Ny hverdag

[gertost36]

Hei.

Gikk igjennom et samlivsbrudd ifjor. Skrev litt om det her på diskusjon.no. Det var ikkje noke kjekt for å seie det slik. Samboeren min var ikkje helt ærlig med meg den gangen. Hun hadde fått følelser for en annen, men da hele tiden at dei berre var venner. Og me prøvde nokre måneder. Skulle prøve som venner og se hvordan det gikk. Men var dødfødt fra dag 1 , siden det var en annen inne i bildet. Ikkje at ho gikk over strekken. Men dei hadde kontakt og fekk følelser for hverandre. 

Flyttet ut høsten i fjor. Me har et felles barn som nå er blitt 13.  Me har barnet annenhver uke. Problemet er at hun ikkje vil til meg. Hun vil bo hjå meg kun i helgene sier hun. Hun er flau over å gå opp til meg. Bor bare ca 8 minutter unna mor til barnet. Hun er lei av å måtte drasse ting begge plasser. Og redd for kva dei andre på skulen sier. Nå vet jo dei fleste at eg er flyttet ut. Men hun tørr ikkje seie noe til vennene sine. Hun er glad i meg og sier hun liker seg hjå meg. Men hun sier hun skjemst og er flau. Er det noen som har noen gode erfaringer med dette? 😊

[panzerwolf]

Hun er 13. Tenåringer flest ønsker å ha sitt og være "hos seg" med sitt, samtidig som du selvsagt har en tildels irrasjonell "flauhetsfaktor".

Dette betyr ikke nødvendigvis at det er fordi hun ikke vil være med deg, men heller vil være med seg. Og da er stedet hun har bodd på til nå førstevalget så lenge det funker.

Regner med at dette er sårt for deg. Skjønner deg godt. Men få ut de følelsene ovenfor andre, og ikke overfor datter og eks. Datteren din trenger å vite at du er der for henne uansett, og dét er det viktigste du kan gjøre.

[gertost36]

Til å begynne med, så vr hun mest hjå mor si. Men nå prøver me sånn ca annenhver uke.  Men hun er som regel noen få dager ekstra hjå mor si.

Eg trur hun føler seg sviktet. Mora sa jo lenge til både meg og dottera vår, at mannen hun treffte ute av og til på byen og preika med, bare var en venn. Han hadde også samboer og 1 barn som er mye yngre en dattera mi. Men plutselig så fikk eg jo vite at dei hadde følelser for hverandre og at han var singel. Burde skjønt tekninga den ene gangen eg traff han på slutten av 2022 og han spanderte ein del drikke på eks min på byen.

Sikkert ekstra sårt når mora sa til hun at dette kom til å ordne seg, og visst me berre fekk litt avstand til hverandre, så kunne det være det som skulle til for å redde forholdet. Men når hun hadde følelser for en annen, så var det jo det berre å glemme. Skal sies at eg følte litt for vennskap eg og, men ville jo virkelig prøve får å for en gangs skyld se om forholdet kunne reddes, og om me kunne få følelsene tilbake.

Eksn reiser til nye typen sin når hun ikkje har dattera vår. Han bor ca litt over en time unna. Dattera vår liker det ikkje. Hun vil ikkje ha noe med han han å gjøre. Han har invitert dei hjem til seg og kino og lignende. Men dattera mi vil ikkje.  I tillegg ville han spandere utenlandstur på dem til sommeren. Nå skal han spandere utenlandstur på eksn min i 40 års gave. Det liker ikkje dattera mi. Seier han er stygg som ikkje invitere ho med. Men samtidigt so vil ho ikkje reise med han. Ho vil på tur med mora alene.

Det var i august ifjor at eg fekk vite at dei hadde følelser for hverandre. Samme uken inviterte han dei heim til seg. Mens eg var sjukemeldt fordi eg blei heilt knust over å ha blitt løyet for og trodd at me kunne reparere forholdet. Dei møtte han selvfølgelig ikkje. Dattera mi hadde ikkje lyst. Men hun skulle aldri blitt spurt om det.

Igår ringte ho mora si og ba på sine kne om ikkje mora kunne komme heim på fredag. Men mora sa at hun kom søndag. Dattera mi var skikkelig lei seg. Hun føler eg og mora ikkje bryr seg.  Og at ho prioriterer typen foran hun.

I tillegg seie ho at ho vil bo hjå meg i helgene og mora i ukedagene. 

Er fortvila over situasjonen. Ho er sint på mora pga ny type og at ho reiser bort. Og sint på meg for at ho må vere hjå meg annenhver uke.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret 28. februar av gertost36

[gertost36]

Må og sies at det går litt bedre mellom meg og eksn. Var litt vanskelig til å begynne med. Men eg har funnet ut at det er best å samarbeide godt og samtidig vise dattera mi at me er venner. Men og at eg holder litt avstand for min egen del.

