Føler at kjæresten prøver bevist å såre meg.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

Jeg og samboeren har vært sammen i 1 år nå og det har vært et veldig tøft et.

Jeg var deprimert i 9 av dem og vi kranglet mye. Jeg var ikke en særlig god kjæreste på den tiden, jeg var sint hele tiden og når vi kranglet var det alltid jeg som sa de stygge tingene. Jeg var også veldig følelsesløs på den tiden, vi hadde lite sex og jeg viste virkelig ikke hva jeg følte for han.

 

Nå er jeg frisk og i det siste har jeg trodd at vi har hatt det fint men, for noen uker siden fant jeg ut at det plaget han at vi fortsatt hadde lite sex. Der og da var jeg sliten av all klagingen over det, og jeg ble egentlig bare sur. Han har også sagt at han ikke vet hva han føler for meg lenger, noe som er typisk nå når jeg har ordnet opp i mine følelser..

 

Jeg føler alt bare går rundt i en ond sirkel. Jeg prøver mitt beste med å vise hvor glad jeg er i han, ta initiativ til sex og kos. Men han er selv ikke til stede, han sier også at han ikke har lyst på. Når det først blir en diskusjon(noe jeg prøver sterkt å unngå) så er det alltid jeg som sitter igjen med skylda. Jeg føler at han mener det er min tur å ha det slikt han hadde det når jeg var deprimert. Det føles også ut som om at han gjør og sier ting litt med vilje for å såre meg, noe som kan gjøre ganske vondt.

 

Jeg forstår at han er sliten av alt det tunge vi har gått igjennom, men jeg føler ikke at han engang prøver på at vi skal ha det fint sammen. Hver gang jeg er ute(hos venner, ute på fest eller bare på shoppingtur) blir det alltid en diskusjon, han spør meg ut om hva meg og venninnene mine har snakket om osv. Greit nok at han bare vil holde en samtale gående, men han virker alltid så skeptisk til hva jeg sier vi har gjort. Hvis jeg ikke svarer utfyllende nok så virker det som om han blir sur på meg.

 

Det er akkurat som om at han mener at jeg skal gjøre alt som passer han, og hvis jeg ikke gjør det ender det i en krangel. Og han har selv sagt at hvis det blir noen store krangler igjen så blir det slutt..

 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg er langt i fra lykkelig i dette forholdet men, jeg er så glad i han og vil virkelig ikke at det skal bli slutt.

 

Jeg har snakket med han om disse tingene, men han blir bare sur og begynner å si at jeg har sagt noe annet ang saken(noe jeg ikke har gjort i de fleste tilfellene).

 

Hva skal jeg gjøre? Anonym poster: b4c5da846b60114b2ae003b469f75fdf

[AnonymDiskusjon]

9 av 12 måneder*.

Ble litt skrivefeil her ser jeg! Anonym poster: b4c5da846b60114b2ae003b469f75fdf

[Lovegame]

Har du tenkt på at kjæresten din kanskje er deprimert?

[AnonymDiskusjon]

Ja jeg har det, men han vil ikke ha hjelp. Selv gikk jeg til psykolog og jeg har spurt han om vi ikke skal finne noen han kan snakke med men, han bare vifter det bort.. Anonym poster: b4c5da846b60114b2ae003b469f75fdf

[Konto brukes ikke]

På meg høres det ut som dere har godt av en pause for å finne dere selv litt.

At begge får det litt på avstand og kan tenke litt klart på hva dere egentlig vil, er en fordel.

Så får dere ta det derfra - du er uansett ikke lykkelig slik det er nå og han vil jo ikke kommunisere og gjøre noe med det slik det er.

[Arcturus2]

Pff, han er bare forbanna på deg for at du har vært en kjerring de siste 9 månedene. Nå må du ta straffen. Per i dag sitter du i hundehuset. Ta misnøyen hans inn over deg og vis at du fortjener og aksepterer at han er sur. Det burde ikke ta lange tiden før han skjønner at du mener alvor og angrer. Da kan dere spille på samme lag igjen. Sånn som jeg ser det kan det være han har et behov for å ta igjen litt.

 

Det kan selvsagt være feil. En teori i alle fall. ^_^

[Leo_]

Mitt inntrykk er at detter er et klassisk eksempel på et forhold som hales ut i det aller lengste. JEG tror det skal så utrolig mye til for å hale sammen et sånt forhold til noe akseptabelt at det ikke er verd det. Vel vel, det er MIN oppfatning, basert på din forklaring og min livserfaring. Lykke til