REFLEKSJON: Spillanmeldelser (Ekstra)

[NrNine]

 

Og her er vi tilbake på dette med smak og behag. Du uttrykker deg som om din mening om Bioshock Infinite skulle vært den største selvfølge for alle og enhver. Vel, sånn er det ikke (sjokk!). For veldig mange så stiller Infinite seg som en av bedre spillopplevelsene de siste årene (meg inkludert), og tydligvis også for vedkommende som anmeldte spillet her på bruket.

 

Å diskutere om tallet i slutten av teksten er helt feil eller riktig, er ganske meningsløst, da det til syvende og sist "bare" er en persons mening det er snakk om.

Eg seier jo sjølv at det ikkje er feil å gje infinite ein god karakter, det kjem heilt an på kva ein er ute etter frå spelet. Akkurat som mange likar Transformers er eg klar over at det er veldig mange som likar Infinite også, det er ingenting feil med å like noko.

 

Spørsmålet blir heller korleis ein definerer kva som er eit bra spel, om det er mogleg, og kva slags linje gamer.no skal legge seg på. Det er tilnærma umogleg å snakke om dette uten å virke litt elitistisk då eg i prinsippet hevdar at eit spel som Infinite, som mange er glade i, ikkje er "så bra som alle hevdar". Eg har derimot spelt spel så lenge, og har eit såpass bevist forhold til det, at eg er ganske sikker i mi sak når eg seier at Infinite nettopp ikkje er det beste som mediet har å by på. Eg er også ganske sikker på at eg ikkje er åleine, sjølv om vi nok er i eit mindretal. Dette trur eg er fordi "vi" på sett og vis tar spel litt meir alvorleg, og av og til ynskjer at det skal vere noko meir enn lettbeint underhaldning.

 

Kanskje er eg ein middelaldrande (i spel-år) fyr som berre ikkje klarer å henge med i utviklinga, kanskje vil spel aldri kunne bli tatt like seriøst som anna form for kultur, og kanskje vil Infinite bli ståande som noko av det ypparste frå den forrige generasjonen, ikkje veit eg.

 

 

Vel, jeg har også hatt spill som favoritt hobby i 20år nå og føler jeg tar spill ganske alvorlig, og mener fortsatt at Infinite er en av de beste spillopplevelsene jeg noen gang har hatt. Det får hvertfall sannsynligvis en plass på topp 10 listen min (som jeg forøvrig ikke har satt sammen).

 

Det blir utrolig vanskelig å definere hva som er ett bra spill utover dårlig/middels/bra, til og med der så vil det alltid være noen som syns noe bra er dårlig og omvendt. Personlig så har jeg ikke en liste med kriterier som må være oppfylt når jeg har gått gjennom ett spill for mene om spillet er bra, middels eller dårlig. Det baserer jeg rent og skjært på helhetsfølelsen jeg sitter igjen med når har spilt en god stund eller er ferdig.

 

Som gjentatt i det uendelige så vil det alltid være like mange meninger som det er mennesker, og dermed likeså hos anmeldere. Som er litt av poenget med starten av posten min, å tro at noen meninger veier mer enn andre blir ofte håpløst.

 

Greia som alle burde skjønne (men få virker å gjøre), om man skal putte noen lit til anmeldelser, er å finne en eller flere anmeldere man føler man er på nogenlunde samme linje med, drite i tallet på slutten, og les teksten(e). Innholdet vil ha forskjellig mening for forskjellige folk og det kommer aldri til å være en fasitt som gjelder for alle.

I beste fall så er en anmeldelse et veloverveid og utbrodert tips av en person som er engasjert i mediet det gjelder, og ikke en retningslinje som mange virker å tro.

Endret 14. september 2014 av NrNine

[Aeyoun]

Personlig hadde jeg likt om spillanmeldelser sa hvem spillet var egnet for i karaktersystemet. En sci-fi entusiast vil rangere et sci-fi-spill høyere enn en racing-entusiast. Det er mange spill som overlapper mange sjangere og målgrupper, men noen vil like enkelte spill mer enn andre. Jeg leser anmeldelser, men jeg vet aldri om spillet er noe for meg og mine interesser.

 

Oh, det kunne vært en egen rangeringskala for loading-time og meny-tid. Jeg hadde definitivt valgt og kjøpe spill med rask eller skjult loading.

