Jeg vil ut av samboerskapet, men vet ikke hvordan

[Løgn]

Lurer på hva som har hendt deg, Løgn, som har gjort deg så bitter og ser på alle kvinnfolk som golddiggers og horer. Kommer fram i alle dine innlegg. Trist tilværelse.

Poengterte jeg ikke akkurat at hun ikke er en golddigger? Og når har jeg nevnt noe om hverken horer eller i det hele tatt sex?

 

Prater du om en annen diskusjon, eller lever du i din egen verden?

 

Husk å sitere meg før du forsøker å legge ord i munnen min. Men det er kanskje ikke så lett å sitere ens egen fantasi.

 

Hadde hun regelrett driti i han hadde hun ikke slitt så med å løsrive seg vekk. Løgn, jeg skjønner at det er mange folk der ute som er veldig egoistiske og som regelrett driter i de de er sammen med (Er det det du gjør kanskje?

Hun bryr seg nok mer om sin egen oppfattelse av seg selv enn hun bryr seg om ham. Jeg tipper hun har lettere for å spørre seg "hva sier det om meg som person dersom jeg dumper ham rett etter at han har mistet jobben?" enn å tenke "Jeg har lyst til å hjelpe ham, og håper det går bra med ham". Jeg tipper dette er grunnlaget for tvilen hun snakker om i første innlegg. I så fall har hun vanskelig for å ta en beslutning som ikke samsvarer med hennes bilde av seg selv som en god person. Det er en kognitiv dissonans. Det jeg gjør i mine kommentarer er å støtte beslutningen, og fortelle henne at det noen ganger er greit å tenke på seg selv først. Og for øvrig er det en helt naturlig, og svært gjentagende årsak til samlivsbrudd - særlig mellom par på det lavere sosiale sjiktet (altså inntektsmessig, for de som må ha dette inn med teskje). Jeg forsøker å redusere den kognitive dissonansen slik at hun kan akseptere sitasjonen og ikke lenger trenger å føle skyld og skam.

 

Vil du at hun heller skal føle skyld og skam for å dumpe ham? I så fall, hvorfor?

 

hvis du gjetter på noe og selv når personen du gjetter ting om sier at det er feil, og så fortsetter du å påstå at du har rett, altså du påstår at du kan lese tankene til folk og vet bedre enn dem selv om hva de føler..

For meg ser det heller ut til at dere åpenbart ikke liker resonnementene mine, og at dere derfor tar avstand fra dem. Videre leser dere det jeg skriver med svart/hvitt-filter slik at dere kan overdrive når dere gjengir poengene fordi dere da lettere kan ta avstand. F.eks påstå at jeg kaller TS en golddigger og en hore, mens det faktisk er dere og ikke jeg, som har innført disse begrepene i debatten. Og verre blir det når konklusjonen er den samme som dere holder selv. For hva sier det om dere dersom dere støtter meg? Tenke seg til...

 

Det er imidlertid veldig typisk at kritikk mot meg leveres uten særlig bruk av sitering. Spesielt moraliserende kritikk. Og det ser vi også i denne tråden. Det er inntrykket deres av meg dere kritiserer. Dere kritiserer deres egne følelser. Det er derfor dere ikke kan sitere konkret hvor jeg tar feil.

 

Jeg venter fremdeles på noen som har ett eneste konkret poeng som motgår det jeg sier. Alt dere har kommet med hittil er moraliserende vås. Det faktum at dere ikke liker det jeg sier, og ikke liker at jeg på mitt tilsynelatende usmakelige grunnlag kommer til den samme konklusjonen som både dere og TS holder, er ikke ensbetydende med at jeg tar feil. Dere er nok bare redde for at dere selv er like usmakelige som dere anklager meg for å være. Det hjelper i midlertid å sette ord på ting uten å vasse i eufemismer og bortforklaringer. Dere bør prøve det en gang i blant

 

Alle er enige i at hun bør komme seg videre - jeg er totalt uenig i karakteristikkene du kommer med, da du ikke kjenner vedkommende i det hele tatt. Du tolker date-kveld som at hun er ute etter luksusliv fremfor å betale gjeld, jeg tolker det som et desperat forsøk på å redde et døende forhold, og vekke til live gamle følelser. Er også totalt uenig i at hun driter i hans situasjon og følelser.

