Flis, fug og lim, noen som vet?

[OleVegar]

Hei, driver og kikker litt på fliser osv for mitt eget hobbyprosjekt og jeg har noen spørsmål i den forbindelse (er litt nybegynner, så stay with me). 

Ser fra nettet at det regnes med ulikt forbruk når det kommer til flislim, fugemasse osv, men hvor mye flislim man trenger for et bad av f.eks. 10m2 vil vel være det samme uavhengig av flisstørrelse man velger? Altså uavhengig av om man velger 20x20, 30x30 eller 30x60 flis, siden hele flaten skal dekkes uansett?

Og når det kommer til fugemasse, finnes det noen generelle regler for fugebredde i forhold til flisdimensjon, samt hvor mye forbruk en må regne med for de forskjellige flisdimensjoner ala 10x10, 20x20, 30x30 osv? Vil vel være normalt å ha større forbruk ved mindre fliser siden dette tilsvarer flere fuger, men finnes det noen "formel" for dette?



 

[Taurean]

Først og fremst: Hørte fra min sjef for omtrent 15 år sida at å bruke filslim og fugemasse fra forskjellig produsent betyr at garantien med tanke på misfarging faller bort. Blant annet. Så prøv å holde det til samme produsent.

Greia med limforbruk er så vidt jeg husker:

1) Størrelse på flis, og type flis. Større fliser er mer konkave, og jeg husker ikke alle typer leire brukt til flis, og brenningsgrad. Men flis brennes forskjellig, og noen blir mer konkave enn andre. Har lagt 20 x 20 flis som er mer konkave enn man skulle tro, og 40 x 40 flis som er rettere enn de forrige. Dette sjekker man ved å legge noe rett, gjerne baksiden på en glattsparkel, fra hjørne til hjørne, på flisa.

Uansett, hvis du finner ut at flisa er konkav, så må enten A) Ha en stor nok tannsparkel sånn at du kan presse flisa langt nok inn i flislimet til at limet dekker minst 80% (mener jeg kravet var) av baksiden av flisa. Dette krever erfaring for å vite med sikkerhet, og for å holde seg godt innenfor kravene, er 100% dekningsgrad en god regel. B) At du baksmører hver eneste flis, noe som kan bli tidkrevende, men som går ganske glatt når man får taket på det. Man smører en klikk med lim med firkantskjea, eller baksiden av tannsparkelen, bak flisa, så du dekker midtpunktet.

2) Underlaget. Dette er jo ofte en klassiker, at underlaget, gjerne av gips, er av varierende kvalitet. Det er jo gjerne membran og slik teip som jeg ikke husker navnet på, i skjøter. Dette bygger litt her og der, og hvis det er buler og svanker, kan man regne med en helsikes jobb. Da er det etter min mening, ingen annen utvei enn å bruke rettholdt og vater, og bygge ut med flislim først. Hvis man ikke gjør det, kan man regne med å rive av seg håret i frustrasjon fordi flisene ikke blir plane i overgang, og du blir stående med lim som tørker ut og dårlig vedheft bak.

Så: Sørg for at underlaget er tilnærmet et speilglass før du tenker på å stryke flislim på med tannsparkel!!

3) Størrelsen på tannsparkel. Det finnes egne regler for dette, jeg husker ikke det nå, søk det opp. Mener det står bakpå flislimposene til og med. 10 x 10 flis krever 3 mm tannsparkel osv. Men husk igjen: Dette varierer igjen med dette med konkave fliser osv. Så det krever en viss erfaring. Man må bare prøve seg frem.

En god regel er å regne med 10-20% mer enn man regner ut at man trenger. Så kan man heller gi bort eller pøve å selge det man har til overs. Men til en så liten jobb, så er det jo liten risiko.


Angående fugemasse:

4) Det er visse "normer", jeg husker ikke så godt om det er direkte krav til fugestørrelser. Dette går mest på estetikk og kultur/erfaring. Man kan egentlig velge dette mest selv. Men en viss generell regel er at mindre flis blir penere med mindre fuger. Du vil dog alltid høre en murers/flisleggers ærlige mening hvis du har gjort noe de mener er feil, men etter min mening bør du bare velge med hjertet. Synes du 5 x 5 flis er pent med 1 cm fugemasse, så bør du velge det. Jeg personlig synes store fuger er pent.

