Spørsmål om arv og skjevdeling

[mea68]

Etter mange års ekteskap gifter min far seg på nytt med ei utenlandsk dame, Hun bringer ingen verdier, utenom seg selv, inn I ekteskapet. Min far forsørger henne I de 10 årene de er gift.

 

Han etterlater seg en liten sum kontanter og en liten leilighet, og muligens noe pensjon, men dette med pensjon har jeg ikke fått sjekket.

 

Det foreligger et testamente hvor det står følgende; Alt hva jeg etterlater meg utover pliktdelsarv med to tredjeparter til mine barn, skal tilfalle min ektefelle...

 

Han har to barn/livsarvinger som etter loven skal ha 1/3 hver. Den samme loven gir henne ¼ hvis ikke annet er bestemt ved ekteskapspakt eller ved testamente. Det betyr at det finnes enda en ¼ som han står fritt til å gi til hvem han vil, og ved testamentet gir han dette til henne. Slik får alle tre en lik del.

 

Dette virker på meg som både rettferdig og slik jeg tror han ville ha gjort det, men noen mener det skal inn en skjevdeling først Hvor kommer skjevdeling inn her?

 

Arveloven er etter mitt syn veldig klar.

 

ARVELOVEN Kapittel I sier at barna er livsarvinger og arver alt om det ikke finnes en ektefelle. Finnes det en ektefelle gjelder kapittel II og her står det at hun arver ¼, og at min far står fritt til å gi den resterende ¼ til hvem han vil. Han velger å gi den til henne og dette er poenget med testamentet.

 

For sikkerhetsskyld sjekket jeg hva ekteskapsloven sier om eiendeler og formue. I paragraf 31 står det at en ektefelle eier det vedkommende hadde med seg I ekteskapet og senere erhverver..

 

§ 31.Hovedregelen om ektefellers råderett.

Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.

 

Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.

 

Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

 

Jeg sjekker så opp ekteskapsloven paragraf 59 om skjevdeling

 

“Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen

 

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.”

 

Spørsmålet er som følger; Skal dette deles i tre like deler, eller kommer en eventuell skjevdeling inn I dette tilfellet? Hvilken lovparagraf sier i såfall at det skal skje en skjevdeling her, og hvor arveloven paragraf I og II, samt ekteskapsloven paragraf 31 må vike?

 

Hadde dette vært første ekteskap hvor begge har formue og inntekt, I tillegg til at ektefellen oppdrar to barn, så forstår jeg prinsippet om felleseie og skjevdeling, men ikke I vårt tilfelle.

 

Er det ikke forskjell på ekteskap nr1 og livsarvinger, og ekteskap nr 2 og med livsarvinger?

 

Noen tanker om dette?

Endret 18. mai 2017 av mea68

[Vox_populi]

Han har to barn/livsarvinger som etter loven skal ha 1/3 hver. Den samme loven gir henne ¼ hvis ikke annet er bestemt ved ekteskapspakt eller ved testamente. Det betyr at det finnes enda en ¼ som han står fritt til å gi til hvem han vil, og ved testamentet gir han dette til henne. Slik får alle tre en lik del.

Etter litt rask hovudrekning får eg at 1/3+1/3+1/4=11/12

[Herr Brun]

Først skal det ekteskapelige boet skiftes, så skal dødsboet skiftes. Utgangspunktet er at alle verdier som er skapt de 10 årene skal deles på to, mens din far tar med seg ut verdiene han tok med seg inn. Dette kan fravikes i ektepakt. 

 

Etter at enken har fått sin andel etter oppgjøret etter ekteskapsloven, så skal din fars andel deles etter arvereglene (hvor hun får 1/3 etter testamentet). 

Endret 17. mai 2017 av Herr Brun

[mea68]

 

Han har to barn/livsarvinger som etter loven skal ha 1/3 hver. Den samme loven gir henne ¼ hvis ikke annet er bestemt ved ekteskapspakt eller ved testamente. Det betyr at det finnes enda en ¼ som han står fritt til å gi til hvem han vil, og ved testamentet gir han dette til henne. Slik får alle tre en lik del.

