Gå til innhold

Orion-tåken og den løpende mannen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Lurte først på om det var ei kake med ett lys der pynten hadde gått i oppløsning.

Men altså en stjernetåke.

I alle de årene jeg bodde i Goa i India pleide jeg å titte opp på Orion på vei ut til middag, men noen stjernetåke så jeg aldri.

At jeg kanskje hadde sett en slags tåke der oppe på vei hjem igjen er en helt annen historie.

Herlig bilde som jo kan sees astronomisk eller rett og slett som en abstrakt.

Hva abstrakt gjelder så vil det også funke utmerket om du roterer 90 grader medurs også.

 

Roar

Lenke til kommentar

Takker for posetive tilbakemeldinger alle sammen! :-)

 

Roar, du har nok trolig sett tåken, bare ikke vært klar over det - for når du ser på orions belte så ser du 3 lyssvake stjerner "loddrett" under. Den midterste av disse "stjernene" er egentlig denne tåken. :-)

 

Takker også for innspill på eventuell rotasjon av bilde. Det er jo teknisk sett ingenting som er rett og galt der, så jeg vurderte å rotere det - men valgte til slutt å ikke gjøre det da det nå har den samme rotasjonen som vi vil se den med her fra jorden. :-)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Orion-tåken og den løpende mannen

 

m42-running-man-akam-sgl.85x127.jpg

 

Orion-tåken, også kjent som Messier 42, er trolig en av de mest kjente stjernetåkene på nattehimmelen.

 

Denne stjernetåken, som befinner seg midt i Orions belte, er en veldig lyssterk og stor stjernetåke som lett kommer tydelig frem i en god kikkert, og er synlig selv med det blåtte øye.

 

En litt mindre stjernetåke befinner seg like over Orion-tåken, og er kjent som "den løpende mannen". Den har fått navnet sitt av Texas Astronomical Society medlemet Jason Ware. For ca. 20 år siden tittet naboen til Jason på denne tåken og sa at det lignet på "en løpende mann". Etter at Jason tok dette opp på et klubb møte, ble navnet "den løpende mannen" stående.

Denne stjernetåken, som har en lysstyrke på magnitude 7, og en avtsand på 1500 lys år, består egentlig av 3 separate tåker kjent som NGC 1973, 1975 og 1977.

Dette er en tåke av typen refleksjons-tåke, noe som betyr at dette er støv og gasser i verdensrommet som blir opplyst av nær-liggende stjerner.

 

Bilde består av 2 separate bilder som er sammensatt. Begge bildene er tatt med Canon 550D ved 1000mm F/5.

Selve Orion-tåken tok jeg bilde av for ca. 1 år siden, og består av 45 minutter total eksponering på ISO 200.

Tåken som former "den løpende mannen" ble tatt i går natt og består av 22 minutter total eksponering på ISO 800.

 

 

Se bildet

Nydelig bilde Jan Erik :) mye detaljer og skarphet og ikke minst støyfritt :)

Når det gjelder himmelbakgrunnen, er den noe mørk? Jeg mener jeg har lest en del rundt om på nettet at himmelbakgrunnen skal ha en del grått i seg? Mulig at bildet ditt ser litt mørkere ut på min skjerm bare.

Uansett et virkelig flott bilde du kan være stolt av.

Du har ikke planer om IC434 vel? :) hadde vært artig og sett hva du kunne fått til med den.

 

vennlig hilsen

helge

Lenke til kommentar

Takker for tilbakemelding Helge. :)

 

Du har helt rett i at bakgrunnen er ganske mørk, selv om dette varierer veldig fra skjerm til skjerm.

Det er egentlig fullt av veldig lyssvak "tåke" rundt dette motivet. Dog er dette veldig vanskelig å få frem uten bruk av spesialfilter og ufiltrerte kameraer.

Når jeg tok bilde av selve orion-tåken for 1 år siden, var den tatt mens det var månelys, og bakgrunne ble da vasket ut. På grunn av dette så valgte å senke bakgrunnen til støygulvet, altså der hvor det ikke lenger vare noen flere detaljer å hente ut av bilde.

 

IC434, eller hestehode-tåken, har jeg forsøkt megt på tidligere, men har satt den litt på "hold".

Tåken består hovedsakelig av hydrogen, og har derfor en dyp rød farge. Problemet med dette, er at denne gassen avgir lys på en frekvens tett opp mot infrarødt.

Alle kameraer ment for "normal" fotografering har 2 filter forran sensoren; et RGGB filter (rød, grønn, grønn, blå), noe som allerede her gjør at kameraet kun får brukt 25% av det røde lyset som kommer inn igjennom objektivet.

I tillegg er det et UV- og IR-blokkerings filter (pga UV og IR har et annet fokuspunkt en lyset i det visuelle spekteret, ville det skapt uklare bilder) Dette IR-blokkerings filteret blokkerer en vesentlig del av hydrogen gassen - ofte med så mye som 70%.

 

Kort fortalt betyr dette at RGGB filteret til et vanlig DSLR blokkerer 75% av lyset til IC434, og IR filteret blokkerer yttligere 70% av de 25% som slipper igjennom - og da er det ikke mye signal igjen å "hente ut" et bilde av i etterbehandling. Dette kombinert med at motivet er ganske lyssvakt og krever en bekk-mørt himmel med månen langt under horisonten... :)

 

Tåken er dog i planene, og jeg har lenge vurdert å skaffe spesialfilter som kun slipper igjennom lyset fra de gassene jeg er ute etter og muliggjør å ta vesentlig bedre bilder av disse "hydrogen-rike" tåkene selv med et umodifisert DSLR. Men disse er ganske dyre, så jeg vet ikke om det vil komme noen spesiellt gode bilder av dette motivet fra meg i den nermeste fremtiden. :)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...