Datekvelder er sjeldent kostnadsfrie. Hun prioriterer hygge fremfor forpliktelse. Og siden gjelda går til inkasso, selv uten at hun fikk noen datekveld, så må det også være andre kostnadsdrivere inne i bildet, hvilket betyr at de er fattigere enn at de kan anse datekveld kontra nedbetaling av gjeld som en bipolar problemstilling. Likevel ville hun prioritere hygge. Så ja, jeg legger vekt på dette, og mener at det sier noe om hennes vurderingsevner. Husk også at hun faktisk er i denne situasjonen, noe som heller ikke oppstod av seg selv.

 

Men for all del. Vi kan godt late som at ingen ting spiller noen rolle, og at alt er tilfeldig, og at ingen klare konklusjoner kan tas, og at hun må fortsette og famle i mørket og være i tvil om sin beslutning.

 

Jeg mener du nekter å se totalbildet, og bare fokuserer på at den siste dråpen tilfeldigvis er penger - det kunne like gjerne kommet i motsatt rekkefølge for hennes del - pengene forsvant først, og deretter viser det seg at han ikke er villig til å jobbe for forholdet, men heller vil game - hadde du da konkludert at gaming var årsaken til bruddet?

Forskjellen er at min forklaringsmodell ikke bare er deskriptiv, men også har predikativ kraft. Det er ikke "tilfeldig" at pengene var utslagsgivende her. Hun har angivelig vært lei av forholdet i lengre tid. Men hun tolererte det så lenge han hadde penger. Hennes situasjon er nærmest en klisjé. Og det er ikke uten grunn. En klisjé er en stereotypisk situasjon som fremtrer fra et uavhengig, gjentagende handlingsmønster. Vi har med andre ord sett det før, og det må være lov å ta lærdom av typiske årsaksammenhenger.

 

Ja, det er mange grunner til at hun ikke er fornøyd med forholdet. Men pengene er ikke en motivasjonsfaktor, det er en hygienefaktor. Det er altså ikke en bonus i forholdet, men en nødvendighet - og derfor avgjørende for forholdets videre eksistens, noe vi også kan se av selve hendelsesforløpet. Det er viktigere at mannen har en inntekt enn at han ikke gidder å ta oppvaska. Og det er ikke tilfeldig hva som veier tyngst. Særlig tatt i betraktning at hun hverken har utdanning eller en god inntekt.

 

Uansett... Det jeg gjør i min kommentar er å forsikre TS om at hun ikke har noen grunn til å tvile på beslutningen sin. Særlig i lys av at hun selv ikke har utdanning, bør hun prioritere finansiell styrke hos sin neste partner. Og hun bør ikke la seg styre av stigmatiserende tullball og merkelapper som dere fremlegger i denne tråden. Lik det eller hat det. Men dette er et godt råd for henne. Og det vet dere. Det er ikke jeg som har dratt den stigmatiserende merkelappen "golddigger" inn i diskusjonen. Det er ikke jeg som vil gjøre livet hennes vanskeligere ved å så tvil i henne.

 

Men det er likevel jeg som beskyldes for dette. Ta dere sammen. Dette er helt latterlig, og dere lar deres egen ideologiske blindhet gå ut over ei uskyldig jente. Og da prater jeg stort sett til Comma Chameleon, Buffy, ilpostino og diverse anonyme brukere.

 

Blir dere aldri lei av å gå rundt grøten?

[BuffyAnneSummers]

Seriøst? Når du skriver om henne så oser du av bitterhet, det er så potent at det stinker gjennom skjermen, tror du virkelig at folk opplever dine skarpe, bitre innlegg som noe trøstende og hjelpsomt sånn egentlig? Du er smart nok til å skjønne at det er langt fra tilfellet, så dine unnskyldninger for å være en drittsekk kan du stikke opp en viss plass, ingen tror på dem. 

Edit: Hjelper ikke at du tilbyr noen gull når du ber dem grave gjennom dritten du begravde gullet oppi. 

Endret 16. mars 2018 av BuffyAnneSummers

[Løgn]

Seriøst? Når du skriver om henne så oser du av bitterhet, det er så potent at det stinker gjennom skjermen, tror du virkelig at folk opplever dine skarpe, bitre innlegg som noe trøstende og hjelpsomt sånn egentlig? Du er smart nok til å skjønne at det er langt fra tilfellet, så dine unnskyldninger for å være en drittsekk kan du stikke opp en viss plass, ingen tror på dem.

Kan du ikke bare sitere meg der du mener at jeg tar feil, eller erkjenne at jeg har rett selv om du ikke liker det?

