Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

God venn skal dø - føler ingenting... Hva?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Her er en ting som er verdt å vite, og det er at du behøver ikke føle noe for å gjøre noe godt for andre. For til syvende og sist så gjør du noe godt for den andre for at hans eller hennes følelser skal føles gode, ikke dine egne. Når du har gjort noe godt og får positiv takk eller respons tilbake, lærer du deg mer å sette pris på hva du gjør, og neste gang har du bittelitt følelser. Når en aldri har gjort noe godt for andre og ikke vet hva det betyr så er det jo klart at en ikke føler noe rundt det. Det er som en hund, han flabber med labben for han har lært det. Du kan lære deg selv opp til å bry deg om andre. Det er som programmering. Men da er det viktig at du begynner å bry deg om alle rundt deg, og ikke bare en person. Begynn å bry deg om små ting for alle. Til slutt føles det som en urge å måtte bry seg, og etter hvert så føler du faktisk medlidenhet med andre. Men aldri ynke over andres problemer, aldri synes synd på dem, tiden du bruker på å synes synd på dem bør brukes til å løse problemer istedet, og virkelig mene det, virkelig gå inn for å hjelpe, ikke forsøke å se ut som om du hjelper, men virkelig hjelpe.

Endret av LonelyMan
Lenke til kommentar

Hei...

 

Fikk vite av en veldig god venn at han ikke har så lenge igjen å leve. Når jeg fikk vite det, og i ettertid, føler jeg ingenting.

 

Tenker på at han skal dø, at han skal bort, og det plager meg ikke. Det gleder meg heller ikke. Det er bare meningsløst.

 

Hva er feil?

 

Er jeg en sosiopat?

Anonym poster: 258fbc7f969c9f65944bddb1f549bb04

 

Har vært i samme situasjon, måtte late som at jeg syntes det var synd mtp på andre.

 

Det måtte jeg også når katten min døde for ikke så lenge siden, late som at jeg syntes det var synd, at jeg brydde meg.

 

Slik jeg føler meg så er det omtrent som at jeg tenker 100% rasjonelt og 0% emosjonelt. Hele livet er et sjakkspill og alt som heter følelser er et dårlig trekk som jeg vil angre på.

Skulle ønske jeg kunne fått fikset på dette..

 

Jeg vet jeg ikke er normal, trenger ikke være et geni for å skjønne det. Og så lenge jeg kan late som at jeg har følelser så er det ikke noe problem :)

Endret av Pycnopodia
Lenke til kommentar

Takker for mange av tilbakemeldingene. Men for å avklare litt - det er ikke bare i denne situasjonen jeg ikke føler noe.

 

Har slitt med å føle selv de enkleste følelsene de siste tre/fire årene. Det er begynt, som en over skriver, å føles mer som at livet er et sjakkspill og at tankene mine kun er blitt rasjonelle. Anonym poster: 258fbc7f969c9f65944bddb1f549bb04

Lenke til kommentar

Det måtte jeg også når katten min døde for ikke så lenge siden, late som at jeg syntes det var synd, at jeg brydde meg.

Kjenner meg veldig godt igjen. Jeg hadde en katt i fem år, men når den døde var jeg egentlig bare lettet over at jeg slapp det jammeret utenfor døra hver morgen. Føles liksom ikke som en helt normal reaksjon. :hm:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...