Min venninne drar til USA

[passionforrelaxing]

Dette går egentlig til dere som har hatt venninner/kamerater som har dratt på utveksling på videregående.

Min beste venninne ( og to andre venninner) drar denne sommeren, og jeg har nå nylig begynt å merke at jeg gruer meg.

 

Det er jo et helt år, det er jo lenge. Jeg er redd, redd for å ikke ha noen å snakke med, gråte med, eller le med,...hva skal jeg f.eks. gjøre i ferier, i helger?...jeg satt for noen minutter siden og tenkte på alt dette..og nesten så tårene trykket på.

 

Kan noen som har vært i samme situasjon være så snill å skrive hvilken erfaringer dere har? ♥

[passionforrelaxing]

Ikke det nei....

[Macklemore]

Det har gått noen timer, vent 24 timer før du "bumper" tråden. En vennine av meg stikker på utveksling neste år, blir kjipt. Men livet går videre, det samme gjelder deg

[passionforrelaxing]

Det har gått noen timer, vent 24 timer før du "bumper" tråden. En vennine av meg stikker på utveksling neste år, blir kjipt. Men livet går videre, det samme gjelder deg

joda det gjør jo det

[medlem-124997]

Du finner nye venninner.

[1245112654122755325882462]

Livet går videre, om det ikke skjer noe annet av andre årsaker.

[BadCat]

Oppretthold kontakten ved hjelp av Skype eller lignende.

[Nokkefeita]

Er litt i samme situasjon selv for tiden. Ferdig på videregående og har nå førstegangstjenesten min i nord-Norge. Ettersom jeg er vestlending blir dette lang avstand fra hjemplass, og permer er det ikke så mye av. På denne måten trekker man seg ut av den trygge gamle vennegjengen som gjerne fortsatt holder sammen hjemme. Ikke bare reiser jeg vekk, men livet til venner forandrer seg også drastisk. Noen studerer eller har friår, andre reiser rundt i verden, og selvfølgelig er det mange som er i militæret også. Så de få gangene jeg kommer hjem er det ikke så mange av de bestevennene å være med.

 

Det som gjerne blir vanskelig for deg nå er å innse det at du begynner å bli mer og mer voksen, og i denne prosessen mister man gjerne den gode gamle vennegjengen som "alltid" har vært der. Folk kommer til å leve livene sine forskjellig. Tok meg ganske lang tid å innse dette selv, og trengtes en god del tenking selv om jeg altid har visst det kom til å skje en dag. Men du må bare lære deg å tilpasse deg etter dette.

 

Du vil sannsynligvis finne deg nye venner i løpet av tiden resten er borte (hvis du er åpen for dette da selvfølgelig). Gjerne ta kontakt med noen du ikke har snakket med på en stund, snakk mer med folk i klassen, trening og sport, gå på fester osv, dette er gode arenaer for å treffe nye venner. Og husk, ett år er ikke så lenge som du tror, det går fort!

Håper det var litt til hjelp :-)

[Andeith]

Jeg har selv reist en del md studiene og flere reiser blir det. Blandt annet har jeg vært 4 måneder i Tanzania, ett halvt år i Sør Afrika og kansje ett år i Kenya neste år. Men de gode vennene jeg har er alltid der når jeg kommer tilbake, og reisingen hjalp meg å virkelig sette pris på de vennene jeg, vi treffes når jeg er hjemme og holder litt kontakten når jeg er borte.

 

Du finner raskt andre venner å henge sammen med her, å om du virkelig trenger å snakke med de som er bortreist, har du jo skype og telefon. Ikke ta sorgene på forskudd.

[passionforrelaxing]

Ja...det er vell bare å se hvordan det går

[Tvillingsjel]

Hold kontakten så godt dere kan. Mail, chat, skype...

 

Ett år går fortere enn man tror. Føles veldig lenge nå.

[Sergi]

Hold kontakten så godt dere kan. Mail, chat, skype...

 

Ett år går fortere enn man tror. Føles veldig lenge nå.

Gjør det til en vane å skrive lange e-poster! Brev er det beste, jeg ønsker min venn forlot meg i ett år, ville jeg skrive så mange lange brev til henne!