Gå til innhold

DSB har ikke tid til å utvikle hurtiggående styrevogner til ny toglinje — setter på to lokomotiver


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

På relativt korte strekninger er ikke forskjellen mellom 160 km/t og 200 km/t særlig stor mht. tidsbesparelse - på deler av de fleste strekk må man likevel senke hastigheten noe.

 

Normalt sett er tidsbesparelsen på 200km/t mot 160 km/t ca 2min per 10 kjørte kilometer. I Norge ligger ofte stasjonene mellom 10 og 20km fra hverandre. Så er jo noe å hente når man skal kjøre ca 200-300km på de fleste pendlerrutene.

Lenke til kommentar

Normalt sett er tidsbesparelsen på 200km/t mot 160 km/t ca 2min per 10 kjørte kilometer.

Nei, i aller beste fall er det ingen stasjoner i det hele tatt og da sparer man 45 sekunder per 10 km ved å øke hastigheten fra 160 til 200 km/t. Men teori og praksis er to forskjellige ting. Man bruker deler av strekninga til å akselerere og bremse. Bare en liten del av den totale reisetiden tilbringes ved eller over 160 km/t når stasjonene ligger så nært som 20 km, så den reelle besparelsen per kjørte 10 km vil være betydelig mindre.

 

Et eksempel med 10 km mellom stoppene. I mangel av norske tall bruker jeg akselerasjonen og oppbremsingen fra det svenske hurtigtoget SJ X2. Dvs. 0,25 m/s. Her vil toget bruke 3950 meter bare for å komme opp i 160 km/t. Så kan det kjøre i den hastigheten 2100 meter før den må begynne å bremse for å klare å stoppe til neste stasjon, 3950 meter lengre frem. Øker man hastigheten til 200 km/t finner vi at toget ikke klarer å nå den hastigheten før det har kjørt 5 km og må begynne å bremse ned.

 

Den kjappe oppsummeringen er at hurtigtog (200 km/t+) har lite for seg under norske forhold dersom vi skal beholde så tette stopp. En forutsetning for hurtigtog i Norge er derfor at det dropper mange av stasjonene. Da synker selvsagt kundegrunnlaget, som igjen legger mer press på subsidier og billettpriser. Sistnevnte reduserer kundegrunnlaget ytterligere.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Normalt sett er tidsbesparelsen på 200km/t mot 160 km/t ca 2min per 10 kjørte kilometer.

Nei, i aller beste fall er det ingen stasjoner i det hele tatt og da sparer man 45 sekunder per 10 km ved å øke hastigheten fra 160 til 200 km/t. Men teori og praksis er to forskjellige ting. Man bruker deler av strekninga til å akselerere og bremse. Bare en liten del av den totale reisetiden tilbringes ved eller over 160 km/t når stasjonene ligger så nært som 20 km, så den reelle besparelsen per kjørte 10 km vil være betydelig mindre.

 

Et eksempel med 10 km mellom stoppene. I mangel av norske tall bruker jeg akselerasjonen og oppbremsingen fra det svenske hurtigtoget SJ X2. Dvs. 0,25 m/s. Her vil toget bruke 3950 meter bare for å komme opp i 160 km/t. Så kan det kjøre i den hastigheten 2100 meter før den må begynne å bremse for å klare å stoppe til neste stasjon, 3950 meter lengre frem. Øker man hastigheten til 200 km/t finner vi at toget ikke klarer å nå den hastigheten før det har kjørt 5 km og må begynne å bremse ned.

 

Den kjappe oppsummeringen er at hurtigtog (200 km/t+) har lite for seg under norske forhold dersom vi skal beholde så tette stopp. En forutsetning for hurtigtog i Norge er derfor at det dropper mange av stasjonene. Da synker selvsagt kundegrunnlaget, som igjen legger mer press på subsidier og billettpriser. Sistnevnte reduserer kundegrunnlaget ytterligere.

SJ X2 er en sinke så å bruke tall fra den er i beste fall villedende.

 

Et normalt tog i norge bremser med ca 0,9m/s^2,det kan dog økes til 1,2 m/s^2 og akselerer med mellom 0,7m/s^2 og 1,2m/s^2.

Kjører selv disse flotte maskinene og kan bekrefte at besparelsen er ca 2min.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...