Fagbrev

[BerntsenLive]

Hei, har allerede gått 3 årig vgs studiespesialiserende, men tenkte jeg skulle ta et fagbrev som automatiker likevel!!

Noen som har peiling på noen måter å anskaffe dette fagbrevet som tar mindre tid enn de vanlige 3 årene på vgs ?

[V_B]

Hei,

Det vesentlige spørsmålet er hvor gammel er du?

 

Fra vilbli.no

 

Voksne lærlinger over 21 år

Voksne lærlinger over 21 år kan tegne lærekontrakt selv om en ikke har skolebakgrunn slik hovedmodellen krever. Her er det 6 måneders prøvetid i bedriften. Læretiden er i et flertall av fagene 4 år. Det gis godskriving i læretiden etter spesielle regler. Manglende teori må tas i løpet av læretiden, og det kreves bestått teorieksamen før fag-/svenneprøve avlegge

[BerntsenLive]

Fyller 20 iår

[martin1d]

Da vil det ta 5 år.

[arne22]

I prinsipp så skal det vel godt gjøres å få fagbrevet noe særlig hurtigere.

 

Man kan på den annen side kanskje klare å tjene noen kroner under veis.

 

I VG1 så kan man søke om fritak fra allmenfagene, slik at det bare blir studieretningsfagene å møte opp på. Da kan man vel kanskje jobbe litt ved siden av, ideelt sett i en relevant bransje.

 

Hvis man er forholdvis voksen og har bra teoribakgrunn så kan man jo forsøke å se om det er mulig å få gjennomføre VG3 ibedrift i stedet for i skole, slik at dette blir et vg3 år med lønn. Det blir nok da en del teori å lese på egen hånd. Man er selvfølgelig avhengig av å finne en lærebedrift som ønsker en slik løsning.

 

Det normale utdanningsforløpet er VG1 - VG2 - VG3 og 1,5 år læretid i bedrift, til sammen 4,5 år.

 

Det er ellers ganske stor konkuranse om plassene på VG2 automatisering, slik at man skal ha et forholdvis høyt snitt fra VG1.

 

Et skummelt skjær i sjøen det er at det finnes regler rundt alder og rettigheter som medfører at såkalte rettighetselever med forholdvis dårligere karakterer kan komme inn før mer voksene elever med forholdvis bedre karakterer. Slik har det i alle fall vært tidligere.

 

Det er også mulig å søke jobb som hjelpearbeider i relevant bedrift og så gjennomføre VG1 - VG2 og VG3 som privatist og der etter også fagbrev som privatist. Kravet til relevant praksis er så vidt jeg husker 5 år. Men da tjener man jo penger hele tiden.

 

http://utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning/praksiskandidat

 

Opplæringskontoret i fylkeskommunen bør kunne gi nærmere opplysninger om de muligheter som finnes.

Endret 4. august 2013 av arne22

[Donnie Darko]

I prinsipp så skal det vel godt gjøres å få fagbrevet noe særlig hurtigere.

 

Man kan på den annen side kanskje klare å tjene noen kroner under veis.

 

I VG1 så kan man søke om fritak fra allmenfagene, slik at det bare blir studieretningsfagene å møte opp på. Da kan man vel kanskje jobbe litt ved siden av, ideelt sett i en relevant bransje.

 

Hvis man er forholdvis voksen og har bra teoribakgrunn så kan man jo forsøke å se om det er mulig å få gjennomføre VG3 ibedrift i stedet for i skole, slik at dette blir et vg3 år med lønn. Det blir nok da en del teori å lese på egen hånd. Man er selvfølgelig avhengig av å finne en lærebedrift som ønsker en slik løsning.

 

Det normale utdanningsforløpet er VG1 - VG2 - VG3 og 1,5 år læretid i bedrift, til sammen 4,5 år.

 

Det er ellers ganske stor konkuranse om plassene på VG2 automatisering, slik at man skal ha et forholdvis høyt snitt fra VG1.

