeidsføre likevel og dermed mister den sikkerheita som ligg i å være sikra ei livsvarig uføretrygd. Ei anna utfordring er at det krever litt papirarbeid å skulle sjonglere NAV og ein arbeidsgivar samtidig. Gjer ein feil og ikkje innrapporterer det ein har jobba på rett måte så er konsekvensane ganske stor med både krav om å tilbakebetale til NAV og endog fengselsstraff for trygdesvindel.
I mange tilfeller så er også differansen mellom det ein sitt igjen med etter skatt for å ha jobba sett opp mot det ein uansett hadde fått som ufør, så liten at mange ikkje synes det er verdt å bruke tida si på å være på jobb, og kanskje også til jobbpendling for relativt lite pengar. Då er det kanskje meir attraktivt å ikkje ha forpliktingar sjølv om ein må leve litt enklare.