Endret 28. februar av gertost36

[Sebby]

Nå må du tenke på hva som er best for ungen din. Jeg forstår vedkomne veldig godt, da jeg var gjennom det samme.
Jeg var 14 når min mor og far ble skilt, og etter det bodde jeg annenhver uke hos dem ett par år. Det var ikke godt for meg,
når jeg nå ser tilbake på det som voksen. Jeg følte jeg aldri "landet", og hadde en bag jeg aldri pakket ordentlig ut av, som var med frem og tilbake. Ungdomstiden min ble ganske turbulent og jeg kom til ett punkt der jeg møtte veggen rett og slett, og det tror jeg var mye pga mine foreldres skilsmisse. Jeg tror ungdomstiden min hadde vært mye bedre om de holdt sammen og jeg hadde ett fast hjem videre. Så her synes jeg du må være uselvisk og sette barnet først. Trist at det blir sånn, men man må tenke på andre enn seg selv.

[leticia]

gertost36 skrev (2 timer siden):

Må og sies at det går litt bedre mellom meg og eksn. Var litt vanskelig til å begynne med. Men eg har funnet ut at det er best å samarbeide godt og samtidig vise dattera mi at me er venner. Men og at eg holder litt avstand for min egen del.

I den alderen dattera di er i er det et stort kaos av følelser, og når tryggheten forsvinner i tillegg med at foreldrene skiller lag, så vil dette bare bli forsterket. Når barna har blitt 12 år så skal det sterkt vektlegges hvor mye de ønsker å bo hos hver forelder. Du må nesten bare godta at det er fullt av følelser og humørsvingninger hos dattera di nå. Det beste du kan gjøre for henne er å vise at du er glad i henne, og at du er der for henne uten å bli altfor masete. 

EDIT: Angående å bo i en bag. Hvis du  / dere har økonomi til det, så hadde jeg anskaffet klær til henne til å ha hos deg slik at hun slipper å dra med seg så altfor mye fram og tilbake

Endret 28. februar av leticia
tilført avsnitt

[Gjest bfb59...903]

Er vel mer eller mindre den verste alderen å skille seg på for barna sin del.

Jeg hadde tatt en prat med mor og barn sammen.. Spurt hvordan kan vi gjøre dette best mulig. Og hørt på barnet.

Jeg måtte gjøre dette for min bror når han skulle skille seg. Det var et stygt brudd og foreldrene ikke taklet hverandre. Så igjen enda verre for barnet.

Det som var løsningen for 12 åringen der var å slippe å drasse med alt.  Foreldrene fikk jeg heldigvis med på det å kjøpe dobbelt opp av ting og at den kostnaden skulle deles. Uavhengig av hvordan og hva som var kjøpt før.
Så det ble dobbelt med PC - Visse klær innenfor rimelighetens grenser - Sko og litt smått.. Kostet foreldrene 10k hver.  Men det var verdt det for å slippe at barnet hadde det vanskelig.

For 9 åringen ( og 12 åringen egentlig ) så gjorde de det så godt som mulig å kopiere rommene. 

 

Alt hadde rot i at det ikke skal være nevneverdig store forskjeller i husene..  Nå hadde riktignok mor en leilighet og faren et rekkehus, så det var "vanskelig" å ting likt.

Men i følge ungene så følte de som om det var natt og dag å bare få seg en lik seng/pult og samme farge på rommet.

 

Kanskje verdt å prøve for deg og din situasjon?   Uansett så lønner det seg å høre på barnet hva de tror må til for at ting skal bli enkelt også jobbe for å få til det.   

Anonymous poster hash: bfb59...903

[gertost36]

Jo enig med at eg må høre på min datter

 Hun sier hun liker seg hjå meg. Men er litt flau over situajoen. Når eg har hun, så pleier hun å reise ned til sin mor etter skolen. Selv om mor er bortreist. Men pleier avtale med min mor ( bestemor til min datter ) om hun kan få middag der før hun reiser hjem. Det har gått fint. Og så kommen hun opp til meg om ettermiddagen eller tidleg kveld visst hun er med venner ute. Eg pleier å hente sekken hennes hjå eksn.

Nå er me så heldige at vi bor på en liten plass. Og har kort avstand. Kunne sikkert klart å gått ned til eksn på 6-7 minutter. Og bestemora bor noe slikt unna meg. Og bestemora bor kanskje berre 3 minutter unna eksn. Så heldigvis korte avstander. 

Har og fått hjelp av bestemora. Hun sover litt hjå meg når eg har dattera mi. Hun hjelper meg om morgenen, siden eg reiser tidlegt på på jobb. Jobber berre 3 dager nå også pga dårlige tider på jobb. Så da får eg litt tid sammen med dattera mi om morgenen torsdag og fredag. 

Endret 28. februar av gertost36

[gertost36]

I det siste har eg og eksn samarbeidet godt. Og me hjelper hverandre visst. I helga hjalp eg til med bursdagsfeiringen til dattera vår. Og neste uke kommer eksn opp til meg på god middag og kake. Må og sies at dattera mi er egentlig ofte blid og i godt humør. Er mest når mora reiser til nye typen at hun blir litt vrang og sint.

[Edkose]

Kan det tenkes at datteren din har lyst til å bo mer hos moren i den tro at moren kommer til å bruke mindre tid med sin nye kjæreste?

[gertost36]

Edkose skrev (På 4.3.2024 den 6:22 PM):

Kan det tenkes at datteren din har lyst til å bo mer hos moren i den tro at moren kommer til å bruke mindre tid med sin nye kjæreste?

Har tenkt tanken 🤔