Er det sunt å ha det psykisk vondt?

[AnonymDiskusjon]

Er det ikke noe som kan føre til at man endrer på livet? Feks hvis kroppen skriker av ensomhet og savn.. glad jeg trappet ned på medisin.

 

Anonymous poster hash: 05ce4...741

[Cipher Panda]

Ingen fremgang kommer uten bekvemmelighet/smerte sier nå jeg. Det du nevner kan også fungere som en emosjonell forankring / sterk motivator og få deg dit du vil.

[Taurean]

Hvor gammel er du, og hva er grunnen til at du begynte med medisiner?

 

Jeg tror mér på gulrot fremfor pisk, ergo belønning fremfor straff.

Endret 22. august 2017 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Ingen fremgang kommer uten bekvemmelighet/smerte sier nå jeg. Det du nevner kan også fungere som en emosjonell forankring / sterk motivator og få deg dit du vil.

Ja dette tror jeg på. Angst er sunt, det styrer mennesket unna farer og holder det våkent for farer og muligheter.

 

Anonymous poster hash: 05ce4...741

[AnonymDiskusjon]

Hvor gammel er du, og hva er grunnen til at du begynte med medisiner?

 

Jeg tror mér på gulrot fremfor pisk, ergo belønning fremfor straff.

Vet ikke helt grunnen jeg, psykiske problemer i alle fall.. men de gjør en nummen.

 

Anonymous poster hash: 05ce4...741

[Skadeskutt90]

De fleste vokser jo intellektuelt ved å møte motgang som de kommer seg gjennom. Men jeg for min del har hatt det så mye vondt at jeg har absolutt ikke godt av det. Har aldri hatt det bra. Da er det ikke like kult, selv om jeg har blitt veldig "intellektuelt smart", god på psykisk helse og veldig god i jobben min, som sykepleier i rus- og psykiatri. Har nok en del fordeler som ikke andre har. 

[AnonymDiskusjon]

Hvis du blir smart og flink av det er det jo bra for deg. Nå tviler jeg på at man blir mer intelligent av å lide, men vi får la den stå.

Anonymous poster hash: 05ce4...741

[AnonymDiskusjon]

Ok, du sier "intellektuell smart", da tenkte jeg først at du mente intelligent, men det er en annen nyanse. Så da tenker jeg at du vel kan ha rett; ulike livserfaringer påvirker slike ting. Jeg bare tenkte at du mente at du ble mer intelligent av det, og det blir man jo selvsagt ikke, men da var det en misforståelse fra min side.

 

Ser også at du egentlig snakker om flinkhet i forbindelse med sykepleierjobben i rus og psykiatri, og ikke generelt, og da er jeg absolutt med på at dine livserfaringer kan virke slik.

 

Beklager misforståelsen(e).

 

Jeg har også hatt det vondt hele livet, men når jeg har vært medisinert har jeg på en måte falt ned i en slags dvale. Og jeg tenker at da kommer man seg ikke videre. Så jeg har redusert på dosen, og nå føler jeg er "våken" nok samtidig som jeg holder hodet over vannet. Tidligere når jeg har redusert har jeg kuttet tvert, så dette er noe nytt, man må være tolmodig og ikke bli redd om man føler seg verre. Mange kan nok klare seg med nokså små doser hvis man klarer å stå i angst og annet.

 

Så dette lover bra for meg fremover, jeg er fornøyd. Jeg føler meg mye sterkere nå, selv om jeg har hatt det jævlig i det siste.

 

Antipsykotika er ikke drops...

Anonymous poster hash: 05ce4...741

[Skadeskutt90]

 

Ok, du sier "intellektuell smart", da tenkte jeg først at du mente intelligent, men det er en annen nyanse. Så da tenker jeg at du vel kan ha rett; ulike livserfaringer påvirker slike ting. Jeg bare tenkte at du mente at du ble mer intelligent av det, og det blir man jo selvsagt ikke, men da var det en misforståelse fra min side.

 

Ser også at du egentlig snakker om flinkhet i forbindelse med sykepleierjobben i rus og psykiatri, og ikke generelt, og da er jeg absolutt med på at dine livserfaringer kan virke slik.

 

Beklager misforståelsen(e).

 

Jeg har også hatt det vondt hele livet, men når jeg har vært medisinert har jeg på en måte falt ned i en slags dvale. Og jeg tenker at da kommer man seg ikke videre. Så jeg har redusert på dosen, og nå føler jeg er "våken" nok samtidig som jeg holder hodet over vannet. Tidligere når jeg har redusert har jeg kuttet tvert, så dette er noe nytt, man må være tolmodig og ikke bli redd om man føler seg verre. Mange kan nok klare seg med nokså små doser hvis man klarer å stå i angst og annet.

 

Så dette lover bra for meg fremover, jeg er fornøyd. Jeg føler meg mye sterkere nå, selv om jeg har hatt det jævlig i det siste.

 

Antipsykotika er ikke drops...

 

Anonymous poster hash: 05ce4...741

 

Ja, jeg mener ikke man blir mer intelligent av å møte motgang, men dette med refleksjonsevne, medmeneskelighet og ikke minst å kunne hjelpe andre som sliter er noe mange blir flinkere til av å selv ha opplevd lignende. På samme tid er det jo heller ikke sånn at jo mer motgang jo "flinkere" blir man, men de fleste av oss vokser ved å møte, og mestre motgang. 

 

Jeg går selv på quetiapine, orfiril og fluanxetine. Vet ikke om jeg føler det hjelper da, men. Skal nå gi det en sjanse i noen måneder. 

[AnonymDiskusjon]

Ja, jeg mener ikke man blir mer intelligent av å møte motgang, men dette med refleksjonsevne, medmeneskelighet og ikke minst å kunne hjelpe andre som sliter er noe mange blir flinkere til av å selv ha opplevd lignende. På samme tid er det jo heller ikke sånn at jo mer motgang jo "flinkere" blir man, men de fleste av oss vokser ved å møte, og mestre motgang. 

 

Jeg går selv på quetiapine, orfiril og fluanxetine. Vet ikke om jeg føler det hjelper da, men. Skal nå gi det en sjanse i noen måneder.

 

Ja, det er det jeg mente. Personlig utvikling. Da hjelper det ikke å dope seg ned, men i mange tilfeller må man selvsagt bruke litt medisiner (bare ikke for mye).

 

Anonymous poster hash: 05ce4...741

[Hellkid123]

Har selv gått igjennom et depressivt angst helvette det siste året. Vil si at jeg har vokst ekstremt som person men usikker på om smerten og alt det jeg har mått gi opp på grunn av dette var verdt det. Kommer vell ann på hva man gjør det til selv.