Voksen og skilsmissebarn like tungt 25 år etterpå

[Kheri]

Jeg er 30 år, mine foreldre ble skilt når jeg var 6. Jeg kan bare huske bruddstykker fra når de var gift og det var bare krangling. Jeg har fått vite i ettertid at mamma fant seg en ny mens de var sammen og det skapte en masse konflikt som gikk ut over meg. Pappa "straffet" mamma med en kald skulder som førte til at mamma snakket masse dritt om pappa. Det førte igjen til at jeg hatet mamma og ble en pappa jente.

 

Min far så jeg kun hver 2. helg. Og hver jul og påske var det opp til meg hvem jeg ville være hos og slik er det fortsatt. Det tærer meg i to!!!!! Mamma er fortsatt sammen med elskeren og pappa er alene (siden den gang og påstår han fortsatt elsker mamma) og det gjør at jeg nesten alltid velger han. ( etterhvert har jeg blitt venner igjen med mamma og jeg elsker henne over alt)

 

Nå har jeg kjøpt hus og har giftet meg og sa til pappa at han får komme til meg i jula ( vi bor 60 mil unna). Nå er jeg voksen og gidder ikke dette mer. Jeg har ofret såååå mye for pappa i romjul og nyttår, jeg går aldri ut på byen for at jeg vil ikke at han skal være alene.

 

Men nå når han er her, er invitert av mine svigers å være sammen med de etter nyårsmiddagen vil han ikke dra dit. Jeg vil for en gangs skyld være sammen med venner en nyårsaften, men han er så jævla vanskelig!!!! Når i helvete skal jeg få leve slik jeg vil og ikke straffes for det de gjorde for snart 25 år siden??? Jeg er så dritt lei og alltid sur på dem fordi jeg ikke kan velge slik jeg vil uten å ha dårlig samvittighet?

Min mann er ikke vant med dette og han føler han "må" bli hjemme pga pappa fordi at jeg å pappa skal slippe å sitte alene på nyttårsaften.

Misforstå meg rett, pappa er verdens snilleste, men jeg er då lei av å måtte avstå fra ting pga han. Hva gjør jeg?????

[sungun]

Jeg vet godt hvordan det er å havne mellom skilte foreldre.

 

Din far er en voksen mann og burde kunne passe på seg selv.

 

Du skal kunne leve livet ditt og gjøre det du vil, uten å måtte ta hensyn til dine foreldre som om de var barn.

 

Men dette tror jeg du allerede vet.

 

Jeg syns du skal ta en samtale med far (og evt mor) hvor du forklarer det du forklarte her og avslutte med å si at nå skal du gjøre/leve som du vil, og hvis de ikke vil delta, så synd for de. Forklar at du bryr deg, men ikke så mye at det skal forringe din egen livskvalitet. La far være alene og gå ut og kos deg med vennene dine

[Budeia]

Ganske urettferdig at du har passet på julefeiringen til din far, og så kommer nyttårsafta direkte etterpå, hvert eneste år... Men nyttår burde det ikke være noe krav om å være sammen med foreldrene, dersom man er over 18-20 år.

 

Likevel har du faktisk invitert din far, og han er deres gjest. Kanskje bedre å stille krav om dette neste år, og årene som kommer?

Men han blir kanskje med dine svigerforeldre, dersom dere "vekker ham opp" litt. Får håpe det. Han bør tilbringe nyttår sammen med noen av sin egen generasjon.