Grunn til å leve

[AnonymDiskusjon]

Har lenge slitt med en angstlidelse kalla ocd, og føler nå at jeg snart ikke orker mer. Jeg har bare noen få venner og sitter for det meste for meg selv uten noe annet enn mine egne tanker, TV og datamaskinen min. Av og til er det ingen ting som virker som det er verdt å leve for, utenom for å ikke skade min familie og de få jeg har.

 

Mange prater om at de lever for livets nytelser, men eg forstår ikke dette lenger. Jeg kan ikke forstå lenger hvorfor nytelse er noe å leve for, det er jo kun følelser, som ikke fører til noe og har ingen hensikt. Hvorfor skal jeg egentlig bry meg om følelser.

 

Andre om livets eventyr, men hva hjelper det når jeg ikke har råd til å reise på noe slikt. Hvorfor leve i dag med mine problem, tenker jeg av og til. Spesielt sterkere har det blitt etter jeg startet med medisiner, men det greier jeg å se vekk fra, siden jeg forstår det er en bivirkning.

 

Så jeg tenkte kanskje dette kunne bli en tråd det folk kan gi deres grunn til å leve, slik at kanskje slike som meg kan bli minna på livets gleder, og ikke kun tenke på det vonde. Hadde vert fint om du ville delt dette her Anonym poster: 9e6ee0e69f1fda84b83c6b939a489b80

[IcedInsanity]

Hei.

 

Eg kan jo bare snakke for meg selv, men eg lever for kjæresten min, moren min (siden min far døde for snart to år siden pga ondarten svulst på hjernen) YouTube kanalen min er noe eg liker å drive med. Eg har to sykler, en terreng og en landeveissykkel som eg liker å bruke ute i naturen og på veiene.

 

Eg har dog begynt å bry meg litt mindre om hva andre mener om meg og heller fokusere på å gjøre hver dag til en god dag for meg selv og mine nærmeste.

[Akse]

Gå ut og leit etter noe du kan bli lidenskapelig opptatt av. Det kan gi mye glede.

[2DG]

Gå ut og leit etter noe du kan bli lidenskapelig opptatt av. Det kan gi mye glede.

Det er akkurat her mange møter veggen.

[AnonymDiskusjon]

Gå ut og leit etter noe du kan bli lidenskapelig opptatt av. Det kan gi mye glede.

 

Om du har tips til hvordan man kan best mulig finne dette, så er jeg også interessert. Anonym poster: 0c364a4f6afe78da11c9e83f9d5aae79

[2DG]

 

Om du har tips til hvordan man kan best mulig finne dette, så er jeg også interessert. Anonym poster: 0c364a4f6afe78da11c9e83f9d5aae79

 

Dette er en vanskelig spørsmål

Tenk over hva som får deg til å bli glad når du ser, hører og leser om det. Det kan være hva som helst, så lenge du vet at det kan være noe for deg. Ikke la fordommer og mistanker stoppe deg i tenkingen.

Kanskje liker du fotografi, kanskje liker du noe innenfor IKT og datasystemer, kanskje liker du å sykle, kanske liker du å kjøre bil, kanskje liker du å lage mat.

Ta deg en tur ut og se omkring deg hva andre folk gjør

[Blårens]

En hobby som bedrives med andre kan vel kanskje funke?

[AnonymDiskusjon]

Har hatt det mye likt som deg. Og jeg har vel ingen venner igjen, ikke noen jeg gidder oppsøke iallefall.

Men nå er jeg blitt såpass gammel at jeg bryr meg lite. Tar dag for dag og bare suller med mitt. Data, musikk tv og film, og litt snerkring, maling og sånt. Da har jeg nok og er fornøyd. Savner ikke kvinnfolk så mye heller.

En sjelden gang hiver jeg i et par tusen på ekskortedame et par ganger i året, så går det greit.

 

Det som gir meg noe, er å skrive og debatttere litt. Og det er mye bedre på data enn i RL, for der får du hvertfall snakke ut. Anonym poster: 67375762ef02a1df8c39a340369e7d80

[G]

Man kan være så velutrustet man bare vil, og det gjør jo ikke nødvendigvis en lykkeligere (penger f.eks.).

 

Men, har man for lite penger så er også det jævlig nok. Stort sett alle som har vokst opp til å bli voksne individer har vel fått føle det en eller annen gang at økonomien er stram. Noen voksne går jo også på en smell flere ganger utover livet, kan være så mange ting feilinvestering, ekteskapsbrudd eller kanskje sløsing med penger.

 

Se på folk i luksusfellen, som det ordner seg for med gjeldsordninger. De sliter jo litt de også, selv om det bare er materielt.

 

Jeg tviler jo litt på at du ikke allerede har medisiner for OCD, men det kunne jo hende. Det er jo medisiner som demper angst å få tak i. Men, medisiner er jo gjerne et førstehjelpstiltak og fjerner kanskje ikke livstil som gjør at ting vender tilbake.

 

Det kan jo hende du får noen jævlige år for å si det sånn, men at en 5 - 10 år fram i tid så er det både lys i tunnelen og ekte livsglede å se. Ville det ikke da vært leit om en endte livet sitt over det at man ikke orker å vente. Men, løsningen ligger nok i deg. Du må forsøke å få startet opp de evnene du besitter til å snu ting. Å mure seg inne og sitte for mye innendørs med seg selv er kanskje ikke noen super oppskrift på løsning!

 

Og hvis du på veien til noe bedre tenker på at du tar en dag om gangen, framfor å sitte med hode fullt av bekymrelser, så har du allerede før du starter lesset av deg en del byrde. Du må se på og verdsette det du her og nå har fått til, og den neste lille tingen som kan gi deg litt tilfredstillelse.

Endret 16. april 2013 av G

[Dr_Nissan]

Folk leter etter "meningen" med livet i alle slags forskjellig aktiviteter og tror at det er aktiviteten som gir de mening. Men ingen utvendig ting kan gi deg noen mening med livet. Det handler om at de føler seg i live med aktiviteten de gjør. De er tilstede i det de gjør og de har ikke gått seg vill i tankene sine mens de hører på en trist historie i hodet deres som forteller dem at de ikke kan være lykkelig på grunn av alle slags grunner.

Følelsen som gir deg mening og indre ro ligger dypt i kroppen hele tiden men den kjenner ikke folk på grunn av de har hele sin oppmerksomhet i tankene sine. Tankene stjeler oppmerksomheten hele tiden.

Eneste gangen kroppen får oppmerksomhet er når den er syk og da tar folk symptomlindrene medisiner for og ikke kjenne på kroppen.

 

Skal du kjenne livet i deg må du begynne og gi oppmerksomhet til kroppen også for du vil aldri finne noe mening eller liv i tankene dine. Mange forteller de blir bedre av trening når det gjelder psyiske lidelser, da blir det mer fokus på kroppen og de triste tankene får ikke alt oppmerksomheten.