Gå til innhold

er muligens all religiøs og sekulær og hverdags tro et produkt av hvilke fantasi bilder som lettest kan hentes opp av hukommelsen?


Anbefalte innlegg

Fantasi og tro

dette innlegg er basert på en psykologisk lov av emil coue;
hvis vilje styrke og fantasi splides i hver sin retning,
så vinner fantasi alltid og uten unntak.

(en oppfordring til at man skal være litt ydmyk med å si at fakta er alt som trengs).
----
etter stadig dypdykking ned i hva tro egentlig er,
så kom jeg opp med en teori som kanskje kan forklare en god del;

«å tro er å ha tillit til sine fantasi forestillinger og levende fantasi bilder».

Denne teori slo meg rett i ansiktet da jeg leste om hukommelse.
De fleste hukommelse mestere har opplevd følgende;
levende fantasi bilder er det som binder fakta til langtidshukommelsen,
og disse fantasi bilder er de bilder man henter opp hukommelsen med.

Her snakker vi da om «levende bilder» som en ekte følende erfaring i ens fantasi.

Og så vet også disse hukommelse mestrene at

underbevisstheten og følelsene skjelner ikke mellom fantasi og ekte hendelse.
Derfor har man feks idretts utøvere som visualiserer seg ruten de skal kjøre,
og da forberede kroppen for kamp.
Man ser også at mennesker med angst klarer ikke i sine følelser skjelne mellom angsten og den ekte virkelighet(intellektuelt og logisk kan man skjelne, men følelsene forblir tro til fantasien).

Og da slo det meg et spm;

er muligens all religiøs og sekulær og hverdags tro et produkt av hvilke fantasi bilder som lettest kan hentes opp av hukommelsen?

Litt som at man sannsynliggjør måne landingen i 1969 for å være ekte,
selv om man ikke kan bekrefte bevisende denne hendelse fullt og helt,
men likevel antar i vår fantasi at den må være ekte.


Vil også minne om emil coue sin lov om fantasi vs viljestyrke;
hvis vilje styrke og fantasi splides i hver sin retning,
så vinner fantasi alltid og uten unntak.


Leste en bok som het «ærlig til gud(husker ikke forfatteren),
og der tok han opp temaet om de ulike bilder man hadde av Gud.
Først var det en Gud i himmelen,
og når vitenskapen ble utviklet så ble Gud et væren/tilstedeværelse rundt oss.
Det viser seg altså at vår tro er inspirert av de levende fantasi bilder som følelsene våre kan hente opp som «levende virkelighet».

Som oppfølgings spm så kan jeg da spørre

er vår tro blitt slik den er blitt fordi man føler seg mest levende i de fantasi bilder som dukker opp?

På samme måte som at en ateist vil ha måtte gå gjennom fasen av tvil og svikt av det Gude bilde man ble sagt å være frelsende å tro på,
og dermed projiserer/overfører sine følelser på et nytt bilde av verden som noe tomt og udefinert agnostisk,
eventuelt tro'r på kjærlighets budskapet med dropper religiøs Gud tro.

Like mye kan man drøfte «brain washing»,
der man printer inn mennesker med fantasi forestillinger som man over tid tro'r på.
«en løgn blir over tid sannhet»...

Men la oss ikke stoppe der.

Kan det være at generell all livs kvalitet er bestemt av hvilke levende fantasi bilder som lettest kan bli aktivert og opphentet av hukommelsen?

Det kan nemlig mye se slikt ut,
nettopp fordi av nylig egen erfaring har selvsuggesjon med fantasi bilder påvirket min kropp og hjerne til å endre forhold til min virkeligheten,-og dette til tross for at jeg faktisk vet å manipulere meg selv.
Og kanskje derfor har de religiøse så sterkt bånd til sin tro?(på ydmyk og hovmodig måte)

vær obs på at alle slags fakta opplysninger vil foregå/glemmes i arbeids minne til mennesker, med mindre man binder fakta til en fantasi forestilling eller "knagger" man kan gå tilbake til.
litt som at ordet "retikulær aktiverings system" lett kan bli husket med å dele første ordet opp i 4 deler; "ret i ku lær", og hver del har sitt bilde som blir en historie i 4 deler.
de 2 neste ordene er lette å huske fordi man bruker dem i hverdagen hele tiden.

Hadde vært interessant å høre andre sitt syns punkt og eventuelt tillegge teorien noe nytt og bedre innhold.

Endret av t_o_m_m_y
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Noe jeg har lest på er historisk betydning av drømmer. Drømmer i historisk sans og vel dokumentert er brukt for å forstå mer, og nye ting. Mye av det du skriver om fantasi stemmer svært godt i forhold til det med det jeg leser om drømmer. Selv om jeg ikke forstod helt hva du prøvde å si i den nedre delen.

 

Så, man har jo feks gamle norrøne historier som Balder. Som ble overbeskyttet av foreldrene sine mot alt vondt i verden, og som en dag døde til en liten mistletegn, fordi han viste ikke hvordan han selv skulle beskytte segselv mot farer, pga overbeskyttende foreldre.

 

Så det er en svært drømmende historie. Men den forteller fortsatt faren om å være overbeskyttende. Jeg syns det er en god moral. Men jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg skal lese en psykologi bok opp i mente for å forstå samme konseptet som denne historien forteller. Jeg har jo allerede en personlig sannhet om hva som er sant forhold til overbeskyttende foreldre, lenge før jeg leser en psykologi bok.

 

Så det sier jo noe om at psykologi er egentlig ikke så viktig så lenge man har slike historier som lager enkle forestillinger om hva som er sant. Og eg trenger egentlig ikke lære meg hva disse forestillingene betyr engang, fordi det er nok å bare ha slike enkle forestillinger to day to day life.

 

Etter å ha lest bibelen nå i mente. Skjønner jeg egentlig ikke helt forskjellen mellom en psykologi bok og bibelen. De forteller meg mye av det samme. Dog jeg savner litt av psykologi boken eksempler på hvordan jeg burde oppføre meg, noe bibelen har plenty av.

 

.....

 

Liksom hvorfor liker folk batman feks? Batman historiene forteller noe som er svært sant. Person som oppfører seg som en helt mens hans fortid bare tærer han fra innsiden. Jeg tror det er utrolig mange mennesker som kan føle med han, føle en ubevisst connection til det batman føler. Fordi det er mange mennesker der ute som har en tung fortid, tunge episoder i livet sitt osv, som tærer på sine fremtidige valg. Det å se at man faktisk enda kan bli en helt, er egentlig veldig behagelig å kunne føle. Håpet om at jeg også kan bli bedre enn min fortid. Ganske sterk historie imo.

 

Jeg må si selv at jeg liker å tro på at batman er sann. i sin historie der mennesker med en dårlig fortid, kan bli noe stort om man setter seg ned for å virkelig prøve. Personlig er det helt nødvendig for meg å kunne tro på at det er sant, ellers hadde jeg vært deprimert på dagen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...