 

Jeg vet at du ikke liker det jeg skriver. Jeg ser bare ikke poenget i at du forteller meg dette dersom du ikke samtidig kan påvise at det jeg sier er feil. Hvorfor skal det spille noen rolle for meg at du ikke aksepterer min analyse når du ikke kan begrunne kritikken i annet enn dine egne fordommer om meg? Du må begrunne kritikken i resonnementet du kritiseerer. Hvis ikke blir kritikken å anse som et mer eller mindre spekulativt begrunnet personangrep. Og som en rasjonell aktør kan jeg simpelthen ikke gjøre annet enn å avskrive kritikken fullstendig, fordi kritikken i så fall er irrelevant i relasjon til hva jeg sier. Det du sier har ingen verdi dersom du ikke kan begrunne det i faktiske forhold.

 

Så tenk deg om i noen minutter. Pust med magen og forsøk å finne ut hva den ugne følelsen du har angående meg faktisk betyr i relasjon til resonnementet. Er det en uggen følelse fordi det jeg sier er feil, eller er det en uggen følelse fordi du vil at det jeg sier skal være feil?

 

Edit: Hjelper ikke at du tilbyr noen gull når du ber dem grave gjennom dritten du begravde gullet oppi.

Det er smigrende at du anser budskapet mitt som å være gull verdt. Men det er dermed desto vanskeligere å forstå hvorfor du bråker.

 

Og jo, i prinsippet bør det hjelpe. Dritten kan forstås som en realitetsforankring: Det symboliserer at du noen ganger må ofre noe av deg selv for å oppnå noe av verdi. I dette tilfellet vil jeg at TS skal ofre noe av sitt eget idealistiske selvbilde fordi dette er hva som holder henne tilbake. Det er dette som skaper en kognitiv dissonans i henne når hun vurderer å kutte ut typen. Det er derfor hun er i tvil, og det er derfor beslutningen har tatt lang tid, uten at det har generert noen verdi for henne - men snarere skapt ytterligere problemer og frustrasjon. Dette er hennes svakhet, og hun må overvinne dette om hun skal komme seg videre uten å tro at hun er et dårlig menneske for å dumpe typen.

 

Men hvis du ikke gidder å grave i dritt for å hente opp gull, så fortjener du ganske enkelt ikke gullet.

 

Hun kommer uansett til å dumpe ham. Den beslutningen er allerede tatt. "Gullet" er at hun kan dumpe ham uten å føle skyld og skam. Dette er min gave til henne, forutsatt at hun aksepterer. Og at hun våger å pakke den opp.

 

Den som våger, vinner.

[AnonymDiskusjon]

Den som våger, vinner.

 

 

Du er ikke lei av å måtte ty til et diskusjonsforum for å føle deg bedre eller smartere enn andre da?

 

Du kommer med mange innlegg, innen slike området som dette så er det oftest så bak mål med det TS ønsker å få frem og søker hjelp med, men pytt pytt. Det er det plenty av

 

Tenker heller på det faktum at du ikke får det inn i hodet ditt at så mange av dine innlegg i en viss kategori aldri faller godt inn. Kanskje ta tiden med å skygge unna disse områdene litt ?

Jeg kan ikke se fra hva jeg har sett de siste 3 mnd, en kommentar fra TS der de tar til betrakting at du hjelper til med noe eller du har vært til hjelp.

 

Nå er kanskje ikke formålet ditt å hjelpe TS heller, så hvis det ikke er hensikten så gjør du særdeles god jobb.

 

Greit nok at du kommer med fine ord og klarer å ordlegge det ordentlig, men det hjelper ikke på at du ikke får frem noe som gjør at TS får hjelpen h*n søker.

 

Ser virkelig ikke hvordan du ikke går lei av å måtte "forsvare" deg selv i innleggene dine hele tiden, oftest går det jo såpass langt at motparten du diskuterer med ikke gidder lenger siden du er virkelig en "tryhard" når det gjelder å fremstå bedre enn andre. Du må da ha bedre å bruke den verdifulle tiden du har her på jorden vell ?

 

 

 

Til TS: Beklager å kapre tråden! Men much love <3

Dump typen og ta gjelden, si du går rettens vei for å få hunden ( selv om det ikke vil hjelpe, men trusler går oftest godt til mot sløve typer). Ta det som en lærepenge dersom du føler du ikke kan gjøre annet! Vi gjør ikke annet enn å lære i livet

 

Evt: sitt igjen med en klump i halsen og håpe at han forandrer seg.

