Hvordan best forhinde at minoriteter får innflytelse?

[Antatra]

 

Din uttalelse om grunnloven beror på en total misforståelse.

Hva har jeg misforstått? Tar jeg feil i at politikerne kan 'drite i' grunnloven bare da har vanlig flertall for dette?

 

Ja.

Endret 29. januar 2015 av Antatra

[Gjest Slettet+2534]

Følgende lenker tok meg to minutter å søke opp, men du kan jo selvsagt velge å overse fakta om du synes det er mer behagelig.

• - Stortinget undergraver den norske Grunnloven.
• EU overkjører grunnloven (jada jeg vet at artikkelen ligger på tulleportalen Radikalportal, men av og til er det bra artikler der også).
• Er det noen vits i å feire grunnloven?
• Var det et militærkupp?

Endret 29. januar 2015 av Slettet+2534

[Antatra]

Linkene i seg selv er ikke "fakta" bare fordi du har funnet dem på Internett. Det er innholdet det kommer an på, og det er av varierende kvalitet. Den eneste artikkelen jeg kan se at har noe for seg, er den av abcnyheter. Konklusjonen er ikke at "politikerne kan 'drite i' grunnloven bare da har vanlig flertall for dette" men at Stortinget når det gjelder gjennomføring av EU-direktiver ikke følger § 93.

 

Stortinget kan altså ikke overkjøre grunnloven ved simpelt flertall. Hold deg også gjerne for god til å retorisk implisere at andre debattanter ikke holder seg til fakta.

[Gjest Slettet+2534]

Ingen av lenkene er på noen som helst måte noen fasitt, men de kan brukes som en pekepinn på hva som er tingenes tilstand. Ellers så skal ikke Stortinget kunne overkjøre grunnloven med simpelt flertall, men likevel gjør det altså det; og da spesielt ifbm EU-direktiv. Her sitter altså Stortingspolitikerne og gir bort norsk suverenitet til EU uten at folket engang blir spurt. Jomen sa jeg demokrati og folkevilje.

 

Ellers var ikke meningen å implisere at du ikke holder deg til fakta, men du bør ikke bilndt stole på kun ABCNyheter samtidig som du avskriver blogger og andre kilder. Lenkene jeg la ved belyser til dels store mangler med det parlamentariske systemet.

Endret 29. januar 2015 av Slettet+2534

[Antatra]

Jeg leste gjennom samtlige lenker, uten at jeg er overbevist. Det er klart at man ikke kan legge til grunn at Stortinget generelt overkjører grunnloven ved simpelt flertall. Unntaket er nettopp gjennomføringen av EU-direktiv. Juridisk er dette ikke et problem. I tillegg så blir de aller fleste direktiver enstemmig vedtatt. Likevel er det nok ikke særlig heldig fordi det ikke ser så bra ut. Samtidig er det rart at ikke dette har ført til at folk faktisk tar til orde for at Stortinget ikke kan fortsette slik.

[Skatteflyktning]

 

Jeg leste gjennom samtlige lenker, uten at jeg er overbevist. Det er klart at man ikke kan legge til grunn at Stortinget generelt overkjører grunnloven ved simpelt flertall. Unntaket er nettopp gjennomføringen av EU-direktiv. Juridisk er dette ikke et problem. I tillegg så blir de aller fleste direktiver enstemmig vedtatt. Likevel er det nok ikke særlig heldig fordi det ikke ser så bra ut. Samtidig er det rart at ikke dette har ført til at folk faktisk tar til orde for at Stortinget ikke kan fortsette slik.

Vel, man har vel en serie med eksempler på at Staten har brudt grunnloven uten at dette har hatt noen følger, hvordan mener du at man kan sikre at Staten følger grunnloven?

[Gjest Slettet+2534]

Samtidig er det rart at ikke dette har ført til at folk faktisk tar til orde for at Stortinget ikke kan fortsette slik.

Nå er det vel ikke slike ting man hører mest om i riksmedia?

[Antatra]

 

Jeg leste gjennom samtlige lenker, uten at jeg er overbevist. Det er klart at man ikke kan legge til grunn at Stortinget generelt overkjører grunnloven ved simpelt flertall. Unntaket er nettopp gjennomføringen av EU-direktiv. Juridisk er dette ikke et problem. I tillegg så blir de aller fleste direktiver enstemmig vedtatt. Likevel er det nok ikke særlig heldig fordi det ikke ser så bra ut. Samtidig er det rart at ikke dette har ført til at folk faktisk tar til orde for at Stortinget ikke kan fortsette slik.