5) Den éne greia med fugemasse er typen fugemasse. Nå er min realkunnskap 15 år gammel, men det er "rustikk", som er grovkornet type, og "mastikk", som er finkornet type. Bruker du for finkornet fugemasse til for store fuger, så skal risikoen øke for at det sprekker opp. Det kan også bli vanskeligere å få et pent resultat, for du må vente på rett tørk (forklares i punkt 6) før du vasker. Dette kan bli vanskeligere med mer finkornet masse og store fuger, fordi fugemassen tørker raskere nærme kanten på flis, og særlig da flis som har høy sugeevne enn flis som er mer hardbrent. Undervurderer man denne faktoren, kan man ende med veldig dype og konkave fuger som ikke er pent å se på. Men det kan også gå bra, med erfaring. Man må ikke presse for hardt med svamp/svampebrett, og heller vaske forsiktig i flere omganger. Men samtidig være obs på at restfugemasse på flis, som suger, men uten sterk glasur (nok en faktor å tenke på), kan trekke seg inn i flis, og da er skaden gjort. Man kan ikke alltid skrubbe bort denne restfugemassen med skurebrett. Dette krever igjen erfaring, og bør ikke undervurderes!

Større fuger bør man bruke rustikk type fugemasse på, for å få en jevnere tørk. Det blir mer kornet overflate, men dette er risikoen man velger.


6) Tørk. Man bør sjekke og spørre hvilken type flis man kjøper, for å vite vannsugningsgrad (husker ikke engang det riktige terminologi nå). Lavtemperaturbrente flis suger mye mer enn hardbrent. Dette krever igjen erfaring å fastslå når man fuger. Man kan få seg en overraskelse når man har dratt i fugemasse over hele badet, på 20-30 minutter, så sjekker man der man først dro på, så er det nesten for sent å begynne å vaske. Da har man jobben foran seg, og man løper en risiko for at alt blir ødelagt. Men så klart, er man erfaren, kan dette være en fordel. Den andre veien, med hardbrent flis, kan man bli for overmodig, drive med andre ting, og vente for lenge. Man må sjekke fuktighet med finger ofte, og prøve å skure litt med svamp, for å finne ut når det er klart.


Ble sikkert litt lengre enn du regnet med, dette, men vil ikke at du skal ende opp med problemer. Jeg overdramatiserer også litt, så du bør ikke være redd for å prøve.


Håper dette gir mer innsikt, bare skyt flere spørsmål hvis du har. Mitt største råd er å ikke undervurdere underlag. Min sjef var typen som kastet seg på alle utfordringer, og det gjorde hver jobb til et mareritt ^^ jeg lærte mye av det da.

[OleVegar]

Først og fremst: Hørte fra min sjef for omtrent 15 år sida at å bruke filslim og fugemasse fra forskjellig produsent betyr at garantien med tanke på misfarging faller bort. Blant annet. Så prøv å holde det til samme produsent.

 

Greia med limforbruk er så vidt jeg husker:

 

1) Størrelse på flis, og type flis. Større fliser er mer konkave, og jeg husker ikke alle typer leire brukt til flis, og brenningsgrad. Men flis brennes forskjellig, og noen blir mer konkave enn andre. Har lagt 20 x 20 flis som er mer konkave enn man skulle tro, og 40 x 40 flis som er rettere enn de forrige. Dette sjekker man ved å legge noe rett, gjerne baksiden på en glattsparkel, fra hjørne til hjørne, på flisa.

 

Uansett, hvis du finner ut at flisa er konkav, så må enten A) Ha en stor nok tannsparkel sånn at du kan presse flisa langt nok inn i flislimet til at limet dekker minst 80% (mener jeg kravet var) av baksiden av flisa. Dette krever erfaring for å vite med sikkerhet, og for å holde seg godt innenfor kravene, er 100% dekningsgrad en god regel. B) At du baksmører hver eneste flis, noe som kan bli tidkrevende, men som går ganske glatt når man får taket på det. Man smører en klikk med lim med firkantskjea, eller baksiden av tannsparkelen, bak flisa, så du dekker midtpunktet.

 

2) Underlaget. Dette er jo ofte en klassiker, at underlaget, gjerne av gips, er av varierende kvalitet. Det er jo gjerne membran og slik teip som jeg ikke husker navnet på, i skjøter. Dette bygger litt her og der, og hvis det er buler og svanker, kan man regne med en helsikes jobb. Da er det etter min mening, ingen annen utvei enn å bruke rettholdt og vater, og bygge ut med flislim først. Hvis man ikke gjør det, kan man regne med å rive av seg håret i frustrasjon fordi flisene ikke blir plane i overgang, og du blir stående med lim som tørker ut og dårlig vedheft bak.

 

Så: Sørg for at underlaget er tilnærmet et speilglass før du tenker på å stryke flislim på med tannsparkel!!

