Gå til innhold

Rederiet Klaveness har fått fire NTNU-studenter til å «finne» framtidas nullutslippsskip: De fant to [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"CO2 må fjernes, kjøles ned og lagres flytende i C-tanker."

Er det ikke slik at CO2 går fra gass til fast form når den kjøles ned?

Studentene ser på det å fange CO2 fra skipsmotorer som en liten utfordring, og mener brenselcelleteknologien egentlig er problemet.

Men dersom vi fanger CO2 og leverer den til en fabrikk som lager metanol, har vi tilnærmet en 0-løsning. Klemetsrud klarer over 90% fangst av CO2, og dersom skipsfarten klarer noe lignende kan metanol brukes i stedet for ammoniakk.

Metanol i skipsmotorer er allerede i bruk på Stena Germanica, men energiinnholdet er bare det halve av diesel.

Ser at tidsfaktoren ikke er med i kriteriene, og da lurer jeg på om "Bølgefoiler" kan være en del av løsningen.

Det er mye energi i havdønninger, og dersom skipene kan gå med mindre fart enn 10 knop kan bølgefoiler spare drivstoff, og er en miljøløsning.

Endret av aanundo
Lenke til kommentar
ZEPJW9BM skrev (8 minutter siden):

er det ikke bare å gå tilbake til seil ?? 

har jo skjedd litt på seil teknologi siden 1800tallet... 

fortsatt greit med forbedrings potensial med tanke på skips rigging, men det burde være mulig å rigge et skip for å seile med omtrent  samme besettning som føres i dag. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Black_Pearl_(yacht)

det er jo flere år siden utprøving av seil på størrefartøy begynte

 

den "wiki" båten over er jo en liten og lett båt

 

seil har vært under utprøving på STORE fartøy, ikke som fremdrift alene men som

"hjelpemotor" for å redusere forbruket av drivstoff

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Kuhn Singhto skrev (51 minutter siden):

det er jo flere år siden utprøving av seil på størrefartøy begynte

 

den "wiki" båten over er jo en liten og lett båt

 

seil har vært under utprøving på STORE fartøy, ikke som fremdrift alene men som

"hjelpemotor" for å redusere forbruket av drivstoff

 

har du noe mer info på slike prosjekt, prøvde å finne ut litt mer om det. 

 

de siste tea clipperene som ble bygget var vel rundt 5000 tonn deplasement, rundt 15knop topp fart. 

helt ok størrelse det. 

burde ikke være noe problem å bygge frakte skuter på 5000DWT med dynarigg

er jo ikke et stort skip, men så starter man ikke rett på å bygge "Jarhe Viking" heller..

det er vel litt sånn uansett at det begrenser seg på sørrels når du kommer til suezmax og new panamax  

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
ZEPJW9BM skrev (3 timer siden):

har du noe mer info på slike prosjekt, prøvde å finne ut litt mer om det. 

 

de siste tea clipperene som ble bygget var vel rundt 5000 tonn deplasement, rundt 15knop topp fart. 

helt ok størrelse det. 

burde ikke være noe problem å bygge frakte skuter på 5000DWT med dynarigg

er jo ikke et stort skip, men så starter man ikke rett på å bygge "Jarhe Viking" heller..

det er vel litt sånn uansett at det begrenser seg på sørrels når du kommer til suezmax og new panamax  

ja, tørrlasteskip i krattet 5000 til 20000 dwt er vel der jeg har sett hjelpeseil, for å redusere tungoljeforbruket

 

nei, sitter ikke med info i hånda, men har sett slikt mange ganger gjennom siste 20? år

(vil tro at flere av de gamle clipperne gjorde vesentlig mer enn15 knop på gunstig føre)

Lenke til kommentar
Kuhn Singhto skrev (2 timer siden):

yes,

saker som det, og større tørrlasteskip/general cargo med master mellom lukene, 2-3 stykk på fordekket

etter hva jeg har lest skal det ikke mye vind til før pådraget kan reduseres og tungolje spares

 

 

Problemet med seil er at vindretningen er en vesentlig faktor, og i motvind vil master og seil redusere farten. Med andre ord store ekstra kostnader hvor den reelle besparelsen ikke står i forhold.

