Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Tenker på andre når meg og kjæresten ikke har det noe fint.


Anbefalte innlegg

Jeg har tatt meg selv i å tenke på andre gutter, som jeg kanskje ikke har helt avsluttet ting med, eller har hatt en greie med før som aldri ble noe fullt ut - når meg og min nåværende kjæreste ikke har det no greit, altså kranglet eller har en dårlig periode.

 

Håper dette ikke bare er meg det er noe galt med, og selvfølgelig er det ikke noe gøy!! Men er det noe hodet/hjertet mitt prøver å fortelle meg? 
 

Jeg er fryktelig glad i han og vi har det oftest veldig fint, men noe uroer meg med at jeg kan tenke slik... 

 

La oss si vi har diskutert, også kjefter han på meg og sier ting som sårer meg, så kan jeg gå å tenke i noen dager på at det hadde sikkert ikke h*n gjort foreks. 

 

Føler meg som ei kjerring som har hodet på feil plass til tider. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er ikke noe galt i det du gjør. Det jeg syns jeg galt er at du antar at denne karen ikke hadde gjort så og så, og så? Ingen er perfekte, det er alltids noe du kan utvikle deg til å føle deg veldig irritert over selv om det er småting sett utenfra. Du føler deg lettere betatt av hvordan du forestiller deg disse guttene er og hvordan de hadde reagert, når realiteten er at du har ingen aning om hvordan det hadde gått om du hadde vært i samme situasjon med noen av dem i stedet for din nåværende kjære.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er ikke noe galt i det du gjør. Det jeg syns jeg galt er at du antar at denne karen ikke hadde gjort så og så, og så? Ingen er perfekte, det er alltids noe du kan utvikle deg til å føle deg veldig irritert over selv om det er småting sett utenfra. Du føler deg lettere betatt av hvordan du forestiller deg disse guttene er og hvordan de hadde reagert, når realiteten er at du har ingen aning om hvordan det hadde gått om du hadde vært i samme situasjon med noen av dem i stedet for din nåværende kjære.

 

Det er sant....

Han jeg spesielt tenker på i disse situasjonene har jeg diskutert med selv, og er nok derfor jeg kan fort tenke slik siden jeg vet at han ikke skriker ting til meg og kjefter på meg oppi krangler men er litt saklig og klarer og si unnskyld eller komme til noe enighet. Men ingen er perfekte, alle har sine feil og både han jeg tenker på, min nåværende kjæreste og jeg - alle har feil. 

Bare vanskelig å forholde meg til de følelsene og tankene, for jeg vil ikke tenke slik. Blir stressa og tenker om det er en grunn til at jeg tenker slik, om det er noe jeg burde gjøre noe med, hvis jeg tenker på andre.. burde jeg være med han jeg er med osv.

Lenke til kommentar

Du må jobbe med deg selv, finne ut av dine egne grenser. Jobbe med hodet. Jeg mener at det er naturlig at det oppstår følelser for andre, og kanskje gamle kjente, selv om man er i et forhold. Dette er ikke noe man kan "skru av". Og det er her mange tror de har "uante krefter", og tror de kan feie alt dette under teppet og glemme det. Men jeg mener det er helt naturlig og bør aksepteres.

Men å -handle- etter de følelsene, -er- noe man kan kontrollere. Man har valg. Man kan velge å ikke ta kontakt med individene, ikke skrive eller prate med dem, holde avstand. Da blir følelsene fjernere over tid. Og så klart, jo mer tid du bruker med kjæresten, jo sterkere vil følelsene bli mellom dere. Dette er offer man gjør fordi man er glad i den man er sammen med. Så blir forholdet smidd som jern etter hvert, og da vil jeg påstå at man tåler mer omgang med andre over tid.

 

Venner fra fortiden har man jo gjerne historie med, man har brukt tid med dem, og dermed har man et ganske godt "smidd" tillitsbånd der - som man ikke klarer, eller bør prøve, å bryte. Men man bør prøve å styrke tillitsbåndet med den nåværende man er i forhold med.

At dere krangler kan forsåvidt både være et godt og et mindre godt tegn. Du skriver "...og sier ting som sårer meg". Dette er muligens et tegn på at det er litt mistillit noen sted. Hvis dere virkelig har tillit, så er det ikke nødvendig å såre for å få igjennom et poeng.

Jeg tar alltid utgangspunkt i at det er lidenskapen som rår - da er det ikke så lett å tenke rasjonelt, og det er et tegn på at det er følelser i forholdet. Dét er positivt. Men jeg vil kanskje rådgi til å prøve å diskutere litt mer rasjonelt, objektivt. Et kjærlighetsforhold skal ikke være som et profesjonelt arbeidsforhold, men -litt- objektivitet og struktur kan gå veldig langt der følelsene rår som sterkest.

Så ta heller samtalen/diskusjonen i en rolig setting og diskutér ut uenighetene helt til bunns. Og ikke minst, akseptér de forskjellene dere eventuelt finner ut at dere har. Det er sånn man vokser sammen i et forhold, og som er spennende.

Endret av Taurean
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...