Siviløkonom Vs Samfunnsøkonom

[Gjest bruker-384291]

Hei!

Så greia er at jeg ikke helt om jeg skal gå for en master i samfunnsøkonomi eller ta en siviløkonom utdannelse. Jeg hører at siviløkonomer og samfunnsøkonomer egentlig konkurerer om de samme jobbene og at det som oftest er siviløkonomene som ender opp med de beste jobbene i privat sektor?

Hvilken stilling gir de beste jobbmulighetene, og hvordan er det i forhold til lønn og status? 

[Papegøye]

Drit i status. Lønn avhenger av hvilken stilling du ender opp i, og "beste" jobbmuligheter er relativt. Hva kunne du tenke deg å jobbe med?

[€uropa]

Hvem som oftest ender opp med jobbene, vet jeg ikke, men de samme jobbene kan være aktuelle, ja. Selv har jeg en bachelor i økonomi og administrasjon, der obligatoriske emner i samfunnsøkonomi utgjør 30 studiepoeng og jeg i tillegg har tatt et par valgfrie emner i samfunnsøkonomi. I mastergraden kan jeg velge samfunnsøkonomi som hoved- eller støtteprofil.

 

Et studium i samfunnsøkonomi inneholder så klart flere emner innen samfunnsøkonomi enn et studium i økonomi og administrasjon, som også inneholder bedriftsøkonomi, ledelse og liknende. Spørsmålet er altså om du ønsker en dyp eller bred kompetanse.

Redigert 20.07.2018: Jeg snublet over denne tråden igjen og fjernet noe som muligens er en faktafeil.

Endret 20. juli 2018 av €uropa

[Gjest bruker-384291]

Så hvis jeg har forstått dette rett så har samfunnsøkonomen en mer fordypning innenfor samfunnsøkonomi, mens siviløkonomen har en bredere kompetanse? Vil ikke det si at siviløkonomen har det lettere med å finne jobb fordi han har bredere kompetanse og kan dermed være aktuell for flere jobber, mens samfunnsøkonomen har det litt mer begrensa? Altså jeg har allerede bestemt meg for å ta en økonomi utdannelse, men vet ikke om det blir innenfor øk.adm. eller samf.øk.

 

Jeg kommer ikke inn på NHH så derfor har jeg begynt å vurdere å studere samfunnsøkonomi hos en bra og annerkjent skole som har lavere snitt enn NHH. Vet ikke helt om jeg vil studere hos en mindre annerkjent skole innenfor øk.adm. enn NHH. Har det så mye å si egentlig hvilken skole du velger?

[Gjest Bruker-239845]

En kamerat av meg, samfunnsøkonom, begynte i en eller annen stilling i et lite oppstartsselskap og fikk en del problemer med for eksempel regnskap, av den grunn at han ikke hadde hatt særlig regnskap. Han måtte ofte spørre kameraten min om hjelp, som er siviløkonom.

 

Regner med du skjønner forskjellen på samfunnsøkonomiske (statsbudsjett, pengepolitikk, rentenivå, internasjonal handel, valuta, osv) temaer og bedriftsøkonomi/business (som jo er hovedfokus for en siviløkonom)?

 

Som samfunnsøkonom har du dog en mer kvantitativ bakgrunn og en del tyngre matematikk. Dette er spekulativt fra min side, men det er mulig det utdannes betydeligere flere siviløkonomer, så dette kan også være en fordel som samfunnsøkonomi. I tillegg kan du jo som samfunnsøkonom bygge på graden ved å ta emner innen regnskap og finans om du vil sikte deg inn mer i den retning i arbeidslivet.

 

Jeg tror begge deler vil gi deg gode muligheter, men du bør kanskje tenke litt på hva slags type jobber du vil ha. Og som sagt har du alltid muligheten til å bygge på graden din med spesifikk kunnskap.

