Saksomkostninger

[Running Fox]

Jeg forventer å bli stevnet inn for retten i løpet av våren i forbindelse med en barnefordelingssak. da jeg ikke har penger eller krav på fri rettshjelp er min eneste mulighet å forsøke å prosedere saken selv så godt jeg kan. Nå vet jeg at det er den som stevner saken inn for retten som har bevisbyrden. Jeg forstår systemet dithen at den "angripende" parten står mest i fare for å måtte betale sakens omkostninger. Dette leder til noen spørsmål:

1. Hvordan bør jeg ved tilsvar sørge for å utforme mitt brev til retten og motparten slik at "angriperen" står mest i fare for å betale saksomkostningene?

 

[krikkert]

Barnefordelingssaker er fritatt for rettsgebyr, og staten bærer praktisk talt alle omkostninger ved saken, jf. rettsgebyrloven § 10 første ledd nr. 4 og barnelova § 61 annet ledd.

 

Saksomkostninger i en barnefordelingssak er dermed praktisk talt alltid kun salær til partenes prosessfullmektiger.

 

Domstolene er naturlig tilbakeholdne med å idømme tapende part saksomkostninger i barnesaker. Årsaken er at det handler om saker der hensynet til barna har stor plass, der saken har sterk personlig betydning for alle parter, og hvor mekling i regi av domstolen er hyppig. Saksomkostninger i barnesaker er likevel et ris bak speilet, og kan for eksempel brukes hvor søksmålsadgangen misbrukes (man reiser sak uten noen god grunn, hyppige endringssaker uten at det er skjedd noen endringer i relevante underliggende forhold, påføring av merkostnader for motparten, etc).

 

Skal du unngå saksomkostninger, så hold argumentasjonen din kort, ikke bruk prosessen for å ta igjen på eksen, opptre saklig, og ikke ta standpunkter som er vilt utenfor hva du i det hele tatt kan oppnå.

[Running Fox]

Barnefordelingssaker er fritatt for rettsgebyr, og staten bærer praktisk talt alle omkostninger ved saken, jf. rettsgebyrloven § 10 første ledd nr. 4 og barnelova § 61 annet ledd.

 

Saksomkostninger i en barnefordelingssak er dermed praktisk talt alltid kun salær til partenes prosessfullmektiger.

 

Domstolene er naturlig tilbakeholdne med å idømme tapende part saksomkostninger i barnesaker. Årsaken er at det handler om saker der hensynet til barna har stor plass, der saken har sterk personlig betydning for alle parter, og hvor mekling i regi av domstolen er hyppig. Saksomkostninger i barnesaker er likevel et ris bak speilet, og kan for eksempel brukes hvor søksmålsadgangen misbrukes (man reiser sak uten noen god grunn, hyppige endringssaker uten at det er skjedd noen endringer i relevante underliggende forhold, påføring av merkostnader for motparten, etc).

 

Skal du unngå saksomkostninger, så hold argumentasjonen din kort, ikke bruk prosessen for å ta igjen på eksen, opptre saklig, og ikke ta standpunkter som er vilt utenfor hva du i det hele tatt kan oppnå.

Mange takk for et verdifullt råd Krikkert. Mitt anliggende er utelukkende å stille opp for min datter det vis som er best for å ivareta hennes rettigheter.

 

 

Nå vet jeg at domstolen kan velge å avslå at en sak kommer inn for retten. På hvilket grunnlag kan retten avslå en sak? Er det et moment om saken har kommet inn for domstolen flere ganger tidligere?

 

 

[krikkert]

Det man vanligvis beskriver som "avslå at en sak kommer inn for retten" innebærer i faglig språkdrakt at saken avgjøres uten hovedforhandling.

 

Det kan retten gjøre hvis saken skal avvises uten realitetsbehandling. Som oftest skjer dette når foreldrene reiser sak uten å ha vært til mekling.

 

Det kan retten også gjøre hvis det er snakk om å endre en tidligere dom, et tidligere rettsforlik, eller en avtale som har tvangskraft, her må man ha en "særlig grunn" for å gå til ny sak. Kravet for å avslå en slik sak uten hovedforhandling er at det er "åpenbart" at det ikke finnes slike særlige grunner. Gjengangeren her er den som bruker søksmål som trakasseringsmiddel - man reiser stadig nye søksmål uten at det finnes noe nytt i saken.

Endret 16. april 2017 av krikkert