[MrL]

Vil bare skyte inn her at jeg er mye mer fan av Kotaku sin måte å vurdere spill på enn det gode gamle terningkastet og 1-til-10-skalaen. Spesielt siden veldig mange spill ofte lander på circa 7/10 (her på Gamer i alle fall). Har egentlig ganske lenge ønsket meg en slik skala her på Gamer Er det verdt pengene dine? Ja, eller Nei. Og i enkelte tilfeller: ikke ennå.

 

Hvordan i all verden kan dette være en god måte å bedømme spill på? Å sette et ja eller nei på om man bør spille et spill gir jo ekstremt liten dypde i fortelle hvor spillet er, man kan jo si at alle spill som er over 6/10 på gamer.no er spill man bør spille også, det er jo rett og slett bare en fordumming av systemet som egentlig gir meg mindre informasjon til hva jeg går til. Ellers er det jo ekstremt lite sammenligninggrunnlag mot andre spill. Jeg skal ikke si at karakterskala på 1-10 er perfekt måte, men den metoden du sikter til gir ekstremt lite informasjonsverdi.

Endret 15. september 2014 av MrLG

[LMH]

Det blir utrolig vanskelig å definere hva som er ett bra spill utover dårlig/middels/bra, til og med der så vil det alltid være noen som syns noe bra er dårlig og omvendt. Personlig så har jeg ikke en liste med kriterier som må være oppfylt når jeg har gått gjennom ett spill for mene om spillet er bra, middels eller dårlig. Det baserer jeg rent og skjært på helhetsfølelsen jeg sitter igjen med når har spilt en god stund eller er ferdig.

Ja, eg har ikkje påstått at det er lett, men det er heilt klart mogleg å vurdere delar av eit spel på ein rasjonell måte, utan å ta høgde for om ein likar det eller ikkje. Eg har heller ikkje noko liste, men det var nok av ting eg reagerte på gjennom Infinite som gjorde at det på ingen måte var ei fantastisk oppleving. Det er jo min eigen feil at eg valde å ha tillitt til gamer.no si vurdering, og dermed vart skuffa når eg gong på gong møtte på ting som ikkje hadde blitt drege fram som kritikkverdig.

 

Som gjentatt i det uendelige så vil det alltid være like mange meninger som det er mennesker, og dermed likeså hos anmeldere. Som er litt av poenget med starten av posten min, å tro at noen meninger veier mer enn andre blir ofte håpløst.

Men er ikkje det rimeleg at vurderinga til ein som får betalt for å skrive om spel faktisk veg tyngre enn ein tilfeldig forbipasserande? Burde ein ikkje kunne rekne med ei viss analytisk tilnærming, som faktisk diskuterer positive og negative sider, og som ikkje berre blir reven med av hype og fin grafikk?

 

I beste fall så er en anmeldelse et veloverveid og utbrodert tips av en person som er engasjert i mediet det gjelder, og ikke en retningslinje som mange virker å tro.

Ja, i beste fall så er det det, og det burde strengt tatt vere det, men ofte er det ikkje slik. Dette er ikkje kritikk av skribenten bak Infinite-omtalen direkte, men meir av rolla til dei som jobbar med dette generelt. Det er flust av ting som ein kunne, og burde, diskutert om Infinite, uavhengig om ein sjølv hadde ei fantastisk oppleving. Ein kan fint gje spelet ein toppkarakter, eller berre drite i karakteren og gje det ei varm anbefaling, samtidig som ein har evne til å kritisere det som er vert å kritisere.

 

Eg trur kanskje det eg ynskjer meg er ei djupare og meir analytisk tilnærming til det å omtale spel. Det er kanskje urealistisk å få til her til lands, men eg meiner uansett at gamer.no med fordel kunne fokusert på å ha ei litt meir seriøs rolle, utan at det skulle gjere omtalane for «tunge» å lese for dei som ikkje er like opptatt av dette.

[Opius11]

Ut i fra debatten som "raser" borte i USA ang, Kotaku med fler, regner med at det er derfor dere skrev en artikkel om dette på hardware, så er det jo ganske lett å se hva spillanmeldere ikke skal gjøre:

 

1, Ikke si at leserne dine er idioter, osv... Eller at gruppen "spillere" er døde!

