Å elske noen og pushe dem bort

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes det er skummelt å elske noen, for når jeg elsker noen så elsker jeg dem så høyt at jeg nesten tilgir hva som helst. Og når jeg mener hva som helst, så mener jeg nesten hva som helst.

 

Før jeg elsker personen, er jeg mer i stand til å stille krav, gå hvis det oppstår utroskap eller andre former for sårbarheter. Men når jeg først elsker, så vet jeg at det blir vanskelig for meg å gå hvis noe slikt oppstår. Ergo ender jeg opp med å pushe bort alle før jeg havner der.

 

Litt rotete..Men er det noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: 2faae...2a2

[Djevelsk Faen]

Når man elsker noen, så åpner man seg opp, man blottlegger seg - da er man på sitt mest sårbare. Blir man såret da, så har man en tendens til å holde folk litt på avstand, for da føler man seg sterk og at man selv har kontroll. Du har blitt såret før, ergo så holder du dem på avstand så lenge du klarer. Du må lære deg og elske deg selv, for den du er og hva du står for. Da vil du kunne sette krav når du elsker noen og ikke føle deg maktesløs pga du elsker vedkommende, og ikke kan forestille deg å leve uten dette menneske.

[Vioo]

Jeg kjenner meg igjen, men etter erfaring så er nyttig og være åpen om problemene sinne en å pusse personen vekk  for de bare gjen står mer problemer ut fra de,

men jeg hadde gått vis personen hadde vært utro, sånne ting skal man ikke gi tillit tilbake. for personen lærer ikke så lett etter feilene sinne , er sant at man skal elske deg først og må tenke på seg selv å hva som er best med å ikke havne å bli såret igjen etter erfaring. også at man tenker langsiktig at dette forholde funker heller ikke. det for man fort innsikt etter man har vært sammen personen etter  en god stund.