Gynofobia

[Oppe91]

Hei!

 

Jeg er en ung mann på 24 år som har fobi mot kvinner, og har vansker for å bli kvitt fobien. Jeg har laget meg noen tanker på hvordan jeg skal bli kvitt den som er samme metode jeg har brukt for å bli kvitt de andre fobiene jeg har, og det er at de blir konfrontert, og eksponert mange nok ganger. Men akkurat når det kommer til damer så syns jeg det er vanskelig. Så lettere sagt enn gjort. Jeg er ikke jomfru, hvis noen lurte på det, og jeg har ikke så mye bekymring i å nevne det her inne. Fordi årsaken til at jeg fikk det var ikke min egen skyld, og jeg kjenner nå at det begynner å bli litt frustrasjon -og irritasjonsmoment, og på tide å spørre om hjelp.

 

Hvordan har du klart å få det, din pingle? Tenker folk sikkert nå. Det hadde i hvertfall jeg tenkt om jeg hadde sett meg selv. Jo nå skal dere høre!

 

Da jeg gikk på ungdomsskolen så ble jeg utsatt for ganske heavy mobbing. Jeg var han litt awkwarde tjukke gutten, kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen med litt for små sosiale antenner. Hadde ingen venner på den tiden, og hadde det ganske vanskelig hjemme i.f.t famile.

 

Det hele startet med en episode hvor jeg hadde crush på en jente, og trodde det var en god idé å gå bort til en av de populære guttene i klassen og si at jeg var forelska i hun. Fordi de var barndomsvenner. Tenkte jeg kunne få litt info om hva hun var interessert i. Etter at jeg hadde sagt det til han så trodde jeg at jeg var safe. Ingen skade skjedd trodde jeg så dum som jeg var. Helt til friminuttet. Da kom han bort til meg, og lurte meg til å tro at han hadde snakket med hun, og at hun ville veldig gjerne møte meg. Jeg skjønte etterhvert at det var litt fishy og at det var ett set-up, men før jeg rakk å løpe vekk i frykt sto det tre andre bak meg og dyttet meg inn en mobbering, hvor de tvang meg til å spørre om hun ville være med på en date eller få juling fremover. Så da hadde jeg ikke noe særlig valg dessverre.  Jeg ble jo selvfølgelig avvist, og de fikk seg en god latter på min bekostning. Ganske ydmykende. Etter den episoden så fortsatte det videre. Enten bank eller drite meg ut foran jentene og bli mer ydmyket.

 

I ettertid så slet jeg med å forholde meg til jenter og det dukket opp som ett flash-back hver gang jeg skulle prøve meg på en jente, og jeg tar avvisninger ganske personlig, og det er sårende. Så jeg har valgt å legge det litt flatt. Har heller ikke vært i noe forhold enda.

 

Jeg har i tillegg slitt i ettertid med sosialangst, ukontrollert-dagdrømming, apati og post-traumer av mye som har skjedd meg i ettertid pga. mobbingen, og det som er nevnt er bare en liten prosent av ting som har skjedd. Da jeg var 14 drev jeg med selvskading. Pleide å bite, klore, klype og lugge meg selv, slo hardt inn i veggen så mange ganger at jeg revnet opp huden på knokene nesten inn til beinet, og jeg pleide å slå meg selv hardt i hodet. Noen ganger så hardt at jeg holdte på å slå meg selv i svime. Jeg hadde også selvmordstanker, og var på kanten til å ta mitt eget liv, men gjorde det ikke.

 

Takk Gud for det. Amen!   Fordi da ville jeg ikke hatt noe patetisk å le av i ettertid.  Mye bedre  å være happy 24/7 enn å henge seg opp i ting som har skjedd tidligere. Jeg har en livsmotto som sier: "alt negativt kan snus om til noe positivt så lenge man jobber hardt nok for å oppnå det!"

