Gå til innhold

Denne konstruksjonen skjuler det som kan bli en fremtidig energigullgruve


Anbefalte innlegg

Hvis syngass produseres ved gassifisering eller mikrobiell konvertering av biomateriale, kan produksjonen av ultraren hydrogen gjøres nær fullstendig klimanøytralt. Da slipper en å tenke på deponering av produsert karbondioksid.

Hva? Så du mener at man kan konvertere fast bundet karbon til CO2 uten å tenke på at CO2-en vil skape drivhuseffekt i atmosfæren?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Hvis syngass produseres ved gassifisering eller mikrobiell konvertering av biomateriale, kan produksjonen av ultraren hydrogen gjøres nær fullstendig klimanøytralt. Da slipper en å tenke på deponering av produsert karbondioksid.

Hva? Så du mener at man kan konvertere fast bundet karbon til CO2 uten å tenke på at CO2-en vil skape drivhuseffekt i atmosfæren?

Nær fullstendig, ikke 100%. Naturen konverterer allerede CO2 i luft til fiksert karbon (biomasse) som konverteres tilbake CO2 i gigantisk skala. Problemet nå er primært at vårt forbruk av langtidslagret karbon gir konvertering fra fiksert til fri form raskere enn naturen klarer å utføre den motsatte prosessen. Det vi da må gjøre, i hvert fall på kort sikt, må da være å redusere tiden mellom utslipp og ny fiksering. Tilsvarende kan biomasse produseres. Alger virker som det beste alternativet. Trær og gress tar opp landjord, er saktevoksende kan frigjøre bundet karbon i jordsmonnet ved tilgjengeliggjøring for biologiske organismer, erosjon, osv. Siden alger er hurtigvoksende, vil produsert CO2 hurtig kunne konverteres til ny biomasse, så latenstidproblemet ved biomasse fra skog blir nesten helt eliminert. En liten bonus er at CO2 også er et råmateriale, så noe CO2 bindes i form av produkter av flerårig varighet som ulike polymerprodukter. En større bonus er at vi slipper å bruke fossile kilder til produksjon av essensielle materialer or kjemikalier det er behov for i alle sektorer av samfunnet.

 

Jeg regner med latenstiden fra fiksering til refiksering er det du indirekte referer til; isåfall, hvorfor ikke si det rett ut?

 

Jeg ser ikke for meg at prosessen blir perfekt, men klarer vi å redusere totalvirkningen av klimagasser kraftig, vil naturen enten klare å kompensere for økt [CO2] (noen få prosent, ikke skalaen "CO2 er plantemat"-argumentet avhenger av), eller mer realistisk øke tiden det tar for den globale oppvarmingen å finne sted, hvilket vil gi oss tid til å utvikle bedre produksjonsmetoder. 

Endret av Herindur
Lenke til kommentar

 

 

Hvis syngass produseres ved gassifisering eller mikrobiell konvertering av biomateriale, kan produksjonen av ultraren hydrogen gjøres nær fullstendig klimanøytralt. Da slipper en å tenke på deponering av produsert karbondioksid.

Hva? Så du mener at man kan konvertere fast bundet karbon til CO2 uten å tenke på at CO2-en vil skape drivhuseffekt i atmosfæren?

Jeg regner med latenstiden fra fiksering til refiksering er det du indirekte referer til; isåfall, hvorfor ikke si det rett ut?

Antagelsen din er feil. Det er ikke latenstiden jeg tenker på. Latenstiden er uavhengig av karbonkilden til det som forbrennes. Om man fyrer opp en kg karbon i form av raps eller steinkull er likegyldig sett fra atmosfæren og drivhuseffekten sitt ståsted. Det eneste som teller er mengde. Lar man være å dyrke raps (karbonutarming av jordsmonnet) og heller dyrker karbon som er mer varig og brukes til formål som ikke involverer forbrenning så gir ikke dette karbonet drivhuseffekt.

 

Problemet er at enkelte tror ordet "bio" hvitvasker forbrenning slik at det ikke gir drivhuseffekt. Det er fullstendig feil og selvsagt noe industrien som lever av hogst, raps osv forsøker å manipulere folk til å tro. Noen biter på, andre ikke. Det er omtrent som tobakksindustrien på 60-tallet eller sukkerindustrien nå. "Neida - våre produkter skaper ingen problemer - se på all vår [villedende] "forskning" for bevis".

Lenke til kommentar

 

 

 

Hvis syngass produseres ved gassifisering eller mikrobiell konvertering av biomateriale, kan produksjonen av ultraren hydrogen gjøres nær fullstendig klimanøytralt. Da slipper en å tenke på deponering av produsert karbondioksid.