 

La oss få høre hvordan det går

 

Anonymous poster hash: d396c...e08

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes dette tok litt vel mye av her.. Løgn har tatt sine egne konklusjoner om meg uten å vite. 

Jeg drar ikke fra han pga pengene. Jeg elsker han, men følelsene er ikke romantiske lenger og det er fordi jeg ikke har følt meg prioritert. 

Når det gjelder datekveldene, så forventet jeg ikke stort... Det hadde holdt lenge med en middag og en flaske vin hjemme, rett og slett en hel kveld uten gaming. Jeg har satt mine egne behov til side fordi han har en hobby som tar mye tid. og dette har jeg tatt opp med han opp til flere ganger. Jeg har sett hvor vanskelig han har for å prioritere vårt forhold og følelsene har derfor visnet. 

 

Jeg har tatt den vanskelige samtalen og gjort det slutt. Han har sagt han ikke skal være dust å la meg sitte alene med all gjelden, så får vi se åssen det går. 

Det er veldig tungt fordi jeg hater å se folk rundt meg ha det vanskelig og spesielt de som betyr mye for meg, for det gjør han. Han er ikke slem person, men han har prioritert feil rett og slett og det forstår han nå, men det er dessverre for sent. 

 

Jeg har fått mange fine råd, bortsett fra enkelte her inne som jeg tror har sine egne problemer de burde finne ut av før de gir ut råd til andre.

 

Så tusen takk til dere med fine råd og som har forsvart meg mot de enkelte

 

Anonymous poster hash: ad0b8...217

[BuffyAnneSummers]

Hun kommer uansett til å dumpe ham. Den beslutningen er allerede tatt. "Gullet" er at hun kan dumpe ham uten å føle skyld og skam. Dette er min gave til henne, forutsatt at hun aksepterer. Og at hun våger å pakke den opp.

Den som våger, vinner.

 

 

Du vet at du nettopp oppsummerte rådet ditt veldig flott uten å være bitter og lite hjelpsom? Du kan hvis du vil!

[Løgn]

Tenker heller på det faktum at du ikke får det inn i hodet ditt at så mange av dine innlegg i en viss kategori aldri faller godt inn. Kanskje ta tiden med å skygge unna disse områdene litt ?

Det er riktig at jeg behandler problemstillinger ut ifra min karakteristiske innfallsvinkel. Jeg tilfører imidlertid ofte et unikt perspektiv, noe som fremgår av det faktum at jeg stikker meg ut. Selv om jeg vet at folk vil motsette seg det jeg sier, er intensjonen å tilføre verdi - ikke å være populær og omgjengelig. Man kan være uenig så mye man vil, men verdien i det jeg sier finnes blant annet i at jeg ofte er den eneste som sier det. Og at jeg alltid begrunner hva jeg mener. Et innlegg kan ha verdi selv om man er uenig.

 

Det er verdifullt med ulike perspektiv og synspunkt for den som vil analysere en situasjon, og ikke bare er på leit etter sympati for sin forutinntatte konklusjon. Og i begge tilfeller er det også sunt, selv om man i siste tilfelle sannsynligvis ikke liker smaken av tran.

 

At jeg alltid begrunner mitt standpunkt gjør det mulig for TS å avgjøre verdien i konklusjonen selv. Det er ikke bare synsing. Det er begrunnet synsing. Resonnementene er basert på informasjonen fra TS, og er gjeldende helt til TS konkretiserer eller endrer sin egen informasjon. F.eks har hun nå konkretisert at "datekvelder" også kan bety en kostnadsfri kveld hjemme hvor den store endringen egentlig ligger i at typen tilbringer tid med henne fremfor å game. Men siden jeg har begrunnet min forståelse av begrepet, er det heller ingen tvil om hvorfor jeg tolker det slik jeg gjør, og TS står fritt til å ta eller avvise verdien i resonnementet.

 

Dersom hun imidlertid ville hatt en mer presis analyse umiddelbart, skulle hun også i utgangspunktet ha vært mer presis selv. Som kjent, shit in -> shit out.

 

Alternativt nyanserer hun begrepet i lys av mitt resonnement fordi hun innser idiotien i sin tidligere uttalelse. Og dermed har hun jo faktisk lært noe, selv om dette er en type lærdom som sjeldent akkompagneres med takkebrev.