 

Uansett! Jeg er ikke samme person i dag, så hvordan jeg har hatt det tidligere er det ikke noe grunn å ha bekymring for. Jeg har klart å komme meg ganske godt til hektene igjen, og har blitt en livssnyter   så igjen tilbake til problemet mitt!

 

Jeg har klart å komme over en god del av andre fobier jeg har hatt. Det har vært en del, og målet er å bli kvitt mesteparten av dem. F.eks. hadde høydeskrekk, hoppet i fallskjerm, vannskrekk pga. drukningsulykke som barn, svømmer så fort jeg har mulighet, bilskrekk pga. kjedekollisjon som barn, prøver å ta sertifikat, karusellskrekk, tar nesten alt jeg kommer over på tusenfryd, sosialangst, driter meg ut hele tiden og har det gøy på egen bekostning. 

 

Så langt har jeg tatt i bruk metoden at rett før jeg skal ha samleie, så drikker jeg meg såpass full at jeg såvidt husker noe, og det er ikke ett vakkert syn. Det er flere ganger jeg har ikke har lyst til å drikke, og bare være edru når jeg er på byen, og hvis det hadde dukket opp en mulighet for en ons så har jeg vil jeg selvfølgelig benytte meg av den, og være normalt full. Ikke: Bare vent litt. Jeg må bare drikke ti runder med tequilashots først!  

 

Det kan også bli ett problem for meg hvis jeg skulle gått inn i et forhold med en jente når den tid kommer. Fordi jeg ville hatt trust-issues. Jeg har tenkt flere ganger at det kan hjelpe om jeg hadde skaffet meg en pk, men så heldig har jeg ikke vært enda. Kanskje jeg jeg får det etterhvert. Vi får se.

 

Jeg er ganske trygg på kroppen min, og får positive tilbakemeldinger av begge kjønn. Vil ikke se på meg selv som forfengelig. Utseende er det som betyr aller minst for meg, men jeg er kanskje litt mer rettet mot kroppsbevisst. Jeg har ikke noe mål om å bli hverken en player eller bli likt av alle. Eneste jeg vil er å sitte igjen med er følelsen av at jeg er 100% trygg på meg selv. 

 

Det fåtallet av kvinner jeg har hatt samleie med har gitt meg gode tilbakemeldinger, så det er ikke selve samleie som er selve problemet, men det å komme seg igjennom andre base. Det som skjer hvis jeg ikke er full nok da selvfølgelig. Er at jeg slår av en prat eller flørter med en jente jeg syns er attraktiv, vi får en god tone, og når hun jeg ser at hun hinter til at jeg skal kysse hun, så stivner jeg helt, og får panikkanfall. Ganske kleint egentlig to be honest! Fordi jeg må jo se utrolig teit ut der jeg står så bare le hvis dere vil. Jeg syns det er patetisk selv. Føler meg som Raj fra BBT   

 

Jeg kan jo stikke til Amster å svi av hele studielånet mitt på red-light district, men det må vel finnes en enklere og billigere metode, og jeg ser ikke en lys fremtid som almost 40 year old virgin!

 

 

Så er det noen der ute som er keen på å komme med noen tips, eller dele en god latter ilag med meg? så setter jeg pris på det!  peace out!

[Oppe91]

Hei!

 

Jeg er en ung mann på 24 år som har fobi mot kvinner, og har vansker for å bli kvitt fobien. Jeg har laget meg noen tanker på hvordan jeg skal bli kvitt den som er samme metode jeg har brukt for å bli kvitt de andre fobiene jeg har, og det er at de blir konfrontert, og eksponert mange nok ganger. Men akkurat når det kommer til damer så syns jeg det er vanskelig. Så lettere sagt enn gjort. Jeg er ikke jomfru, hvis noen lurte på det, og jeg har ikke så mye bekymring i å nevne det her inne. Fordi årsaken til at jeg fikk det var ikke min egen skyld, og jeg kjenner nå at det begynner å bli litt frustrasjon -og irritasjonsmoment, og på tide å spørre om hjelp.