Etter litt rask hovudrekning får eg at 1/3+1/3+1/4=11/12

 

 

Ved testamente sørger han for at hun får 1/3 fremfor lovens 1/4

Jeg mener at testamentet dermed deler alt på tre, og at det ikke er noen skjevdeling her. Hun hadde ingen ting

Endret 17. mai 2017 av mea68

[Herr Brun]

 

 

Han har to barn/livsarvinger som etter loven skal ha 1/3 hver. Den samme loven gir henne ¼ hvis ikke annet er bestemt ved ekteskapspakt eller ved testamente. Det betyr at det finnes enda en ¼ som han står fritt til å gi til hvem han vil, og ved testamentet gir han dette til henne. Slik får alle tre en lik del.

Etter litt rask hovudrekning får eg at 1/3+1/3+1/4=11/12

 

 

Ved testamente sørger han for at hun får 1/3 fremfor lovens 1/4

Jeg mener at testamentet dermed deler alt på tre, og at det ikke er noen skjevdeling her. Hun hadde ingen ting

 

Det er ikke noen skjevdeling om hun ikke hadde med seg noe, men det er likedeling av det ekteskapelige felleseiet før noe arves. Det er kun halvparten av deres felleseie han etterlater seg i arv. 

[mea68]

Først skal det ekteskapelige boet skiftes, så skal dødsboet skiftes. Utgangspunktet er at alle verdier som er skapt de 10 årene skal deles på to, mens din far tar med seg ut verdiene han tok med seg inn. Dette kan fravikes i ektepakt. 

 

Etter at enken har fått sin andel etter oppgjøret etter ekteskapsloven, så skal din fars andel deles etter arvereglene (hvor hun får 1/3 etter testamentet). 

 

Det finnes ingen ektepakt, kun testamentet som sier at hun skal ha det utover pliktdelsarven som er to tredjedeler til barna. Han eier i følge ektaskapsloven paragraf 31 så godt som alt utenom hennes egeninnsats. Og det at hun dermed får 1/3 fremfor 1/4 synes jeg veier opp for hennes innsats og vel så det.

 

Hva slags verdier er skapt på de ti årene når hun har levd på hans pensjon og lønn? Jeg trodde endringene i arveloven nettopp skulle beskytte mot at folk kunne gifte seg til formuer. Det er derfor pliktdelsarven ble innført, så vidt jeg forstår.

 

Så i følge ekteskapsloven eier hun ingen ting utenom sin egeninnsats, og den omfatter ikke opdragelse av barn eller noe som tilsier en jobb

[mea68]

 

 

 

Han har to barn/livsarvinger som etter loven skal ha 1/3 hver. Den samme loven gir henne ¼ hvis ikke annet er bestemt ved ekteskapspakt eller ved testamente. Det betyr at det finnes enda en ¼ som han står fritt til å gi til hvem han vil, og ved testamentet gir han dette til henne. Slik får alle tre en lik del.

Etter litt rask hovudrekning får eg at 1/3+1/3+1/4=11/12

 

 

Ved testamente sørger han for at hun får 1/3 fremfor lovens 1/4

Jeg mener at testamentet dermed deler alt på tre, og at det ikke er noen skjevdeling her. Hun hadde ingen ting

 

Det er ikke noen skjevdeling om hun ikke hadde med seg noe, men det er likedeling av det ekteskapelige felleseiet før noe arves. Det er kun halvparten av deres felleseie han etterlater seg i arv. 

 

 

Det er jo ikke noe felleseie når hun ikke har med seg noe. Ekteskapsloven paragraf 31 sier jo at han eier det han hadde med seg og senere har erhvervet. Hvor kommer likedeling inn her?

[Vox_populi]

Ved testamente sørger han for at hun får 1/3 fremfor lovens 1/4

Jeg mener at testamentet dermed deler alt på tre, og at det ikke er noen skjevdeling her. Hun hadde ingen ting

1/4+1/12=1/3.

Men hun skal først ha halvparten av alt som er anskaffet de siste 10 åra. Leiligheten, hadde din far den da han giftet seg  på nytt? I så fall skal den holdes utenom (om den var gjeldfri).. La oss anta det. Resten deles i så fall i to, og den ene halvparten går til enka mens av den andre halvparten pluss leiligheten går 2/3 til barna og 1/4+1/12 til enka. (Dessuten er det noen maksimums- og minimumsgrenser å passe på).

[Herr Brun]

 

 

 

 

Han har to barn/livsarvinger som etter loven skal ha 1/3 hver. Den samme loven gir henne ¼ hvis ikke annet er bestemt ved ekteskapspakt eller ved testamente. Det betyr at det finnes enda en ¼ som han står fritt til å gi til hvem han vil, og ved testamentet gir han dette til henne. Slik får alle tre en lik del.