 

Jeg kan ikke se fra hva jeg har sett de siste 3 mnd, en kommentar fra TS der de tar til betrakting at du hjelper til med noe eller du har vært til hjelp.

Hvis

 

upvote / innlegg > 1

 

peker det i retning av at man produserer mer verdi enn søppel. På godt og vondt.

 

Greit nok at du kommer med fine ord og klarer å ordlegge det ordentlig, men det hjelper ikke på at du ikke får frem noe som gjør at TS får hjelpen h*n søker.

Det er i prinsippet opp til TS å hjelpe seg selv. Det er ingen på et forum som tilfører mye mer verdi enn ord kan medbringe. Men som forklart i detalj tidligere, kommer rådet med en prislapp. Prisen er at man må gå i seg selv og akseptere noe man i utgangspunktet ikke liker. Det har ved første øyekast ikke TS vært villig til å gjøre, og dermed ser hun angivelig heller ikke verdien i resonnementet. Hun har derfor slått opp med typen, men poengterer likevel at det var vanskelig og vondt.

 

Jeg kjøper imidlertid ikke forklaringen om at hun "elsker ham", samtidig som hun lemper gjelda tilbake på ham og dumper ham i det øyeblikket han mister jobben. I tillegg bruker hun typens antagelige depresjon og spillavhengighet som unnskyldning ved å si at han har "prioritert feil" når han ikke har prioritert henne over sine egne psykiske problemer. Han har åpenbare problemer, og TS svikter ham når han trenger henne mest. Og sånn sett ser det også ut til at rådet mitt, med intensjon om å gjøre bruddet enklere for henne, var overflødig. For hun er allerede iskald.

 

Hun sier riktig nok at hun ikke liker å se folk rundt seg slite og ha det vondt. En konstruktiv måte å unngå dette på, er å hjelpe dem. En annen måte er å kvitte seg med dem, nøyaktig slik jeg og de fleste andre her anbefalte. Inkludert deg selv.

 

Jeg synes dette er verdt å bemerke. Men jeg forstår at det er vanskelig å ta til seg. For hva sier det om alle som støtter den samme logikken? Dere må ganske enkelt se inn i dere selv, og der møter dere "dritten" Buffy allerede så fint omtalte.

 

Ser virkelig ikke hvordan du ikke går lei av å måtte "forsvare" deg selv i innleggene dine hele tiden, oftest går det jo såpass langt at motparten du diskuterer med ikke gidder lenger siden du er virkelig en "tryhard" når det gjelder å fremstå bedre enn andre. Du må da ha bedre å bruke den verdifulle tiden du har her på jorden vell ?

Dette er underholdning. Noen ser på TV, noen leser VG, noen gamer. Jeg liker å kvisse tankene med argumentasjon. Det er derfor jeg kan begrunne mine standpunkt, og det er derfor jeg kan argumentere, mens svært mange tilsynelatende ikke kan det.

 

Det ligger for øvrig stor underholdningsverdi i å påpeke folks hykleri og påfølgende fornektelse. Det er greit at man kanskje ikke i utgangspunktet mente å være en hykler. Men når man blir gjort oppmerksom på ens eget hykleri, er det iøyenfallende hvor mange som forsvarer sine hyklerske uttalelser med nebb og klør. Og det sier noe om menneskers natur: Det er viktigere å bevare selvbildet og status quo (stoltheten) enn å utvikle seg ved å erkjenne sine egne svakheter og tankefeil.

 

Mange er ikke engang i stand til å innse sin egen opportunisme. Men jeg synes likevel ikke det er galt å påpeke dette for dem, selv om de faktisk er av typen mennesker som nesten per definisjon ikke ser noen verdi i det jeg sier.

 

Jeg gjør det selvfølgelig ikke enkelt for dem, og det er dette Buffy billedliggjør i "dritten" budskapet er gravd ned i. Hun aksepterer imidlertid at budskapet er gull, dersom man er villig til å grave. "Dritten" man i så fall graver i utgjør imidlertid bare en hindring dersom man kjenner dritten igjen i seg selv. Det er bryet verdt å ta et dypdykk fra tid til annen.

 

Jeg har tatt den vanskelige samtalen og gjort det slutt.

Godt å høre at du fulgte rådet mitt.

 

Jeg har allerede gitt deg råd om hva som bør være ditt neste trekk. Men du kan umulig ha unngått å allerede ha tenkt denne tanken på egen hånd.