 

3) Størrelsen på tannsparkel. Det finnes egne regler for dette, jeg husker ikke det nå, søk det opp. Mener det står bakpå flislimposene til og med. 10 x 10 flis krever 3 mm tannsparkel osv. Men husk igjen: Dette varierer igjen med dette med konkave fliser osv. Så det krever en viss erfaring. Man må bare prøve seg frem.

 

En god regel er å regne med 10-20% mer enn man regner ut at man trenger. Så kan man heller gi bort eller pøve å selge det man har til overs. Men til en så liten jobb, så er det jo liten risiko.

 

 

Angående fugemasse:

 

4) Det er visse "normer", jeg husker ikke så godt om det er direkte krav til fugestørrelser. Dette går mest på estetikk og kultur/erfaring. Man kan egentlig velge dette mest selv. Men en viss generell regel er at mindre flis blir penere med mindre fuger. Du vil dog alltid høre en murers/flisleggers ærlige mening hvis du har gjort noe de mener er feil, men etter min mening bør du bare velge med hjertet. Synes du 5 x 5 flis er pent med 1 cm fugemasse, så bør du velge det. Jeg personlig synes store fuger er pent.

 

5) Den éne greia med fugemasse er typen fugemasse. Nå er min realkunnskap 15 år gammel, men det er "rustikk", som er grovkornet type, og "mastikk", som er finkornet type. Bruker du for finkornet fugemasse til for store fuger, så skal risikoen øke for at det sprekker opp. Det kan også bli vanskeligere å få et pent resultat, for du må vente på rett tørk (forklares i punkt 6) før du vasker. Dette kan bli vanskeligere med mer finkornet masse og store fuger, fordi fugemassen tørker raskere nærme kanten på flis, og særlig da flis som har høy sugeevne enn flis som er mer hardbrent. Undervurderer man denne faktoren, kan man ende med veldig dype og konkave fuger som ikke er pent å se på. Men det kan også gå bra, med erfaring. Man må ikke presse for hardt med svamp/svampebrett, og heller vaske forsiktig i flere omganger. Men samtidig være obs på at restfugemasse på flis, som suger, men uten sterk glasur (nok en faktor å tenke på), kan trekke seg inn i flis, og da er skaden gjort. Man kan ikke alltid skrubbe bort denne restfugemassen med skurebrett. Dette krever igjen erfaring, og bør ikke undervurderes!

 

Større fuger bør man bruke rustikk type fugemasse på, for å få en jevnere tørk. Det blir mer kornet overflate, men dette er risikoen man velger.

 

 

6) Tørk. Man bør sjekke og spørre hvilken type flis man kjøper, for å vite vannsugningsgrad (husker ikke engang det riktige terminologi nå). Lavtemperaturbrente flis suger mye mer enn hardbrent. Dette krever igjen erfaring å fastslå når man fuger. Man kan få seg en overraskelse når man har dratt i fugemasse over hele badet, på 20-30 minutter, så sjekker man der man først dro på, så er det nesten for sent å begynne å vaske. Da har man jobben foran seg, og man løper en risiko for at alt blir ødelagt. Men så klart, er man erfaren, kan dette være en fordel. Den andre veien, med hardbrent flis, kan man bli for overmodig, drive med andre ting, og vente for lenge. Man må sjekke fuktighet med finger ofte, og prøve å skure litt med svamp, for å finne ut når det er klart.

 

 

Ble sikkert litt lengre enn du regnet med, dette, men vil ikke at du skal ende opp med problemer. Jeg overdramatiserer også litt, så du bør ikke være redd for å prøve.

 

 

Håper dette gir mer innsikt, bare skyt flere spørsmål hvis du har. Mitt største råd er å ikke undervurdere underlag. Min sjef var typen som kastet seg på alle utfordringer, og det gjorde hver jobb til et mareritt ^^ jeg lærte mye av det da.

Takk for utfyllende svar!

 

Det jeg fortsatt ikke skjønner helt (mulig jeg har litt tankesperre), men er hvorfor flisdimensjonen skal ha betydning for hvor mye flislim man trenger? Jeg skjønner at enkelte flistyper kan være mer konkave og det blir litt forskjell i kontaktflate mot underlaget, men når man legger flis så vil man jo, såfremt man ikke dobbeltlimer, påføre flislimet på underlaget og deretter legge flisen på? I mitt hode, dersom man da påfører flislim på hele underlaget, vil jo forbruket bli det samme om man har 20x20 eller 30x60 flis?

 

Jeg lurer også på om det er helt nødvendig med bruk av primer før flislegging, for har hørt litt forskjellig her, og hvilke vurderinger man bør gjøre i forhold til dobbeltliming? Er dette noe som er forbeholdt generelt større flisdimensjoner eller er det noen andre forhold som kan gjøre det nødvendig med påføring både på flis og underlag?

