Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Aldri vært flink med dette her jeg!


Anbefalte innlegg

God kveld!

Må bare nevne at jeg er veldig paranoid når det gjelder slike ting som dette her, og var derfor nødt til å opprette en ny bruker. (ja, jeg vet om anonym-funksjonen! Den brukes også!)

 

Jeg har aldri vært i et skikkelig forhold før. Sist jeg var i et forhold, var på barneskolen. Da var vi sammen i over ett år, men gjorde ALDRI noe sammen. Har faktisk to forhold fra barneskolen. Etter barneskolen har det gått rett vest og øst.

Jeg har aldri vært skikkelig sosial, og definerte meg selv som einstøing før; med stolthet.

Jeg hadde ikke særlig mange venner: De få jeg hadde var jeg nesten aldri med.

Men uansett! Jeg bestemte meg altså for å begynne på folkehøgskole! Grunnene til dette var mange. Både for å bli mer selvstendig, mer sosial, etc, etc.

 

Men uansett, igjen! La oss komme til saken!

Det er ei på skolen jeg har skikkelig følelser for. Har faktisk aldri hatt slike følelser før i hele mitt liv. Jeg er utrolig glad i henne.

Men her kommer problemet! Jeg har aldri vært i ett skikkelig forhold før, og jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal gå frem!

Det er derfor jeg laget denne tråden!

 

I det siste har vi hatt veldig mye kontakt, og jeg har ofte fått henne til å le, noe som ett godt tegn, håper jeg. Vi har god kontakt, men jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal komme meg videre. Det er akkurat som om jeg har låst meg fast her.

 

Så ... Er det noen her på diskusjon som har noen ideer til hva jeg kan gjøre? Jeg har null peiling på dette her, men som sagt, så har jeg virkelig følelser for denne jenta!

 

Og i det siste har jeg lagt merke til ting som tyder på at hun liker meg også, uten at jeg er så helt sikker. Derfor håper jeg at både gutter og jenter her på Diskusjon kan gi meg ett svar på dette.

 

Det begynte smått med at vi hadde snøkrig og melkrig sammen. Men jeg tror nok det begynte for fult på lørdag. Denne hendelsen er jeg veldig usikker på.

 

På lørdag som var, hadde vi ett ball på skolen. Det var ei annen jente på skolen som hadde spurt meg om vi kunne gå på ballet sammen, for flere måneder siden. Jeg hadde ikke noen spesielle følelser for henne, men jeg synes hun er utrolig grei. (Hun er både grei og koselig, og vi er fortsatt venner, selv etter å ha snakket privat om "forholdet"). Selvfølgelig sa jeg ja, og hadde ikke samvittighet til å trekke meg.

 

Og så kom dagen! Jeg hadde ikke lyst til å danse med hun jeg skulle gå med. Jeg gjorde det heller ikke, da jeg følte meg helt forferdelig den dagen (Det var mye sykdom på gang, og jeg var redd at jeg var en av de som hadde blitt smittet). Jeg var trøtt og utslitt, og hadde egentlig bare lyst til å legge meg.

 

Ballet starter, og jeg sitter der med noen andre gutter som ikke orker å danse. Jeg danser ikke med hun som hadde bedt meg ut, i det hele tatt.

 

Jeg hadde utrolig lyst til å be hun jeg liker, opp til dans. Jeg har utrolig mye respekt for kvinner, og bestemte meg for å ikke be henne opp til dans, da jeg ikke hadde danset med hun som ba meg på ballet, i det hele tatt. Jeg hadde ikke samvittighet nok til å spørre hun jeg liker.

 

Ballet fortsetter, og alle danser fornøyd. Det var både sanger med raskt temp, og typiske klinesanger. Til slutten satt jeg inne i ballsalen (Som da er gymsalen på skolen), og så på de andre som danset. Akkurat er visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre.

Jeg visste godt at hun jeg liker ikke hadde noen kavalér. Jeg ble rett og slett bare dårlig. Jeg hadde utrolig lyst til å danse med henne, men jeg kunne rett og slett ikke be henne på dans!