[€uropa]

Så hvis jeg har forstått dette rett så har samfunnsøkonomen en mer fordypning innenfor samfunnsøkonomi, mens siviløkonomen har en bredere kompetanse? Vil ikke det si at siviløkonomen har det lettere med å finne jobb fordi han har bredere kompetanse og kan dermed være aktuell for flere jobber, mens samfunnsøkonomen har det litt mer begrensa? Altså jeg har allerede bestemt meg for å ta en økonomi utdannelse, men vet ikke om det blir innenfor øk.adm. eller samf.øk.

 

Det er vanskelig å si sikkert, men det kan se slik ut, ja. Spesifikke fag du har hatt betyr imidlertid ikke alt. Like viktig er de generelle ferdighetene du får, altså at du kan tenke som en økonom, se sammenhenger og forholde deg kritisk og analytisk til ulik data og informasjon. Hvis du er en flink samfunnsøkonom, vet også arbeidsgiverne at du kan lære deg for eksempel regnskap hvis du trenger det.

 

Du kan se på studieplanene til ulike økonomistudier for å få et bedre bilde av hva de inneholder.

 

 

Jeg kommer ikke inn på NHH så derfor har jeg begynt å vurdere å studere samfunnsøkonomi hos en bra og annerkjent skole som har lavere snitt enn NHH. Vet ikke helt om jeg vil studere hos en mindre annerkjent skole innenfor øk.adm. enn NHH. Har det så mye å si egentlig hvilken skole du velger?

 

 

Nei, det er ikke avgjørende hvilken skole du studerer på. Jeg studerte selv på NHH og ser ikke hvorfor NHH skulle være en så veldig mye bedre skole enn andre handelshøyskoler, hvis ikke det er spesifikke ting du ser etter. Studentene er flinke, men det ville de nok vært uansett hvor de studerte. Det er eventuelt mulig å ta bachelor et annet sted og ta master på NHH hvis du klarer opptakskravene.

 

Jeg anbefale deg å vektlegge hva som interesserer deg mest. Det er uansett ikke veldig problematisk å bytte hvis du ombestemmer deg.

 

For meg var det naturlig å velge økonomi og administrasjon da jeg ikke visste hvilken retning innen økonomifaget jeg likte best. Nå har jeg fått prøvd litt forskjellig og kommet fram til at samfunnsøkonomi og finans er mest interessant, mens ledelse, strategi og markedsføring er ganske kjedelig, selv om det er nyttig å kunne noe om det. Når jeg skal ta master, kan jeg velge bort de sistnevnte fagene og fordype meg i det jeg liker best.

[samba123]

Det må nevnes at et studium innen samfunnsøkonomi ved et universitet regnes for å være mye tøffere og tyngre enn et studium innen økonomi og administrasjon ved en høyskole. Det reflekteres også av strykprosenten hvis man sammenligner UiO og NTNU med NHH (og BI).

Studentsammensetningen er også en helt annen - ved samfunnsøkonomi finner man samfunnsengasjerte og reflekterte mennesker, mens på NHH og BI finner man studenter som i første rekke er ute etter å tjene masse spenn.

[€uropa]

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i den påstanden. De fleste som besøker NHH vil i løpet av kort tid se at engasjementet er stort.

 

Strykprosenten på NHH er vel 3 - 5 % i snitt, både i samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske emner. Det er også enkelte som har studert samfunnsøkonomi før de begynte på NHH og de har ikke gitt inntrykk av at arbeidsbyrden på NHH er noe mindre. Jeg vet ikke hva strykprosenten er for eksempel på UiO eller NTNU, men hvis den er merkbart høyere, kan det i noen grad henge sammen med at opptaksgrensen er lavere. I år ble opptaksgrensene for førstegangsvitnemål henholdsvis 53,4, 47,7 og 45,6 poeng.

[samba123]

Strykprosenten ligger på på ca. 15% ved både UiO og NTNU. I masteremnene er den noe høyere. Opptakskravene har tidligere vært høyere ved UiO enn ved NHH.

 

Den høye strykprosenten skyldes nok at bla. at matematikken er en god del tyngre og at arbeidsmengden er høyere på samf. øk.

Endret 14. august 2015 av nilssonn

[€uropa]

Hvor har du det fra?