Etter litt rask hovudrekning får eg at 1/3+1/3+1/4=11/12

 

 

Ved testamente sørger han for at hun får 1/3 fremfor lovens 1/4

Jeg mener at testamentet dermed deler alt på tre, og at det ikke er noen skjevdeling her. Hun hadde ingen ting

 

Det er ikke noen skjevdeling om hun ikke hadde med seg noe, men det er likedeling av det ekteskapelige felleseiet før noe arves. Det er kun halvparten av deres felleseie han etterlater seg i arv. 

 

 

Det er jo ikke noe felleseie når hun ikke har med seg noe. Ekteskapsloven paragraf 31 sier jo at han eier det han hadde med seg og senere har erhvervet. Hvor kommer likedeling inn her?

 

Jo. Alt de eier, uansett de eier det hver for seg eller sammen, er som utgangspunkt del av felleseiet. Et unntak fra dette er verdier som den ene parten hadde med seg inn, eller som klart kan føres tilbake til slike verdier. Alt som er anskaffet etter at de giftet seg, med mindre det er anskaffet for midler din far hadde da de giftet seg, skal deles på to. 

[mea68]

 

Ved testamente sørger han for at hun får 1/3 fremfor lovens 1/4

Jeg mener at testamentet dermed deler alt på tre, og at det ikke er noen skjevdeling her. Hun hadde ingen ting

1/4+1/12=1/3.

Men hun skal først ha halvparten av alt som er anskaffet de siste 10 åra. Leiligheten, hadde din far den da han giftet seg  på nytt? I så fall skal den holdes utenom (om den var gjeldfri).. La oss anta det. Resten deles i så fall i to, og den ene halvparten går til enka mens av den andre halvparten pluss leiligheten går 2/3 til barna og 1/4+1/12 til enka. (Dessuten er det noen maksimums- og minimumsgrenser å passe på).

 

 

Så vidt jeg kan se i følge arveloven kapittel II er det bare hvis arvelater ikke har barn at hun først skal ha halvparten. Dvs hvis han har gjenlevende foreldre eller søsken.

 

Hvorfor skal hun sikres med 1/4 del om hun likevel har krav på halvparten?

 

Kapittel II. Arv på grunnlag av ekteskap.

§ 6. Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

 

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-03-03-5

 

Legg merke til at det heter "Arv som følge av ekteskap" og hvorfor står det ikke her at hun først skal ha halvparten? Bør ikke det stå i arveloven?

 

Det som er anskaffet siste ti årene er hans oppsparte pensjon. Jeg husker ikke om han jobbet noe helt i starten av ekteskapet, men det er i hovedsak den de har levd på.

Endret 17. mai 2017 av mea68

[mea68]

 

 

 

 

 

Han har to barn/livsarvinger som etter loven skal ha 1/3 hver. Den samme loven gir henne ¼ hvis ikke annet er bestemt ved ekteskapspakt eller ved testamente. Det betyr at det finnes enda en ¼ som han står fritt til å gi til hvem han vil, og ved testamentet gir han dette til henne. Slik får alle tre en lik del.

Etter litt rask hovudrekning får eg at 1/3+1/3+1/4=11/12

 

 

Ved testamente sørger han for at hun får 1/3 fremfor lovens 1/4

Jeg mener at testamentet dermed deler alt på tre, og at det ikke er noen skjevdeling her. Hun hadde ingen ting

 

Det er ikke noen skjevdeling om hun ikke hadde med seg noe, men det er likedeling av det ekteskapelige felleseiet før noe arves. Det er kun halvparten av deres felleseie han etterlater seg i arv. 

 

 

Det er jo ikke noe felleseie når hun ikke har med seg noe. Ekteskapsloven paragraf 31 sier jo at han eier det han hadde med seg og senere har erhvervet. Hvor kommer likedeling inn her?

 

Jo. Alt de eier, uansett de eier det hver for seg eller sammen, er som utgangspunkt del av felleseiet. Et unntak fra dette er verdier som den ene parten hadde med seg inn, eller som klart kan føres tilbake til slike verdier. Alt som er anskaffet etter at de giftet seg, med mindre det er anskaffet for midler din far hadde da de giftet seg, skal deles på to. 

