Kjip situasjon på på jobben. Kanskje jeg mister lærlingplassen.. Hvor nå?

[AnonymDiskusjon]

Har oppstått en kjiip situasjon på jobb, jeg har vært sykemeldt endel hvor noe av dagene ikke ble dokumentert da jeg rett å slett ikke kom meg til legen. Jeg er under utredning for depresjon og selvmordstanker, så det hender ofte at jeg bare må si nok er nok å krype under sengen til jeg er sikker på at jeg ikke blir å skade meg selv eller andre.

 

Så har vi dagens situasjon: har blitt flyttet 250km unna hjembyen min, tenkte det kom til å være ok så lenge jeg kunne jobbe langt på kveldene for å jobbe inn timer og avspasere tidligere. Har litt også med at jeg klarer ikke å være med mine egne tanker for lenge, så jeg må ofte fokusere hardt på noe slik at jeg "glemmer" problemene mine.

 

Når jeg var der sist uke gikk det ganske ok, jeg jobbet fra 7-9 så tok jeg noen drammer for å sovne fortere. For så å avspasere neste dag etter jeg hadde jobbet inn de resten av timene. (Jobbet onsdag, torsdag så avspaserte jeg hele fredag)

 

Kjøre ut idag med samme tanken å jobbe så mye som mulig for så å dra hjem tidligere. Men fikk beskjed at det blir ikke å skje, får rett å slett ikke lov å jobbe mer en 7-3.

 

Ble jo selvsagt livredd og fikk angst å kjørte hjem med engang. Fikk snakket med legen å ble sykemeldt en liten stund, pluss satt om ny time på fredag hos poliklinikken jeg er hos.

 

Så ble det innkalt til møte nå på mandag om hva vi skal gjøre for å "løse" situasjonen og fikk beskjed at visst det ikke kommer en løsning snart så har jeg fyken.. Ikke minst med dette jeg er 90% sikkert på at jeg blir sparket ut av huset visst det skjer.

 

Her er vi nå.. Tror jeg må bare gi meg i arbeidslivet, er jo helt håpløs..

Anonymous poster hash: f526d...dc1

[heartlife]

 

Har oppstått en kjiip situasjon på jobb, jeg har vært sykemeldt endel hvor noe av dagene ikke ble dokumentert da jeg rett å slett ikke kom meg til legen. Jeg er under utredning for depresjon og selvmordstanker, så det hender ofte at jeg bare må si nok er nok å krype under sengen til jeg er sikker på at jeg ikke blir å skade meg selv eller andre.

 

Så har vi dagens situasjon: har blitt flyttet 250km unna hjembyen min, tenkte det kom til å være ok så lenge jeg kunne jobbe langt på kveldene for å jobbe inn timer og avspasere tidligere. Har litt også med at jeg klarer ikke å være med mine egne tanker for lenge, så jeg må ofte fokusere hardt på noe slik at jeg "glemmer" problemene mine.

 

Når jeg var der sist uke gikk det ganske ok, jeg jobbet fra 7-9 så tok jeg noen drammer for å sovne fortere. For så å avspasere neste dag etter jeg hadde jobbet inn de resten av timene. (Jobbet onsdag, torsdag så avspaserte jeg hele fredag)

 

Kjøre ut idag med samme tanken å jobbe så mye som mulig for så å dra hjem tidligere. Men fikk beskjed at det blir ikke å skje, får rett å slett ikke lov å jobbe mer en 7-3.

 

Ble jo selvsagt livredd og fikk angst å kjørte hjem med engang. Fikk snakket med legen å ble sykemeldt en liten stund, pluss satt om ny time på fredag hos poliklinikken jeg er hos.

 

Så ble det innkalt til møte nå på mandag om hva vi skal gjøre for å "løse" situasjonen og fikk beskjed at visst det ikke kommer en løsning snart så har jeg fyken.. Ikke minst med dette jeg er 90% sikkert på at jeg blir sparket ut av huset visst det skjer.

 

Her er vi nå.. Tror jeg må bare gi meg i arbeidslivet, er jo helt håpløs..

 

Anonymous poster hash: f526d...dc1

 

Jeg ville snakket med legen om jeg var deg. Legen eller en som kan gi deg profosjonelle råd anngående situasjonen.  Viktig å ta hensyn til helsen din. Stakkars... det er sikkert ikke enkelt for deg.... 

Endret 23. februar 2016 av heartlife

[Lakrisen]

Arbeidslivet kan du ta igjen senere, ta vare på helsen din nå. Selv prøvde jeg å studere mens jeg var alvorlig deprimert, drev med selvskading og var suicidal mesteparten av de dårlige periodene, jeg kom jo så klart ingen vei, greide ikke stå på noen prøver og greide veldig sjeldent å møte opp. Jeg droppet ut i midten av andre termin, men skulle ønske jeg gjorde det tidligere. Det er viktig å presse seg, men å presse seg for mye kan gjøre vondt verre og du kan bli utbrent. Du må bare akseptere at du er syk og forstå at det er ok å ikke arbeide når man har det slik. Det kan være lurt å si opp før du får sparken, da kjennes det litt bedre og du føler at det var din egen avgjørelse og ikke en påtvunget beslutning fra øvre hold. Ta tiden til hjelp og ta vare på deg selv. Og snakk med legen din!

[heartlife]

Arbeidslivet kan du ta igjen senere, ta vare på helsen din nå. Selv prøvde jeg å studere mens jeg var alvorlig deprimert, drev med selvskading og var suicidal mesteparten av de dårlige periodene, jeg kom jo så klart ingen vei, greide ikke stå på noen prøver og greide veldig sjeldent å møte opp. Jeg droppet ut i midten av andre termin, men skulle ønske jeg gjorde det tidligere. Det er viktig å presse seg, men å presse seg for mye kan gjøre vondt verre og du kan bli utbrent. Du må bare akseptere at du er syk og forstå at det er ok å ikke arbeide når man har det slik. Det kan være lurt å si opp før du får sparken, da kjennes det litt bedre og du føler at det var din egen avgjørelse og ikke en påtvunget beslutning fra øvre hold. Ta tiden til hjelp og ta vare på deg selv. Og snakk med legen din!

Ja prat med legen din. Veldig viktig å ta hensyn til den situasjonen du er i. Er man suicidal og alvorlig deprimert så er det viktig å finne ut hva som er beste for situasjonen. 

Jeg har flere ganger spurt legen selv om sykemelding dersom jeg har følt meg litt i en stresset situasjon, men legen vil ikke gi meg sykemeldinger. Han sier : Dette klarer du , og sier at han tror at det er lurt å jobbe og fungere. Jeg er enig i den teorien. Men dersom du er suicidal så er det såpass alvorlig at legen BØR finne ut en løsning for deg, anngående om du kan jobbe eller ikke. Det er jo noe som heter uføre. Og stønadsordninger der. Hør med legen din du. Jeg ønsker deg god bedring! . Håper alt ordner seg for deg!.