2. Vær transparent

3. Hvis dere har økonomiske insentiver for å skrive en anmeldelse, stort sett ikke gjør det, eller vær ærlige på hva insentivet er.

 

Norsk media er mye, mye, mye, bedre enn amerikansk. Når det er sagt så er det et par punkter som kunne gjort det enda bedre:

 

1. Hvis dere på noe tidspunkt blir diskriminert av enten spillstudio eller utgivere, så må dere ha baller nok til å "name and shame!" Jeg tror lesere og media generelt vil reagere hvis typisk amerikanske taktikker blir gjennomført her i Norge.

2. Ikke følg strømmen! Tør å prøve ut nye måter å gi karakterer, lag oppfølgings anmeldelser (gjerne for PC spill, hvor online biten ikke funker etter 6 månede, Ref. BF4). Altså tenk nytt! I hvert fall IKKE kopier Kotaku

 

Anmeldelser vil aldri gjøre alle lesere fornøyd. Krem-eksempel på dette, fra Norge, var Per Haddal i Aftenposten. Når jeg begynte å lese anmeldelsene hans, så hadde han grodd fast i et syn som ikke representerte mitt. Alle, og da mener jeg ALLE action filmene han anmeldte fikk terningkast 1 eller 2, maks 3. Alt som liknet på teater på film, fikk stort sett strålende kritikker. Satt på spissen.

Både han og jeg endret stil etter hvert, og mang en gang har jeg vært enig med han i kritikker han skrev. Gjennomgående skrev Per Haddal veldig bra, og formidlet godt hva han tenkte om filmen, Dette mener jeg er det viktigste i en anmeldelse. Dere skal gi oss, som lesere en fornemmelse av hvordan spillet er.

 

Om jeg er enig i anmeldelsen eller ikke, betyr ikke mye!

Endret 15. september 2014 av Opius11

[tommytoa]

Dette er et høyst interessant og aktuelt tema som omfavner langt mer enn bare spill. Journalistikk er langt ifra enkelt og lett definerbart.

 

1. Angående selve anmeldelser;

 

Nå vet ikke jeg om dere bruker definerte spørsmål dere vurderer når dere anmelder spill, men dette er noe jeg føler er nødvendig for å få en gjennomgående helhetsvurdering av et produkt. Definerte spørsmål dere vurderer utifra bør også være klart for leserne slik at man selv kan velge hvor mye vekt man skal legge på den individuelle biten av en anmeldelse.

Eksempel på spørsmål som man kan svare på i en anmeldelse;

 

Originalitet? Produksjonskvalitet? Skalering av vanskelighetsgrad? Variasjon? Lengde? Grafikk? Historie? Karakterutvikling?

Underholdningsverdi? osv...

 

Det viktige er at de samme spørsmålene svares på i alle anmeldelser, slik at man får en tilsvarende helhetsvurdering i alle spill. Her er objektivitet det viktige. Subjektiviteten kommer inn når man redegjør for hva det er man har lagt størst vekt på i anmeldelsen.

 

En annen ting som er veldig viktig er at man tillegger anmeldelsen av et spill en kontekst. Man kan ikke legge sammen de forskjellige delkarakterene for å finne ut sluttkarakteren. Man må vurdere ting relativt til noe annet; altså sammenligne epler med epler, ikke epler og pærer.

Et AAA spill vil slite med å få gode karakterer dersom grafikk og produksjonsverdi er dårlig selv om historien er bra. Et uavhengig studio med lite ressurser vil kunne få høy karakter til tross for slike mangler.

Dette har med kontekst å gjøre.

 

Uten å fortelle leseren litt om hvilken kontekst man vurderer utifra, vil leseren selvfølgelig ikke kunne ha noen forutsetning for å forstå grunnlaget av en karaktersetting sett opp mot andre karakterer gitt til andre spill.

 

2. Angående selve debatten;

 

Nei, spillanmeldelser er ikke overflødige eller irrelevante. Men graden av betydelighet avgjøres av kvaliteten på anmeldelsen. Kvaliteten på anmeldelsen avgjøres av mange forskjellige ting, men graden av habilitet er selvsagt en viktig faktor som bør vurderes av anmelderen selv før oppdraget utføres.

Masse-suggesjon, smøring, personlig kontakt, privilegier osv er alle ting som er med på å forkludre selv det mest velmenende sinn og vil uansett ha en innvirkning på habiliteten.