 

Et skummelt skjær i sjøen det er at det finnes regler rundt alder og rettigheter som medfører at såkalte rettighetselever med forholdvis dårligere karakterer kan komme inn før mer voksene elever med forholdvis bedre karakterer. Slik har det i alle fall vært tidligere.

 

Det er også mulig å søke jobb som hjelpearbeider i relevant bedrift og så gjennomføre VG1 - VG2 og VG3 som privatist og der etter også fagbrev som privatist. Kravet til relevant praksis er så vidt jeg husker 5 år. Men da tjener man jo penger hele tiden.

 

http://utdanning.no/...praksiskandidat

 

Opplæringskontoret i fylkeskommunen bør kunne gi nærmere opplysninger om de muligheter som finnes.

 

Hva med oss uten ungdomsrett? Jeg har spurt flere skoler om det lar seg gjøre å starte på VG1 på nytt, selvom man allerede har studiekompetanse. Svaret jeg har fått er at de ikke tar inn voksne uten ungdomsrett.

[martin1d]

Hva med oss uten ungdomsrett? Jeg har spurt flere skoler om det lar seg gjøre å starte på VG1 på nytt, selvom man allerede har studiekompetanse. Svaret jeg har fått er at de ikke tar inn voksne uten ungdomsrett.

dere må ta fagene som privatist.

[BerntsenLive]

Takk for gode svar, noe av det var helt nytt for meg !!

[arne22]

Nei, det stemmer ikke at man må ta fagene som privatist hvis man følger den ordnære undervisningen. Man kan også søke fritak i allmenfagene og følge kun studieretningsfagene og så gjennomføre ordinære prøver og eksamener. Dette vil vanligvis være vestentlig enklere enn å ta fagene som privatist.

 

Har man kommet inn på VG1 da er man jo garantert å kunne gjennomføre VG1 slik som man har kommet inn, eventuelt med fritak fra allmenfag.

 

Problemet med ungdomsrett eller ikke, kommer først og fremst inn når man skal konkurrere om et begrenset antall studieplasser på VG2. Her kan den som har brukt opp rettighetsårene risikere å for eksempel komme inn på elektrikerutdaningen i stedet for automatiker, å grunn av at rettighetselever går forran i konkuransen om de begrensede antall plasser.

 

Dette er for så vidt også en mulighet, først fagbrev som elektriker (elektromontør) og så automatiker som privatist etterpå. De to fagbrevene er jo en god kombinasjon, men det tar jo tid.

 

Nok en mulighet er å først søke seg inn på VG1 elektro eller TIP og så etterpå såke på VG2 kjølemontør.

 

Dette er et fag som ligner en hel del på automatikerfaget, man driver faktisk en hel del med automasjon, og det er forholdsvis lett både å komme inn og å få læreplass. Det har vanligvis pleid å være forholdsvis lett å komme inn på VG2 kjølemontør. Man kan selvfølgelig ha det som langsiktig mål å bygge ut fra fagbrev kjølemontør til å bygge ut med elektriker eller automatiker.

 

Hvis man søker seg inn på VG1 elektrofag eller TIP og har det som mål å bli kjølemontør, og man har allmenfag i bunnen av det hele, så bør dette vanligvis fungere veldig bra, (Forutsatt at man gjør en brukbar arbeidsinnsats.)

 

Kjølemontørfaget har normal VG1 og VG2 i skole og resten i bedrift. (Dvs normalt ett år mindre i skole enn for atomatikerfaget, og ellers ganske likt med elektrikerfaget, dvs 4 år totalt.)

 

http://snl.no/kulde-_og_varmepumpemont%C3%B8r

Endret 5. august 2013 av arne22

[Kortsluttning]

Ser dere skriver man må ha høyt snitt for å komme inn på automasjon.

 

På Østlandet på den skolen jeg gikk, var det 3 fulle elkraft klasser og en automasjonsklasse med 2-3 elever.

Litt forskjell fra Vestlandet der automasjonsklassene er fulle har jeg hørt.

[arne22]

OK, ser man det, det viste jeg ikke. Hvis man er villig til å flytte på seg så finnes det med andre ord muligheter.