 

Jeg sitter der, kjeder meg, føler meg helt forferdelig, og så videre. Det var utrolig mange følelser som gikk igjennom hodet akkurat da.

Folk kommer og går, og der gikk visst hun jeg likte.

Til min store overraskelse, kommer hun inn igjen etter en liten stund, går rett bort til meg, og spør om vi skal danse sammen. Du kan bare tro hvor glad jeg ble!

Det gikk fra tårer, til gledestårer!

 

Jeg husker ikke om sangen begynte rett før hun spurte meg, eller rett etterpå, men vi danset i alle fall sammen til Chris Medina - What are words. (Uheldigvis aner jeg ikke hvordan vi danser, og feilet sikkert katastrofalt!)

 

Nå er jeg ganske usikker på om hun spurte meg fordi hun syntes synd på meg, eller fordi hun faktisk liker meg. Jeg håper så klart på det siste. Jenter på Diskusjon, har dere noen svar?

 

Tror jeg må begynne å beklage meg her! Beklager den lange tråden. Uansett, jeg fortsetter!

 

I går skjedde det mest katastrofale av alt! Jeg hadde fortalt noen få av mine venner om mine følelser for denne jenta. De lovet å ikke si det videre (De har enda, så vidt jeg vet, ikke sagt det til noen)

 

Vi satt i fellesrommet. En av jentene som sitter der (La oss kalle henne Anna) ser på klokka, og spør om vi skal være med på ett eller annet. Husker ikke helt hva hun sa. Hun maste fælt på meg, og det var nok her jeg gjorde den første feilen.

Jeg sa at jeg ble med hvis hun jeg liker, ble med. Hvorfor sa jeg det!

 

Da utbryter Anna: "Hva er det med deg? Er du keen på <hun jeg liker> eller?"

Neei! Her sitter jeg og hun jeg liker, rett ved siden av hverandre i sofaen, og ser rart på Anna.

 

"Åå, jeg beklager" sier Anna, og gir hun jeg liker en klem.

Anna begynner og gå, og hun jeg liker reiser seg opp (Ja, jeg har valgt å ikke kalle henne noe), og sier at hun skal være med. (Tror ikke hun har vært med på det før, men bestemte seg for å være med akkurat da)

 

Jeg fant ut at det beste var å bare bli igjen. Tror ikke det var så lurt å bli med. Jeg satt i sofaen og ventet på henne. Minuttene gikk, timene gikk, og til slutt ble klokken 12. Da hadde jeg vært trøtt i flere timer, og bestemte meg for å legge meg. Det var kanskje ikke så lurt å sitte der da hun kom tilbake (Hun hadde noen eiendeler der, som hun måtte hente før hun la seg)

 

Så ... Det var her jeg ble forferdelig usikker igjen. Hva skulle jeg gjøre? Tenk hvis det gikk opp et lys for hun jeg liker, om at jeg liker henne! (Det har det nok gjort allerede, men det var slikt jeg tenkte i alle fall)

 

Så kom dagen i dag. Jeg torde nesten ikke å se på henne engang. Jeg var redd for hva som kom til å skje. Skoledagen gikk, og det ble middag.

I dag serverte de fisk, så det var lite folk i kantinen. Det satt mange jenter med et bord, og jeg vet at hun jeg liker er god venn med de fleste som satt ved bordet. Det var fortsatt ledig plass ved bordet. Jeg bestemte meg for å sette meg et annet sted, ved ett helt ledig bord. Det satt ingen andre ved bordet.

 

Og så, kom den andre store overraskelsen. Hun bestemmer seg for å sette seg rett ovenfor meg, slik at vi sitter ansikt til ansikt. Jeg var fortsatt litt flau, men selvfølgelig ikke så flau at vi ikke snakket sammen, og ser hverandre inn i øynene.