 

I den forbindelse er det viktig å redegjøre hva man har vært med på i et selskaps regi, at samtaler med utviklerne blir dokumentert og gjort offentlige, fortelle hvem som har gitt kopi til anmeldelse osv, dersom man føler seg habil nok til å anmelde et produkt etter ytre påvirkninger.

 

Personlig føler jeg at mange av anmeldelsene på Gamer ikke lever opp til mine forventninger rundt definerte spørsmål (den objektive biten). Det virker som å være en slags tendens til at spill-anmeldere skal prøve å være så original og kreativ i ordleggingen at man surrer seg helt bort fra det objektive i et forsøk på å være morsom og underholdende.

 

Dette lykkes i varierende grad, men for min del er jeg lite interessert i å lese en "fortellerstemme" avhandling og mer interessert i å lese en spesifikk og detaljert vurdering av definerte problemstillinger.

 

Uansett er dette et vanskelig tema uten noen form for fasit, men alt i alt synes jeg Gamer virker veldig godt plantet i jorden når det kommer til karaktersetting av spill.

[Arodem]

[snip]

Heisann! Takk for interessante synspunkter. Jeg er nok likevel stort sett på den andre siden her.

 

Ang. punkt 1:

 

Å forhåndsdefinere kriteriene (spørsmålene) for det man skal anmelde er mindre nyttig enn å selv finne ut hva som er interessant å kritisere og diskutere i hvert spill. Derfor vil anmeldelser av noen spill ideelt sett legge mer mekt på det kinestetiske når spillet vektlegger det mye (for eksempel Brothers: A Tale of Two Sons), mens et annet spill kan kritiseres med mer fokus på fremstilling av kvinner i spill (for eksempel Bayonetta).

 

Selv når det er snakk om en mer typisk forbrukeranmeldelse vil det være mindre nyttig å forhåndsdefinere kriteriene enn å se de ut fra hvert enkelt spill. I noen tilfeller teller historisk kontekst mye ( f.eks. remaster-utgaver), i andre tilfeller er originalitet en større faktor. Du sier at det er viktig å redegjøre for konteksten man kritiserer noe i, og det er jeg helt enig i. Men det skjer (forhåpentligvis) i hver enkelt individuelle anmeldelse, der anmelderen argumenterer om hvorvidt noe er "godt" eller ikke.

 

Når det er sagt er det noen ting det er naturlig å svippe innom når vi her på Gamer.no anmelder spill, slikt som om spillet engasjerer, om de logiske systemene som er satt i spill virker bra sammen, eller om grensesnittet er tilfredsstillende. Derfor vil du sjelden lese en anmeldelse som ikke i det minste er innom disse punktene.

 

Er for øvrig uenig i at spill bør vurderes prinsipielt ulikt ut fra størrelsen på budsjettet. Det er ikke det at budsjettet er irrelevant, men det har til syvende og sist ingen ting å gjøre med om et spill klarer å engasjere eller ikke. Jeg kan godt finne på å gi storbudsjettspill god kritikk på tross av at det ikke er det mest grafikktekniske imponerende spillet, og vice versa.

 

Ang. punkt 2:

 

Vi er helt enige i at habilitet er noe som hver anmelder bør vurdere i forkant av å anmelde et spill. Nå hører det sjeldenheten til at en av våre anmeldere har erklært seg inhabil, selv om man kan ha testet en prøveversjon på en spillmesse eller et pressearrangement. Det er vanskelig å si akkurat hvor denne grensen går – av natur er det vanskelig å unngå alle disse punktene du nevner som er ytre påvirkninger, ettersom de tilgjengelige ressursene vi sitter på ikke er all verdens.

 

For min egen del kan jeg si at jeg aldri har anmeldt et spill etter at jeg har vært på et pressearrangement i forbindelse med samme utgivelse. Det eneste unntaket jeg kommer på er The Last of Us-tillegget Left Behind, der jeg ett år i forkant stakk opp til Sonys kontorer for å prøvespille hovedspillet.

 

Tror heller ikke det er nødvendig å redegjøre for alt det du nevner. Selvfølgelig er det viktig å være så gjennomsiktig som mulig, men i de fleste tilfeller er anmelder så fjernt fra å være inhabil at det ikke vil være nødvendig. Dersom det er tilfeller der habiliteten kan trekkes i tvil, bør man oppgi dette, selvfølgelig, men at jeg fikk servert en helt grei kaffekopp (svart, ikke melk, null sukker) på Sonys pressekontorer under The Last of Us-testen kan umulig være så spennende å vite.