 

 

Jeg vil tro oppspart pensjon er midler han i stor grad hadde da de giftet seg. Det eneste som er erthvervet utenom må være prisøkning på leiligheten hans, og det er så vidt jeg har forstått ikke mye.

 

Jeg leste at det finnes en tommelfinger regel her og det er at loven er laget for at det skal være mest mulig rettferdig. Tre like deler er etter min mening mer enn rettferdig, og det er den jeg går for. Det er også det jeg tror min far ville.

 

Det jeg lurer på er hvilken lovparagraf det er som sier at hun først skal ha halvparten når det ikke står i arveloven, og hvorfor skal hun først ha halvparten når hun ved loven må sikres 1/4? (Arveloven kap II) Arveloven ble endret i 1993 tror jeg, og for å sikre barna arv og at ingen skulle kunne gifte seg til formuer. Ved samme lov ble hun sikret 1/4, og ved testamentet en full 1/3.

 

Her er loven om skjevdeling

 

Ekteskapsloven § 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

 

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

 

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. (Ekteskapsloven §59).

Endret 18. mai 2017 av mea68

[Vox_populi]

Så vidt jeg kan se i følge arveloven kapittel II er det bare hvis arvelater ikke har barn at hun først skal ha halvparten. Dvs hvis han har gjenlevende foreldre eller søsken.

 

 

Hvorfor skal hun sikres med 1/4 del om hun likevel har krav på halvparten?

.Legg merke til at det heter "Arv som følge av ekteskap" og hvorfor står det ikke her at hun først skal ha halvparten? Bør ikke det stå i arveloven?

 

Det som er anskaffet siste ti årene er hans oppsparte pensjon. Jeg husker ikke om han jobbet noe helt i starten av ekteskapet, men det er i hovedsak den de har levd på.

Grunnen til at enka fyrst skal ha halvparten, er ganske enkelt den at ho EIG halvparten (unntak for det som måtte vere særeige). Den halvparten som høyrde til den avdøde, det er arven. Arveloven skriv om det som skal arvast; det som andre eig, står det naturleg nok ingenting om i arveloven

Så vidt eg forstår, hadde far din og kona eit forhold som i gamle dagar var det heilt alminnelege. Mannen tente pengar, kona var heimeverande, og dei hadde felleseige. All inntekt og det som blei kjøpt inn var felles (dei åtte altså halvparten kvar, og det kom til syne ved dødsfall og skilsmål).

Du skriv at det dei levde av og kjøpte inn ting for, var hans oppsparte pensjon. Du meiner vel hans månadleg utbetalte pensjon; oppsparte midlar KAN vere i ei anna stilling. Men så godt oversyn over økonomien hans har du vel ikkje at du veit kor store bankkonti han tok med seg inn i ekteskapet. Det normale er at det ein eig blir ein del av felleseiga når ein gifter seg. Ei gåve, på sett og vis. Løn og pensjon og andre inntekter,kvar månad – alt går til fellesen.

Endret 18. mai 2017 av Vox_populi

[Herr Brun]

Reglene om oppgjør av ekteskapsbo står ikke i arveloven fordi det ikke er arv. Det står i ekteskapsloven. Fremgangsmåten følger av § 76:

Når den ene ektefellen er død, deles ektefellenes formue mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger etter reglene i dette kapitlet, dersom ikke den lengstlevende nytter retten til å sitte i uskiftet bo, eller noe annet følger av lov, testament, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse av en giver eller arvelater. Deling kan kreves av lengstlevende ektefelle og av avdødes arvinger.

Du har jo funnet fram en rekke andre regler i ekteskapsloven, så du evner jo tydeligvis å lese loven når den sier det du vil høre. Det er jo ganske imponerende at du klarer å overse § 58 når du viser til § 59, men § 59 sier altså som følger:

Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

 

Din rettshistoriske redegjørelse for arveloven er for øvrig fullstendig på bærtur. Det ble ikke "innført" pliktdelsarv "for å sikre barna arv og at ingen skulle kunne gifte seg til formuer". Det har alltid gjeldt regler om pliktdelsarv, og disse har med tiden blitt mer og mer liberale (ved at testasjonsfriheten har blitt større). Men igjen, det er ikke arvereglene som sikrer ektefellen, det er reglene i ekteskapsloven.

 

For øvrig stemmer det ikke som vox_populi sier at enken eier halvparten. Mannen kan meget vel eie alt, men kona har fortsatt krav på halvparten ved skilsmisse.