 

Hvordan har du klart å få det, din pingle? Tenker folk sikkert nå. Det hadde i hvertfall jeg tenkt om jeg hadde sett meg selv. Jo nå skal dere høre!

 

Da jeg gikk på ungdomsskolen så ble jeg utsatt for ganske heavy mobbing. Jeg var han litt awkwarde tjukke gutten, kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen med litt for små sosiale antenner. Hadde ingen venner på den tiden, og hadde det ganske vanskelig hjemme i.f.t famile.

 

Det hele startet med en episode hvor jeg hadde crush på en jente, og trodde det var en god idé å gå bort til en av de populære guttene i klassen og si at jeg var forelska i hun. Fordi de var barndomsvenner. Tenkte jeg kunne få litt info om hva hun var interessert i. Etter at jeg hadde sagt det til han så trodde jeg at jeg var safe. Ingen skade skjedd trodde jeg så dum som jeg var. Helt til friminuttet. Da kom han bort til meg, og lurte meg til å tro at han hadde snakket med hun, og at hun ville veldig gjerne møte meg. Jeg skjønte etterhvert at det var litt fishy og at det var ett set-up, men før jeg rakk å løpe vekk i frykt sto det tre andre bak meg og dyttet meg inn en mobbering, hvor de tvang meg til å spørre om hun ville være med på en date eller få juling fremover. Så da hadde jeg ikke noe særlig valg dessverre.  Jeg ble jo selvfølgelig avvist, og de fikk seg en god latter på min bekostning. Ganske ydmykende. Etter den episoden så fortsatte det videre. Enten bank eller drite meg ut foran jentene og bli mer ydmyket.

 

I ettertid så slet jeg med å forholde meg til jenter og det dukket opp som ett flash-back hver gang jeg skulle prøve meg på en jente, og jeg tar avvisninger ganske personlig, og det er sårende. Så jeg har valgt å legge det litt flatt. Har heller ikke vært i noe forhold enda.

 

Jeg har i tillegg slitt i ettertid med sosialangst, ukontrollert-dagdrømming, apati og post-traumer av mye som har skjedd meg i ettertid pga. mobbingen, og det som er nevnt er bare en liten prosent av ting som har skjedd. Da jeg var 14 drev jeg med selvskading. Pleide å bite, klore, klype og lugge meg selv, slo hardt inn i veggen så mange ganger at jeg revnet opp huden på knokene nesten inn til beinet, og jeg pleide å slå meg selv hardt i hodet. Noen ganger så hardt at jeg holdte på å slå meg selv i svime. Jeg hadde også selvmordstanker, og var på kanten til å ta mitt eget liv, men gjorde det ikke.

 

Takk Gud for det. Amen!   Fordi da ville jeg ikke hatt noe patetisk å le av i ettertid.  Mye bedre  å være happy 24/7 enn å henge seg opp i ting som har skjedd tidligere. Jeg har en livsmotto som sier: "alt negativt kan snus om til noe positivt så lenge man jobber hardt nok for å oppnå det!"

 

Uansett! Jeg er ikke samme person i dag, så hvordan jeg har hatt det tidligere er det ikke noe grunn å ha bekymring for. Jeg har klart å komme meg ganske godt til hektene igjen, og har blitt en livssnyter   så igjen tilbake til problemet mitt!

 

Jeg har klart å komme over en god del av andre fobier jeg har hatt. Det har vært en del, og målet er å bli kvitt mesteparten av dem. F.eks. hadde høydeskrekk, hoppet i fallskjerm, vannskrekk pga. drukningsulykke som barn, svømmer så fort jeg har mulighet, bilskrekk pga. kjedekollisjon som barn, prøver å ta sertifikat, karusellskrekk, tar nesten alt jeg kommer over på tusenfryd, sosialangst, driter meg ut hele tiden og har det gøy på egen bekostning. 