Har mer tro på foiler, hvor den relative bevegelsen mellom sjøen og skipet blir utnyttet. Et skip vil alltid enten stampe eller slingre på havet, og foilene gir derfor et bidrag uansett bølgeretning.

Endret av aanundo
Lenke til kommentar
sverreb skrev (På 13.8.2020 den 10.46):

Det finnes en flytende fase ved trykk over 5.1 bar
File:Carbon dioxide pressure-temperature phase diagram.svg ...

"Å være på gyngende grunn" er et uttrykk, som er relevant når jeg kobler denne figuren til metanolproduksjon.

Jeg har forstått det slik at "Syntesegass" er en blanding av hydrogen og CO2.

Er det da rett forstått at dersom vi øker temperaturen til "critical point" og sender gassblandingen gjennom en kompressor får vi ikke flytende CO2 men metanol?

Metanolen kan så sendes gjennom en varmeveksler for å beholde temperaturen, og vi har en metanolfabrikk?

Dersom produksjon av metanol er tilnærmet så enkelt som dette burde en kunne lage metanol mange steder, som f eks. på Klemetsrud.

Lenke til kommentar
8 hours ago, aanundo said:

Er det da rett forstått at dersom vi øker temperaturen til "critical point" og sender gassblandingen gjennom en kompressor får vi ikke flytende CO2 men metanol?

Nei, Kritisk punkt er der ren CO2 slutter å ha distinkte gass og væskefaser, men heller eksisterer som et superkritisk fluid  https://en.wikipedia.org/wiki/Supercritical_fluid.

Å syntetisere metanol av en H2 og CO2 blanding er fullt mulig, utfordringen er å få reaksjonen til å skje raskt nok og selektivt nok til å være nyttig. metanol (CH3OH) er ikke det eneste mulige produktet i en slik reaktor. Mer kjent er sannsynligvis å produsere metan (Også kjent som sabatierprosessen) , men fra hva jeg kan finne kan man gjøre reaksjonen slik at den favoriserer metanol via kopperbaserte katalysatorer. (Sabatierprosessen bruker meg bekjent nikkel eller aluminiumsoksid som katalysator)

Reaksjonen er i likhet med sabatierprosessen eksoterm så man vil få mye overskuddsvarme. Resultatet vil også ikke være tørt så overskuddsvann vil måtte fjernes

CO2 + 3H2 -> CH3OH + H2O

De beskrivelsene jeg finner av slike prosesser går ved ca 5-600K og 100bar (Så de benytter gjerne CO2s superkritiske fase, vann og metanol er også superkritiske her)

Endret av sverreb
  • Liker 2
Lenke til kommentar
aanundo skrev (På 14.8.2020 den 17.50):

Problemet med seil er at vindretningen er en vesentlig faktor, og i motvind vil master og seil redusere farten. Med andre ord store ekstra kostnader hvor den reelle besparelsen ikke står i forhold.

Har mer tro på foiler, hvor den relative bevegelsen mellom sjøen og skipet blir utnyttet. Et skip vil alltid enten stampe eller slingre på havet, og foilene gir derfor et bidrag uansett bølgeretning.

tenker mer på å bruke seil som hovedfremdrift, ellers er det liksom ikke noe poeng. 

blir samme som hybrid biler med 30km batteri rekkevidde, bare tull. 

 

man kan som kjent ikke segle mot vinden, men det er ikke noe problem å gå 30 - 40 grader opp mot vinden. 

med ca. 4000 kvm seglføring som wasp vill jeg tippe at man genererer minst 1600hk i nokså lett vind. skulle tilsvare en besparelse på diesel rundt 9600L/dag. 

hvis man klarer å bygge et skip som wasp uten at kostnadene øker mer enn 20-40% sammenliknet med diesel drift tror jeg det kan være økonomisk lønnsomt. 

det er jo selvfølgelig ikke alle laster som er aktuelle siden mange er tids sensitive, men det burde finnes en nisje.  

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...