Vel, man har vel en serie med eksempler på at Staten har brudt grunnloven uten at dette har hatt noen følger, hvordan mener du at man kan sikre at Staten følger grunnloven?

 

Hvilken serie med eksempler er det du sikter til? Problemet med brudd på grunnloven er at de ikke alltid blir prøvd for en domstol. Slik som spørsmålet om gjennomføringen av EU-direktiver. Dette kan en løse ved eksempelvis å gi Høyesterett utvidet kompetanse på området, eller opprette en egen forfatningsdomstol.

 

 

Samtidig er det rart at ikke dette har ført til at folk faktisk tar til orde for at Stortinget ikke kan fortsette slik.

Nå er det vel ikke slike ting man hører mest om i riksmedia?

 

 

For det er vel bare riksmedia sitt ansvar? Jeg hører for så vidt lite til alle de gangene grunnloven blir overholdt. Eller at alt er som det skal være. Slike nyheter selger liksom ikke.

[Gjest Slettet+2534]

Høyesterett bør helt klart ha kompetanse på dette området, samt at de må ha myndighet til å holde politikerne i nakken. Men hvorfor er ikke domstolene sitt ansvar bevist her? Kan det være fordi at man ikke har implementert Montesquieu sitt maktfordelingsprinsipp på riktig måte? Har Storting og regjering for mye makt? Hvorfor blir ikke folket spurt i saker som for eks EØS?

 

Ang. media: jeg trodde at media sin oppgave var å opplyse folket om hva politikerne holder på med, samt stille kritiske spørsmål. Har jeg tatt feil i alle disse årene?

[Skatteflyktning]

 

Hvilken serie med eksempler er det du sikter til?

Tja, i farten, med forbehold om eventuelle feil, kan jeg vel nevne:

 

Adgang til riket av jøder for å hjelpe til med statsgjelden (1800 tallet)

 

Politikerne bevilget seg selv visst ett ekstra år før de endret valgperioden fra 3 til 4 år i grunnloven (30 tallet)

 

Retroaktive lover brukt som base for krigsoppgjøret

 

Fratagelse av statsborgerskap og utkastelse av tyskertøser

 

Så har man jo problemet med EU greiene i våre dager.

 

 

 

Problemet med brudd på grunnloven er at de ikke alltid blir prøvd for en domstol.

Ja Staten har visst vansker med å ta ut tiltale mot staten, merkelig nok.

 

 

PSlik som spørsmålet om gjennomføringen av EU-direktiver. Dette kan en løse ved eksempelvis å gi Høyesterett utvidet kompetanse på området, eller opprette en egen forfatningsdomstol.

 

Faktum at høyesterettsdommerne er valgt av, og blir betalt av de politikerne som eventuellt skal tiltales ser ikke ut til å medføre noen interessekonflikt da? Endret 29. januar 2015 av Skatteflyktning

[Antatra]

Høyesterett bør helt klart ha kompetanse på dette området, samt at de må ha myndighet til å holde politikerne i nakken. Men hvorfor er ikke domstolene sitt ansvar bevist her? Kan det være fordi at man ikke har implementert Montesquieu sitt maktfordelingsprinsipp på riktig måte? Har Storting og regjering for mye makt? Hvorfor blir ikke folket spurt i saker som for eks EØS?

 

Ang. media: jeg trodde at media sin oppgave var å opplyse folket om hva politikerne holder på med, samt stille kritiske spørsmål. Har jeg tatt feil i alle disse årene?

 

Når man først sier at domstolene ikke har kompetanse, vil det si at de ikke kan vurdere saken. En kan derfor ikke spørre hvorfor domstolene ikke er sitt ansvar bevist. Det kreves en lovendring for at domstolene skal kunne prøve disse spørsmålene. Hvor private parter reiser søksmål vil derimot domstolene kunne prøve lovers grunnlovsmessighet.

 

 

Media er avhengig av salg. Det er ikke alltid opplysning av folket selger noe særlig. Det er vel heller vi som må kreve å bli opplyst, og eventuelt selv undersøke hva som foregår.

 

 

 

Problemet med brudd på grunnloven er at de ikke alltid blir prøvd for en domstol.

Ja Staten har visst vansker med å ta ut tiltale mot staten, merkelig nok.

 

PSlik som spørsmålet om gjennomføringen av EU-direktiver. Dette kan en løse ved eksempelvis å gi Høyesterett utvidet kompetanse på området, eller opprette en egen forfatningsdomstol.