 

Årets opptaksgrenser hos Samordna opptak finner du her: http://www.samordnaopptak.no/arkiv/statistikk/15/poenggrenser_vara_hoved.html

 

Hos UiO er snittkarakterkravet C eller bedre for opptak til masterstudiet i samfunnsøkonomi: http://www.uio.no/english/studies/programmes/samfokon-master/why-choose/nordic_applicants.html

 

Hos NHH varierer karakterkravet mellom en sterk og en svak B for eksterne søkere til masterstudiet i økonomi og administrasjon (der man kan velge samfunnsøkonomi som hoved- eller støtteprofil). I 2014 var det 3,9 (svak B): https://www.nhh.no/no/studietilbud/s%C3%B8knad-og-opptak/master-i-%C3%B8konomi-og-administrasjon/opptaksregler-og-s%C3%B8knad.aspx

Endret 14. august 2015 av Zarac

[samba123]

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning.

 

Søknadsprossesen fungerer ikke på samme måte som ved NHH. På universitet er det en nedre grense på C såfremt det er ledige plasser. Universitene har også større kapasitet og er mer fleksible (større fokus på egenlæring, færre forelesninger, osv).

 

På NHH kommer søkerne fra alle de økonomiske høyskolene i landet, og det er mange studenter.

En bachelor i Øk. Ad. kan ikke søke seg til UiO/NTNU uten å ta noen ekstra emner (og motsatt). Dermed er det først og fremst studenter med bachelor i samf. øk. som søker på masteren i samfunnsøkonom. Dermed er det mye enklere for fakultet å begrense antall studieplasser på masterstudiet, men minimumskravet er C uavhengig av søkertall.

Endret 14. august 2015 av nilssonn

[€uropa]

Fortell gjerne hvilken tabell du henviser til. Jeg finner ingen statistikk over opptakskrav i Database for statistikk om høgre utdanning.

 

Du sier altså at det er bedre oppfølging av studentene, samt større konkurranse om studieplassene på NHH? Hvorfor skulle ikke det tilsi at strykprosenten blir lavere enn på UiO?

Endret 14. august 2015 av Zarac

[samba123]

Jeg trodde vi snakket om strykprosent..

 

Ja, det kan godt hende det er en sammenheng mellom tettere oppfølging og lavere strykprosent, men på den andre siden er ikke samf. øk. studentene akkurat kjent for å være noen latsabber. Jeg tror karaktersettingen fungerer litt annerledes ved universitet - professorene benytter seg av normalfordeling, og da skal omtrent 10% av studentene få karakteren A, gjennomsnittet skal være lik C og 10% skal stryke. Det er i hvert fall sånn professorene setter karakterer ved mitt fakultet. Hvor rigride de er varierer fra professor til professor.

 

I realiteten er strykprosenten mye høyere enn 15%. Over 40% av studentene faller i fra ila første studieår og strykprosenten går ned på 2. og 3. året.

 

Ordinært opptak til et studium innen samfunnsøkonomi ved UiO var 57 poeng i år. Det er svært få som søker seg direkte over til samfunnsøkonomi etter vgs - derfor er førstegangskvoten relativt lav. Poenggrensen sier dessuten ingenting om hvor krevende studiet er. Den viser bare poengene til svakeste student (basert på karakterer fra vgs).

 

Men la oss ikke starte en diskusjon om hvilket studie som er vanskeligst. Samfunnsøkonomi er ren og skjær økonomi. Her vil personer som er sterke i matematikk ha en fordel. Øk. Ad. er en bredere og mer yrkesrettet utdannelse som gir deg en innføring i bla økonomi, ledelse og markedsføring. På begge studiene kan man velge å fordype seg i forskjellige fagretninger.

Endret 14. august 2015 av nilssonn

[€uropa]

Jeg trodde vi snakket om strykprosent..

 

Riktig, blant annet.

 

Ja, det kan godt hende det er en sammenheng mellom tettere oppfølging og lavere strykprosent, men på den andre siden er ikke samf. øk. studentene akkurat kjent for å være noen latsabber.