 

Til slutt lurer jeg på noe angående beregning av fall på våtrom. I forhold til valg av flis er vel dette noe man må planlegge helt fra begynnelsen og avhengig av flisformat tilrettelegge underlaget med avrettingsmasse for å tilfredstille kravene? Har skjønt at dette kan la seg gjøre med også større flis, men at det blir mye vanskeligere å planlegge fall hvis man skal bruke flis over 20x20. Har du noen tanker om det?

 

 

[Taurean]

1) Jo, du har forsåvidt rett i dette. Jeg har ikke tenkt lenger enn du skriver. Forsåvidt, så kan man jo tenke at større flis krever mer lim for å skape større styrkeforhold, at mer lim bør gi mer vedheft. Men jeg har ikke sjekket dette ut, og tviler egentlig på at det har noe å si. 2 mm tykkelse lik bør ikke gi mindre vedheft enn 1 cm tykkelse. Jeg har ikke erfaring eller kunnskap til å gi konkret svar på det her. Men gjennom 4 års erfaring og hundrevis av bad så var dette aldri et tema og vi fikk aldri eller sjelden klager, så langt jeg fikk med meg.

 

2) Primingens hovedrolle er å stoppe sug til underlag. Gjøres på sugende underlag. Det skal såvidt jeg husker primes ikke-utvannet på gips. Man skal vanne ut primeren hvis man skal prime på mur, men prime i flere omganger. Dette må man lese på beholderen. Men det skal ikke ha noe å si med tanke på flisstørrelsen- eller dimensjonen. Med mindre det er noe nytt og crazy, skal man ikke prime på flis. Aldri hørt om det og aldri gjort det.

 

3) Det er alltid best å sørge for at underlaget er sånn som det skal være før man legger flis. Én metode å sørge for fall der det er våtsone, er å sørge for riktig fall i rommet generelt, jeg husker ikke hvor mange centimeter per meter, dette må du sjekke ut. Og deretter, der enten dusjkabinett, badekar eller dusjvegger skal settes opp, sette opp skumbånd, sånn at du kan legge avrettningsmasse i to omganger. Da kan du legge avrettningsmasse rundt sluk i andre omgang, med tykkere masse, sånn at du er sikker på at det blir jevnt fall rundt hele sluket.

 

Hvis du vil ha jevnt fall i hele rommet, krever dette temmelig presis håndlag. Tok lang tid før jeg begynte å få tak på det, og særlig med avrettningsmasse. Selv sjefen slet med dette. Vi brukte ofte jordfuktig støp, da var det så klart lettere, men mer styr med å blande mørtel.

 

Med tanke på utregning av mengde flis, så involverer nok dette avansert matematikk som jeg ikke er kapabel til. Jeg ville nok bare regnet med 30% ekstra, som jeg mener å huske er vanlig å regne med til svinn ved flislegging, og latt resten bli til overs. Særlig til et så lite bad som du nevner. Hadde vi snakket 30-40 m2, så kunne man kanskje regnet litt mer.

 

Beklager at det blir litt vingling, men er lenge siden jeg drev med det her.

 

Når det kommer til størrelser, og å faktisk legge flis i fallsoner, så er dette også noe som krever jevnt fall i underlag, og et godt håndlag. Det er ikke lett, ikke regn med å få det til på første forsøk. Større fliser krever at man kutter dem på midten, jevnt og pent, helst med våtsag. Å kutte -kuttet- flis fra hjørne til hjørne med kun fliskutteren krever både flaks og håndlag, men det kan gå. Våtsag er sikrere, men tar lenger tid. Jeg anbefaler alltid det sikreste, som er våtsag.

 

Små fliser er lettere å få til jevnt fall med, for det følger naturligvis underlaget jevnere. Men det krever likevel et visst håndlag. Uansett, når det er igjen er snakk om så lite areal som du skriver om, så er det nesten best å bare kaste seg ut i det og prøve. Hvis det blir helt feil, så kan du bare pelle opp alt, vaske flisene reine, skrape opp flislim uten å skade membran, og prøve igjen neste dag. Det får ikke gått så galt. Alt du taper er 4-5 timers jobb. En innhyret flislegger taper timelønn.

 

Og ja, ett tips: Når du legger flis: Ha en bøtte med vann og svamp stående ved siden av, for å tørke vekk flislim i fuger når du holder på. Ikke la det ligge flislim i fugene. Dette vil du angre på senere, garantert. Når du skader en flis når du skraper det vekk, kommer du til å banne høyt ^^ Da står du i risiko for å skade membranen når du må pigge opp og skifte flisa. Vask vekk flislim!