Faktum at høyesterettsdommerne er valgt av, og blir betalt av de politikerne som eventuellt skal tiltales ser ikke ut til å medføre noen interessekonflikt da?

 

Det handler ikke om å ta ut tiltale, det skjer kun i straffesaker. I slike tilfeller er det riksrett som er det riktige. Faktum er at domstolene prøver både forvaltningens kompetanse og om lover er i tråd med grunnloven. Staten taper flere av disse sakene. Dommerne har neppe noen særlig godvilje overfor staten, mer enn for private parter. Dommernes er ikke avhengig av lovgivende eller utøvende makt. Får å avskjedige en dommer må det avgjøres ved dom.

[Skatteflyktning]

Dommerne har neppe noen særlig godvilje overfor staten, mer enn for private parter. Dommernes er ikke avhengig av lovgivende eller utøvende makt. Får å avskjedige en dommer må det avgjøres ved dom.

Og hvordan avgjøres forfremmelser til høyesterett?

Endret 29. januar 2015 av Skatteflyktning

[Gjest Slettet+2534]

Når man først sier at domstolene ikke har kompetanse, vil det si at de ikke kan vurdere saken. En kan derfor ikke spørre hvorfor domstolene ikke er sitt ansvar bevist. Det kreves en lovendring for at domstolene skal kunne prøve disse spørsmålene. Hvor private parter reiser søksmål vil derimot domstolene kunne prøve lovers grunnlovsmessighet.

 

Media er avhengig av salg. Det er ikke alltid opplysning av folket selger noe særlig. Det er vel heller vi som må kreve å bli opplyst, og eventuelt selv undersøke hva som foregår.

Må vi ha en lovendring for at domstolene skal kunne politikerne i ørene? Så da har vi altså ikke et system basert på maktfordelingsprinsippet likevel!?

 

Ang. media: jeg har helt sluttet å lese sladderpressen, går heller inn på diskusjonsfora og blogger; der slipper man ihvertfall unna kjendisnyhetene.

[Antatra]

 

Dommerne har neppe noen særlig godvilje overfor staten, mer enn for private parter. Dommernes er ikke avhengig av lovgivende eller utøvende makt. Får å avskjedige en dommer må det avgjøres ved dom.

Og hvordan avgjøres forfremmelser til høyesterett?

 

 

Dommere forfremmes ikke oppover fra tingrett, lagmannsrett og så Høyesterett. Det er domstoladministrasjonen som gir en innstilling til Kongen i statsråd som forsåvidt har mulighet til å velge fritt, men som i praksis alltid velger den som er innstilt som førstevalg. Les mer NOU 1999: 19 Det ble fremmet forslag om at Høyesterettsdommere skulle utnevnes av stortinget, men det ble ikke vedtatt, se Dokument8:121 S (2012-2013). Her sies det også noe om ordningen i Norge, og i andre land.

 

 

 

Når man først sier at domstolene ikke har kompetanse, vil det si at de ikke kan vurdere saken. En kan derfor ikke spørre hvorfor domstolene ikke er sitt ansvar bevist. Det kreves en lovendring for at domstolene skal kunne prøve disse spørsmålene. Hvor private parter reiser søksmål vil derimot domstolene kunne prøve lovers grunnlovsmessighet.

 

Media er avhengig av salg. Det er ikke alltid opplysning av folket selger noe særlig. Det er vel heller vi som må kreve å bli opplyst, og eventuelt selv undersøke hva som foregår.

Må vi ha en lovendring for at domstolene skal kunne politikerne i ørene? Så da har vi altså ikke et system basert på maktfordelingsprinsippet likevel!?

 

Ang. media: jeg har helt sluttet å lese sladderpressen, går heller inn på diskusjonsfora og blogger; der slipper man ihvertfall unna kjendisnyhetene.

 

Det kommer helt an på hva du mener med at domstolene skal kunne holde politikerne i ørene, og hvor strengt du forstår maktfordelingsprinsippet. De alminnelige domstolene kan ikke straffe politikerne for straffbare handlinger i tjeneste, det er det riksretten som tar seg av. Domstolene har også en viss kompetanse til å å prøve forvaltningens vedtak (Regjeringen), og om lover er grunnlovsmessige (Stortinget).

 

Maktfordelingsprinsippet bygger også på tanken om at makt skal fordeles og balanseres i en slik grad at ingen skal kunne misbruke den. Det er ikke gitt hvordan dette skal gjennomføres. En kan tenke seg flere muligheter uten at den ene er den eneste.