 

Om en anmeldelse kun er en staffasje av godt språk uten innhold, er den en dårlig anmeldelse. Nå er jeg ikke helt sikker på hva du mener med det «objektive» her (gjetter kritieriene du synes man bør dømme spill etter), men dersom du føler at du ikke får grep om hva anmelderen mener etter å ha lest anmeldelsen er det et dårlig tegn. Det virker som om du synes at karakterene våre i hvert fall stemmer godt over ens med dine egne synspunkter, så det er jo et godt tegn.

Endret 23. september 2014 av Arodem

[tommytoa]

-snip-

Takk for utfyllende og godt svar!

 

Jeg ser hva du mener angående forhåndsdefinerte kriterier/spørsmål, men jeg er uenig i at grunnleggende likheter mellom alle spill ikke kan, eller bør, vurderes nøytralt, uavhengig av hvilket subjektivt fokus selve anmeldelsen legger seg på. Spill henvender seg til forbrukeren via grunnleggende funksjoner som er universelle og kan derfor ha visse fellesnevnere som også spiller litt inn på hvilken sluttkarakter spillet eventuelt ender opp med å få.

 

La meg ta et eksempel; Det er selvfølgelig veldig lite relevant å legge vekt på historie eller karakteroppbygging i et spill som Gran Turismo på samme måte som Brothers: A tale of two sons. Men begge spill legger uforutsigbarhet, vanskelighetsgrad, variasjon og utvikling til grunn for at spilleren skal leve seg inn i deres respektive verdener. (Sett vekk ifra historie-aspektet). Dermed er det noen fellesnevnere som kan være verdt å gi en tanke. Hvilke fellesnevnere som individuelle anmeldere/nettsider legger til grunn må jo selvsagt være opp til dem selv.

 

Ved å gjøre det på denne måten vil man lage en slags rød tråd i anmeldelser hvor man har noen standardiserte punkter man tar hensyn til, i tillegg til de mer subjektive aspektene ved spillanmeldelsen. Jeg tror at på denne måten vil man lettere kunne gi spill en mer riktig karakter (les: lavere) uten å gi inntrykk av at spillet nødvendigvis er en dårligere opplevelse.

 

Personlig føler jeg at det er for mange spill som får de tre høyeste karakterene, og fra forbrukerens synspunkt tror jeg det er en uheldig tendens...

 

Selv om anmeldere gjerne er prinsipielt uenig om at man skal la budsjett/størrelse på spillutvikler være en del av konteksten i sluttkarakteren, så er det sjelden man faktisk etterlever den ideologien.

Det er bare å se på karakterer i forhold til forventningen til spillutgivelser. Se Destiny. Se Watch Dogs.

Dersom disse spillene hadde kommet fra ingensteds hen fra en uavhengig spillutvikler, ville spillene fått bedre anmeldelser. Det er iallefall min påstand.

 

Det er dette jeg mener med å være bevisst på hvilken kontekst man baserer den subjektive vurderingen utifra.

 

Punkt 2;

 

Her misforsto du meg litt, tror jeg

Jeg vil ikke at en spillanmelder skal redegjøre for sine lesere i hvilken grad man er habil. Jeg vil at man skal klare å vurdere dette selv og ta avgjørelsen om habilitet-spørsmålet før man tar en jobb om å anmelde eller omtale et produkt. Leserne har ingenting med den vurderingen å gjøre. Men jeg synes det kan være ålreit at anmeldere påpeker at spillet som vurderes har blitt sendt av spillutvikleren selv osv.

 

Når det er sagt; jeg føler ikke at dette er et stort problem i spillindustrien, men det er hyppig kommentert og hintet frempå, derav min kommentar til saken.

 

Det jeg mener med "objektiv" i denne sammenhengen er en mer balansert tilnærming til sluttkonklusjonen. "Objektiv" er et flåsete uttrykk i denne sammenhengen siden det aldri vil være objektivt uansett.

 

Forøvrig snakker jeg i generelle termer her, ikke spesifikt opp mot hvordan gamer.no anmelder spill

Endret 24. september 2014 av tommytoa