Hva? Så du mener at man kan konvertere fast bundet karbon til CO2 uten å tenke på at CO2-en vil skape drivhuseffekt i atmosfæren?

Jeg regner med latenstiden fra fiksering til refiksering er det du indirekte referer til; isåfall, hvorfor ikke si det rett ut?

Antagelsen din er feil. Det er ikke latenstiden jeg tenker på. Latenstiden er uavhengig av karbonkilden til det som forbrennes. Om man fyrer opp en kg karbon i form av raps eller steinkull er likegyldig sett fra atmosfæren og drivhuseffekten sitt ståsted. Det eneste som teller er mengde. Lar man være å dyrke raps (karbonutarming av jordsmonnet) og heller dyrker karbon som er mer varig og brukes til formål som ikke involverer forbrenning så gir ikke dette karbonet drivhuseffekt.

 

Problemet er at enkelte tror ordet "bio" hvitvasker forbrenning slik at det ikke gir drivhuseffekt. Det er fullstendig feil og selvsagt noe industrien som lever av hogst, raps osv forsøker å manipulere folk til å tro. Noen biter på, andre ikke. Det er omtrent som tobakksindustrien på 60-tallet eller sukkerindustrien nå. "Neida - våre produkter skaper ingen problemer - se på all vår [villedende] "forskning" for bevis".

 

1) Altså, du hevder du ikke snakker om latenstid, for så å ende første avsnitt med å snakke om å dyrke "karbon som er mer varig". Det er jo nettopp det latenstiden handler om. Er det begrepsforvirring ute og går, eller snakker vi bare forbi hverandre?

2) Andre avsnitt er en selvfølgelighet, hvorfor bringe temaet opp som om det var noen ukjent? Er det noe som indikerer uenighet med dette? Grønnvasking er et stort problem; en får ikke grønn biomasse ved f.eks. å hugge gammel skog, selv om ny skog plantes. 

3) Det gir absolutt ingen mening å diskutere mengden karbon isolert. Det relevante er nettoresultatet, utslipp - fiksering, og hvor lang tid prosessen tar. Eks. er nettoutslippet 1 kg CO2 og det tar en uke å produsere tilsvarende mengde biomasse, er netto oppvarmingspotensial lavere enn om det tar 100 år å fiksere tilsvarende mengde via en annen metode. Hvis en fikserer 1 kg karbon og slipper ut 0,9 kg karbon, er nettoutslippet negativt. 

 

Ideen med et integrert anlegg er at karbon fikseres før det slippes ut i atmosfæren. En kan ikke fremstille noe uten råmaterialer. Altså, planter/alger dyrkes, prepareres og prosesseres til produktene vi ønsker. Siden ingen prosess er 100% effektiv (her dannes bla. aske/sot), må vi ha mer råstoff enn produkt. Det som er igjen (ikke bare karbon) kan tilbakeføres til dyrkingssteget (poenget med integrering av dyrking og produksjon) eller deponeres. En del CO2 forbrukes også med når en bruker syngass og hydrogen til å lage kjemikalier (mer langtlevende karbon). Mengden karbonutslipp vil derfor være lavere enn det vi tok ut av atmosfæren, selvsagt gitt at vi bruker grønn energi for å drive dyrking og industriprosess. 

 

Behovet for rent hydrogen er enormt, selv om vi lar være å kaste bort penger og miljø på hydrogenbiler. Det vil nok også være et behov for hydrogen til forbrenning for spesielle formål i overskuelig fremtid. Så en massiv produksjon vil vi ha uansett. Med syngass og hydrogen har vi det viktigste vi behøver for å lage hovedmengden av råmaterialet til alle organiske forbindelser vi behøver, et behov som vil bli større nå som vi gjør samfunnet grønnere. Ved å samle produksjonen av disse, kan vi slå to (eller flere) fluer i en smekk. Den organiske kjemiindustrien er idag hovedsaklig basert på petroleumsderivater. Hvorfor ikke forsøke å gjøre fremstillingen karbonnøytral?

 

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

 

Spennende med alt som kan gjøre bruk av gass fra Nordsjøen uten potensielle klimaproblemer fra CO2-utslipp.

Hvis CO2-en ikke slippes ut, hvor gjør de av den da? Er det permanent og stabilt? og inkludert i regnestykket 10-15 kr/kg?

 

 

Det var et innslag om denne mebranteknologien for et par år siden på NRK Ekko/verdt å vite. Da ble CO2-en forslått pumpet ned i brønnen for å drive ut mer olje/naturgass. Ved å sette mebran-produksjonsdelen nær brønnen så kan CO2-en lagres i brønnen og hydrogenet kan enten brukes for å lage "ren" strøm eller lagres/distribueres for bruk på et senere tidspunkt.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...