[Skatteflyktning]

 

 

Dommere forfremmes ikke oppover fra tingrett, lagmannsrett og så Høyesterett. Det er domstoladministrasjonen som gir en innstilling til Kongen i statsråd som forsåvidt har mulighet til å velge fritt, men som i praksis alltid velger den som er innstilt som førstevalg. Les mer NOU 1999: 19 Det ble fremmet forslag om at Høyesterettsdommere skulle utnevnes av stortinget, men det ble ikke vedtatt, se Dokument8:121 S (2012-2013). Her sies det også noe om ordningen i Norge, og i andre land.

 

 

Hvem oppnevner domstoladministrasjonen?

 

Styret består av ni medlemmer. To av disse er valgt av Stortinget, og skal representere allmennheten. De øvrige medlemmene er oppnevnt av Kongen i statsråd etter nærmere regler.

http://www.domstol.no/no/Domstoladministrasjonenno/Styret/

 

Ellers peker vel hele den NOU akkurat på den manglende uavhengighet, jeg siterer fra mandatet:

 

Den historiske tradisjonen i Norge er at regjeringen ved justisministeren har hatt ansvaret ikke bare for administrasjonen av domstolene, men for justisforvaltningen i videre forstand, som politi, påtalemyndighet, kriminalomsorg og regelverksutvikling. Samtidig er det Stortinget som etter forslag fra regjeringen fastsetter de årlige bevilgninger til domstolene.

 

...

 

Utnevnelse av dommere tilligger etter Grunnloven Kongen. Dette er i tråd med ordningen i de fleste vestlige land. I Norge fungerer utnevnelsesprosessen slik at justisministeren fremmer forslag til utnevnelser etter råd fra embetsverket.

 

...

 

Den disiplinærmyndighet overfor dommere Justisdepartementet har som fagdepartement for domstolene er således meget begrenset. Departementet har i tillegg være tilbakeholdent når det gjelder tilsyn og reaksjoner i samband med uhøvisk opptreden fra dommeres side i deres dømmende virksomhet. Det har vært hevdet at domstolenes uavhengighet gjør det prinsipielt betenkelig at departementet har disiplinærmyndighet overfor dommere.

 

...

 

Et sentralt element i domstolenes uavhengige stilling er den enkelte dommers uavhengighet i forhold til forvaltningen, som er sikret ved at dommere ikke kan avskjediges, oppsies eller forflyttes mot sin vilje uten ved dom. Domstolloven gjør det i dag mulig å oppnevne, konstituere eller ansette dommere og dommerfullmektiger for en begrenset periode, uten at de får slikt vern.

 

PS. Skal vel bemerkes at jeg ikke her kommer med innvendinger vedrørende dommernes kvalifikasjoner, kunnskaper etc, de kan gjerne være teknisk sett ypperlige, men de er ikke uavhengige, selv om de kanskje er mindre avhengige enn andre deler av byråkratiet.

Endret 30. januar 2015 av Skatteflyktning

[Antatra]

Hva er ditt forslag til et bedre alternativ?

 

Slik jeg ser det er balansen mellom den avhengighet som består mellom den utøvende, dømmende og lovgivende makt som som gjør at misbruk begrenses. Ikke utelukkende at den ene makten er helt uavhengig av de andre.

[Skatteflyktning]

 

Hva er ditt forslag til et bedre alternativ?

Vel jeg syns Montesquieus forslag er bedre enn dagens ordning

 

lovgivningsmakten måtte legges til en folkevalgt forsamling

den utøvende makt til Kongen

domsmakten til domstoler sammensatt av personer valgt ved loddtrekning blant folket og for kort tid

Det som er viktig her er at personene i de tre grenene oppnår sin makt uavhengig av hverandre, og finansierer sin virksomhet uavhengig.

 

 

Slik jeg ser det er balansen mellom den avhengighet som består mellom den utøvende, dømmende og lovgivende makt som som gjør at misbruk begrenses. Ikke utelukkende at den ene makten er helt uavhengig av de andre.

Forsåvidt grei holdning, men da bør man vel kalle en spade for en spade, og unnlate å kalle det som ikke er en spade for en spade?

 

Mao, om man ikke har uavhengighet mellom Storting, regjering og domstoler, hvilket man ikke har i Norge syns jeg det er greit at man unnlater å påstå at man følger maktfordelingsprinsippet i Norge.