Utenlandsstudier eller utvekslingsår?

[IwinH]

Jeg sitter hver dag og grubler på dette spørsmålet. Hva skal jeg bli? Hvor skal jeg studere? Skal jeg reise langt?

 

Jeg har lenge hatt et ønske om å bo i utlandet og lære meg et språk flytende. Jeg hadde for eksempel planer om å ta Vg2 i Tyskland eller Storbritannia, noe jeg ikke gjorde, og som jeg angrer på idag. Dette var fullt og helt fordi jeg ikke akkurat er den mest utadvendte personen i verdenshistorien. Jeg ser på et utenlandsopphold som noe å vokse på; å utvikle meg faglig, intellektuelt og sosialt.

 

Hva bør jeg studere? Noe som gir meg jobbmuligheter både innen- og utenlands. Noe som er interessant men som gir meg muligheter. Jeg er interessert i historie, hvordan verden henger sammen kulturelt, språk, design, arkitektur. Lektorutdanning+språk, psykologiske eller juridiske utdanninger er heller ikke å se bort i fra. Jeg ser for meg å klare en snittkarakter på over 5 når jeg går ut av videregående.

 

Hvor skal jeg studere? Jeg er glad i mitt hjemsted, men nysgjerrig på verden rundt meg. UiB er kanskje den utdanningsinstitusjonen som appellerer mest til meg, da denne både er i nærheten og har gode internasjonale avtaler.

 

Jeg lurer på om noen har erfaringer med utvekslingsopphold og/eller en hel grad i utlandet? Jeg vet ikke om en fem-årig utdanning med bare ett år i utlandet er det riktige. Vil jo helst ut så fort som mulig. Bør jeg bo i bofelleskap eller hos vertsfamilie.

 

Hva med kostnadene? Vil jeg sitte igjen med et langt større studielån om jeg studerer i Tyskland kontra Norge? De har jo nesten ikke skolepenger, og boligprisene skal visst være lavere enn i de norske byene. Er Storbritannia et godt alternativ?

 

Noen som har noen studieland/by/skole å anbefale? Hvor/Hvorfor?

Skal jeg gå for norsk utdanning med utvekslingsopphold to semester, eller for eksempel en hel bachelor i utlandet? Begrunn gjerne svarene deres.

 

Dette ble litt langt, men tror det er bedre med for mye opplysning enn for lite Håper dere kan svare på noen av de mange spørsmålene mine!

[Rudde]

Jeg tror du bør ta et kortere studie i utlandet først, 1 eller 2 sementere, noe lett og ubrukelig som personlig trener eller noe slik som er populært. Og se hvordan du takler ukjente situasjoner og hvor godt du trives vekk fra alt du vet og kjenner.

 

Du burde nok tatt VG2 i utlandet ja for å få kjent på dette. Men et helt studie i utlandet kan være litt mye å ta inn på seg om du ikke vet helt hva du går til.

[I.A.G.]

Det virker som du føler deg ganske sikker på at du vil til utlandet, og da ville jeg ikke "kastet bort" et år på å studere noe du ikke har bruk for. (Evt. finn et kort studie som du faktisk trenger.)

 

Hvis du er i tvil om du er komfortabel med å være langt hjemmefra kan du vurdere å begynne på et studie et annet sted i Norge enn der du kommer fra, og så ta et utvekslingsår underveis. Jeg gjorde nettopp det, med et år i USA som en del av min femårige mastergrad på NTNU.

 

Hvis du føler det er for lenge å vente (man tar gjerne utveksling i tredje eller fjerde klasse) ville jeg vurdert å slenge meg på et fullt utenlandsstudie med en gang.

 

For min del har jeg satt pris på å være en del av miljøet i Norge også, og sånt sett angrer jeg ikke på at jeg tok hoveddelen av utdanningen ved NTNU. Jeg hadde helt sikkert trivdes med et fullt studie i USA, men ville ikke gått glipp av studiemiljøet her hjemme.

[€uropa]

Det finnes mange muligheter og det er fordeler og ulemper uansett hva du gjør, så det er nok veldig sjelden man kan si at ett valg er udelt bedre enn et annet.

 

Selv studerer jeg økonomi og administrasjon og er for øyeblikket på utveksling i Tyskland, hvor jeg skal være i ett semester. I dag er det 7 dager siden jeg kom, så det er for tidlig å si så mye om oppholdet, men inntrykket mitt så langt er at det er et veldig godt sosialt og internasjonalt miljø her. Det er mye som er uvant ved å bo i utlandet, men de ansatte på skolens internasjonale kontor er veldig imøtekommende og hjelper til med hva enn det skulle være av faglige og ikke-faglige spørsmål og utfordringer. Hvis du velger deg en anerkjent skole i utlandet som tar imot mange internasjonale studenter og har gjort det i lang tid, vil de helt sikkert være flinke og behjelpelige.

 

Jeg har mange venner som er eller har vært på utveksling stort sett over hele verden. De har mange forskjellige erfaringer og alle har hatt enkelte små eller store negative opplevelser, men jeg har aldri hørt noen si at de har angret på utenlandsoppholdet sitt. Kun én gang da jeg gikk i vg2 var det ei jente i parallellklassen min som var på utveksling i USA og kom hjem igjen etter noen få uker.