 

Er NHH-ere eller andre økad-studenter kjent for det?

 

Jeg tror karaktersettingen fungerer litt annerledes ved universitet - professorene benytter seg av normalfordeling, og da skal omtrent 10% av studentene få karakteren A, gjennomsnittet skal være lik C og 10% skal stryke. Det er i hvert fall sånn professorene setter karakterer ved mitt fakultet. Hvor rigride de er varierer fra professor til professor.

 

Det stemmer, og det svekker vel argumentet ditt?

 

Ordinært opptak til et studium innen samfunnsøkonomi ved UiO var 57 poeng i år. Det er svært få som søker seg direkte over til samfunnsøkonomi etter vgs - derfor er førstegangskvoten relativt lav.

 

Halvparten av studieplassene er forbeholdt førstegangssøkerne. Så selv om forskjellen på opptakgrensene er mindre i ordinærkvoten, er førstegangskvoten like viktig. Opptakgrensen var forresten 55,7 poeng, hvis man skal være nøyaktig.

 

Poenggrensen sier dessuten ingenting om hvor krevende studiet er. Den viser bare poengene til svakeste student (basert på karakterer fra vgs).

 

Det stemmer, men poenggrensen kan likevel si noe om forutsetningene og motivasjonen til studentene på studiet, og derfor noe om hvordan poenggrensen kan slå ut på karakterer og strykprosent.

 

Studentene selv har forresten svart på spørsmål om tidsbruk i Studiebarometeret. På samfunnsøkonomi ved UiO bruker studentene totalt i snitt 30,3 timer i uka på studiene mot 31,4 timer i snitt for alle samfunnsøkonomistudentene. http://www.studiebarometeret.no/no/Sammenligne/1110_SVB-ECON

 

På NHH bruker studentene 38,5 timer mot 30,5 timer for alle økad-studentene. http://www.studiebarometeret.no/no/Sammenligne/1240_BACHELOR04

 

Hvis samfunnsøkonomi er mer krevende enn økonomi og administrasjon, skulle man vel tro at førstnevnte studenter brukte minst like mye tid som sistnevnte. Jeg kan være enig i at samfunnsøkonomi inneholder mer matematikk enn for eksempel ledelse gjør, men ikke i at dette gjør samfunnnsøkonomi til et nevneverdig mer krevende studium.

Endret 14. august 2015 av Zarac

[samba123]

Jeg er enig i det meste du skriver, men det er ikke til å stikke under en stol at studentmassen på f.eks. Øk. Ad. ved Handelshøyskolen BI og Samf. Øk ved UiO er svært forskjellig. Å sammenligne antall timer er meningsløst. Samfunnsøkonomi-studentene studerer først og fremst på egenhånd mens høyskole-studentene har langt flere programfestede forelesninger. Personlig går jeg på svært få forelesninger fordi jeg mener det er mye mer effektivt å jobbe med stoffet på egenhånd. Økonomi er ikke noe man leser på trikken...

 

Til de som måtte lure - samf. øk. vs siv. øk:

 

UiO: "Mange lurer på hva som er forskjell mellom en samfunnsøkonomiutdanning og andre økonomiske utdanninger (bl.a. siviløkonom). Samfunnsøkonomistudiet er et fagstudium som gir mulighet for spesialisering og fordypning i økonomi på høyt nivå. Det legges stor vekt på grundig skolering i metode og analyse. Andre økonomistudier gir i større grad økonomisk-administrativ allmennutdanning.

Samfunns- og siviløkonomer har mye til felles. De studerer flere av de samme fagene og finnes til dels i samme type jobber. Siviløkonomutdanningen gir en bredere administrativ utdanning, med mer vekt på bedriftsøkonomiske redskapsfag som for eksempel regnskap og organisasjonsfag. Samfunnsøkonomistudiet legger mer vekt på å analysere hele samfunnsøkonomien og samspillet mellom markeder. Men også i samfunnsøkonomi er en opptatt av forhold som er viktige for styring og strategier i enkeltbedrifter. Blant ledere i næringslivet finner en både samfunnsøkonomer og siviløkonomer. Inntektsmulighetene er stort sett de samme for begge grupper, forutsatt at en søker arbeid i samme sektor."