 

Så langt har jeg tatt i bruk metoden at rett før jeg skal ha samleie, så drikker jeg meg såpass full at jeg såvidt husker noe, og det er ikke ett vakkert syn. Det er flere ganger jeg har ikke har lyst til å drikke, og bare være edru når jeg er på byen, og hvis det hadde dukket opp en mulighet for en ons så har jeg vil jeg selvfølgelig benytte meg av den, og være normalt full. Ikke: Bare vent litt. Jeg må bare drikke ti runder med tequilashots først!

 

Det kan også bli ett problem for meg hvis jeg skulle gått inn i et forhold med en jente når den tid kommer. Fordi jeg ville hatt trust-issues. Jeg har tenkt flere ganger at det kan hjelpe om jeg hadde skaffet meg en pk, men så heldig har jeg ikke vært enda. Kanskje jeg jeg får det etterhvert. Vi får se.

 

Jeg er ganske trygg på kroppen min, og får positive tilbakemeldinger av begge kjønn. Vil ikke se på meg selv som forfengelig. Utseende er det som betyr aller minst for meg, men jeg er kanskje litt mer rettet mot kroppsbevisst. Jeg har ikke noe mål om å bli hverken en player eller bli likt av alle. Eneste jeg vil er å sitte igjen med er følelsen av at jeg er 100% trygg på meg selv. 

 

Det fåtallet av kvinner jeg har hatt samleie med har gitt meg gode tilbakemeldinger, så det er ikke selve samleie som er selve problemet, men det å komme seg igjennom andre base. Det som skjer hvis jeg ikke er full nok da selvfølgelig. Er at jeg slår av en prat eller flørter med en jente jeg syns er attraktiv, vi får en god tone, og når hun jeg ser at hun hinter til at jeg skal kysse hun, så stivner jeg helt, og får panikkanfall. Ganske kleint egentlig to be honest! Fordi jeg må jo se utrolig teit ut der jeg står så bare le hvis dere vil. Jeg syns det er patetisk selv. Føler meg som Raj fra BBT   

 

Jeg kan jo stikke til Amster å svi av hele studielånet mitt på red-light district, men det må vel finnes en enklere og billigere metode, og jeg ser ikke en lys fremtid som almost 40 year old virgin!

 

 

Så er det noen der ute som er keen på å komme med noen tips, eller dele en god latter ilag med meg? så setter jeg pris på det!  peace out!

Glemte også og si at jeg kan få tendenser til å bli litt kvalm pga. panikkanfallet. Så da blir det en kominasjon av Stan fra South Park og Raj fra BBT. Pretty charming, don't ya think!

[nacario]

Du beskriver egentlig at du allerede er godt i gang med å ha kontakt med kvinner, eller har, så du vet hvordan. Du må bare treffe den rette, slik som mange andre har det og må gå gjennom her i livet. Du opplever det sikkert sterkere med din bakgrunn, men det har ikke vært en hindring (siden du har fått et par napp tidligere..), du må bare akseptere at det er forskjeller der ute og hvis du tar ting mer personlig så bør du jobbe med å endre tankesettet slik at du får det lettere med deg selv.

[Oppe91]

Du beskriver egentlig at du allerede er godt i gang med å ha kontakt med kvinner, eller har, så du vet hvordan. Du må bare treffe den rette, slik som mange andre har det og må gå gjennom her i livet. Du opplever det sikkert sterkere med din bakgrunn, men det har ikke vært en hindring (siden du har fått et par napp tidligere..), du må bare akseptere at det er forskjeller der ute og hvis du tar ting mer personlig så bør du jobbe med å endre tankesettet slik at du får det lettere med deg selv.