 

UMB: Samfunnsøkonomi eller økonomi og administasjon (link)

[€uropa]

Langt flere? Du kan se tidsfordelingen på organisert og ikke-organisert studieinnsats i Studiebarometeret. I samfunnsøkonomi bruker de i snitt 12,4 timer organisert undervisning i uka. I økonomi og administrasjon bruker de i snitt 13,8 timer.

 

Hvis vi igjen sammenlikner UiO og NHH, bruker studentene på sistnevnte skole merkbart mer tid på selvstendig arbeid. BI har jeg ikke sjekket, men det kan sikkert du og trådstarter gjøre selv hvis dere lurer.

[samba123]

Kan jeg spørre om hvor mange økonomiske studiepoeng (fortrinnsvis mikro- og makro) dere maksimalt kan ta? Da teller ikke ledelse, markedsføring, orgpsykologi, regnskap og delvis bedriftsøkonomi.

Endret 19. august 2015 av nilssonn

[H. Specter]

Da teller ikke ledelse, markedsføring, orgpsykologi, regnskap og delvis bedriftsøkonomi.

 

Duh!

 

Til spørsmålet ditt: tenker du på bachelor? I så tilfelle er det fire obligatoriske og ett til to valgfag. Altså mellom 30 og 45 studiepoeng, men hva er poenget? Skulle studiepoeng i samfunnsøkonomiske fag på noen som helst måte gi en indikasjon på hvor vanskelig et studie er?

 

Hva er det som er så flott med samfunnsøkonomi egentlig? Det er stort sett bare en rekke urealistiske forutsetninger og tall rett inn i formelen.

[€uropa]

Kan jeg spørre om hvor mange økonomiske studiepoeng (fortrinnsvis mikro- og makro) dere maksimalt kan ta? Da teller ikke ledelse, markedsføring, orgpsykologi, regnskap og delvis bedriftsøkonomi.

 

Da jeg tok bachelor utgjorde obligatoriske samfunnsøkonomikurs 30 studiepoeng (37,5 hvis vi inkluderer introduksjon til økonomisk analyse og introduksjon til etikk). Metodekurs utgjorde 30 studiepoeng, bedriftsøkonomi utgjorde 37,5 studiepoeng og strategi utgjorde 30 studiepoeng. I tillegg har man 45 studiepoeng valgfrie kurs, hvorav 15 studiepoeng var økonomisk-administrative kurs (mye forskjellig å velge i innen samfunnsøkonomi, finans, ledelse, kurs tatt under utveksling og liknende) og 30 studiepoeng var allmenne kurs (rettslære, økonomisk geografi, økonomisk historie, matematikk, språk).

 

Nå er studieplanen til NHH endret, så studiepoengene fordeler seg kanskje litt annerledes på obligatoriske kurs. I tillegg tror jeg at det nå er rom for å velge flere økonomisk-administrative kurs.

[samba123]

 

Da teller ikke ledelse, markedsføring, orgpsykologi, regnskap og delvis bedriftsøkonomi.

 

Duh!

 

Til spørsmålet ditt: tenker du på bachelor? I så tilfelle er det fire obligatoriske og ett til to valgfag. Altså mellom 30 og 45 studiepoeng, men hva er poenget? Skulle studiepoeng i samfunnsøkonomiske fag på noen som helst måte gi en indikasjon på hvor vanskelig et studie er?

 

Hva er det som er så flott med samfunnsøkonomi egentlig? Det er stort sett bare en rekke urealistiske forutsetninger og tall rett inn i formelen.

 

 

Nei, jeg lurer på hvor mange studiepoeng det er mulig å ta innenfor økonomi ettersom mange av dere kaller dere selv for økonomer.

 

Den siste setningen skjønner jeg ingenting av. Tenker du på modellene (IS-LM, AS-AD, osv.) vi bruker?

Endret 20. august 2015 av nilssonn