Tror mye er forårsaket av stress. Det å ikke ha kontroll over en situasjon. Jeg er ganske dårlig på stressmestring. Med alt annet så er det mindre stressende fordi jeg har vært bort i lignende situasjon tidligere, så om det skulle dukke opp noe så kjenner meg igjen. Det å gjøre en ting for sin egen del, så er det kun min egen dømmekraft som er i veien, og det klarer jeg fint å håndtere, men når det er snakk om en andre part som også har sine egne tanker,verdier og forventninger, og det syns jeg kan bli utfordrende. Jeg er nok en sjenert person innerst inne, men vil ikke innrømme det. Men det er fortsatt work in progress. Tror eneste måten jeg kommer i bukt med det er å gi litt slipp på stoltheten min

[Oppe91]

 

Du beskriver egentlig at du allerede er godt i gang med å ha kontakt med kvinner, eller har, så du vet hvordan. Du må bare treffe den rette, slik som mange andre har det og må gå gjennom her i livet. Du opplever det sikkert sterkere med din bakgrunn, men det har ikke vært en hindring (siden du har fått et par napp tidligere..), du må bare akseptere at det er forskjeller der ute og hvis du tar ting mer personlig så bør du jobbe med å endre tankesettet slik at du får det lettere med deg selv.

Tror mye er forårsaket av stress. Det å ikke ha kontroll over en situasjon. Jeg er ganske dårlig på stressmestring. Med alt annet så er det mindre stressende fordi jeg har vært bort i lignende situasjon tidligere, så om det skulle dukke opp noe så kjenner meg igjen. Det å gjøre en ting for sin egen del, så er det kun min egen dømmekraft som er i veien, og det klarer jeg fint å håndtere, men når det er snakk om en andre part som også har sine egne tanker,verdier og forventninger, og det syns jeg kan bli utfordrende. Jeg er nok en sjenert person innerst inne, men vil ikke innrømme det. Men det er fortsatt work in progress. Tror eneste måten jeg kommer i bukt med det er å gi litt slipp på stoltheten min

 

Jeg tror det letteste for min egen del er å finne en og bare fortelle ting som det er. Jeg regner med at hun vil ha forståelse, men jeg liker å holde folk littegrand på avstand til å begynne med. Siden jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere å ha en så nært meg. Jeg er ikke så flink til å vise eller gi slipp på følelser. Siden da jeg vokste opp så var sånt ett tegn på svakhet og undertrykkelse. 

[nacario]

 

Du beskriver egentlig at du allerede er godt i gang med å ha kontakt med kvinner, eller har, så du vet hvordan. Du må bare treffe den rette, slik som mange andre har det og må gå gjennom her i livet. Du opplever det sikkert sterkere med din bakgrunn, men det har ikke vært en hindring (siden du har fått et par napp tidligere..), du må bare akseptere at det er forskjeller der ute og hvis du tar ting mer personlig så bør du jobbe med å endre tankesettet slik at du får det lettere med deg selv.

Tror mye er forårsaket av stress. Det å ikke ha kontroll over en situasjon. Jeg er ganske dårlig på stressmestring. Med alt annet så er det mindre stressende fordi jeg har vært bort i lignende situasjon tidligere, så om det skulle dukke opp noe så kjenner meg igjen. Det å gjøre en ting for sin egen del, så er det kun min egen dømmekraft som er i veien, og det klarer jeg fint å håndtere, men når det er snakk om en andre part som også har sine egne tanker,verdier og forventninger, og det syns jeg kan bli utfordrende. Jeg er nok en sjenert person innerst inne, men vil ikke innrømme det. Men det er fortsatt work in progress. Tror eneste måten jeg kommer i bukt med det er å gi litt slipp på stoltheten min

 

 

hvis du føler at det at den andre part har utfordrende krav til deg må en se på hva slags krav det er, er de urimelige eller vanlige i et forhold? avhengig av dette må du selv se om du må forandre deg, evt inkludere partner med å informere henne slik at begge kan jobbe med det. Får du til det har du fått en partner verdt å beholde. Hvis krav er urimelige så er det bare å sikte lavere og finne partner med andre behov/som viser mer aksept. Det skader ikke å gå til psykolog med dette eller en slags samlivsterapeut, du har sikkert en del tankesett og måte å vurdere/tolke ting på som kunne bearbeides.