 

Så ... til alle dere jenter på Diskusjon! Hva betyr dette? At hun satte seg der med en ren tilfeldighet, fordi hun ikke husker hva Anna sa, eller at hun liker meg?

Som sagt, så har jeg aldri vært i ett skikkelig forhold før, og jeg har nesten aldri vært med jenter, så på akkurat det temaet er jeg ikke særlig flink.

 

En av grunnene til at jeg er usikker, er at vi er så ulike; i alle fall når det kommer til hobbyer . Hun liker ting jeg ikke kan fordra, og jeg liker nok også ting hun ikke kan fordra.

 

Tror dere at hun har følelser for meg? Jeg håper i alle fall inderlig det!

Jeg håper også at både gutter og jenter her på Diskusjon kan gi meg tips til hvordan jeg skal gå videre. Som sagt, så er dette ei jente jeg har virkelig følelser for! Har aldri hatt slike følelser før!

Jeg håper også dere kan gi meg tips til ting jeg virkelig ikke burde gjøre, når det kommer til flørtedelen.

 

Jeg må virkelig beklage den utrolig lange tråden. Det var absolutt ikke meningen å skrive den så lang, men slik ble det visst.

Tusen takk for svar, på forhånd!

 

(Beklager eventuelle skrivefeil. Er ganske så trøtt akkurat nå, og sitter desuten på mobilt nett, noe som koster en del)

 

Anonym poster: bb932d029afc10502dde2a29fe1a57fb Anonym poster: bb932d029afc10502dde2a29fe1a57fb

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Her var det mye usikkerhet, har du tenkt på noe så simpelt som å spørre henne ut? Å finne på noe, bare dere to?

 

Jeg får jo bare sett ting fra ditt ståsted, men ting tyder ihvertfall på at det er en interesse der. Du har uansett ingenting å tape på det, så jeg sier at du bør rett og slett spørre henne ut. Noe casual, men hvor du viser at du er interessert.

Endret av Saykin
Lenke til kommentar

Det er jeg også ganske usikker på. Jeg er ikke sikker på om jeg faktisk har kommet "langt nok" til å spørre henne ut. Anonym poster: 7c4ac53e31e08af6a0504be210f13833

 

Eh, drøyer du det for lenge kan det hende hun mister interessen og du misser sjansen helt. Smi mens jernet er varmt! Hvor lenge har du kjent henne, 6mnd? Eller startet du på folkehøgskolen i januar?

 

Hva er det verste som skjer hvis hun sier nei? Dere snakker ikke mer? Hvor moro er det å fortsette å være venn med en du har så mye følelser for, som du har sagt selv. Har vært borti sånt før, når jeg var yngre og det er ikke en morsom eller deilig følelse. Å henge, være venn med en du veit ikke vil være sammen med deg, når du vil.

 

Mann deg opp, spør henne ut og ta ting som det kommer! Sier hun nei, så sier hun nei. Er ikke verdens undergang, selv om det føles sånn der og da.

Lenke til kommentar

Bare vær deg selv. Damer(gutter også egentlig :) ) liker godt at du er interesserer i dem, så det å spørre om ting som dreier seg om henne trenger ikke være så dumt. Samt skryte litt av de. Bare ikke overdriv

 

Hun er nok like usikker som deg (gruer seg), for hun klarte jo ikke å spørre deg hun heller, selv om hun hadde lyst - istedet planla a dette med venninnen. Helt vanlig å være nervøs, men dette klarer du helt fint. Du klarte jo å spørre henne - det er mange som lar dette være og går glipp av sjansen.

Lenke til kommentar

Tusen takk for alle gode svar!

Jeg mannet meg til slutt opp, og spurte hun ut. Tro det eller ei, men hun svarte faktisk ja! :D

 

Jeg kommer nok ikke til å få sove i natt nei, hehe. Anonym poster: 7c4ac53e31e08af6a0504be210f13833

 

Se der ja, ordner seg dette. :) Syns du virker veldig usikker utifra førsteposten din, men som du sier har du ikke mye erfaring med dette, så det er helt naturlig. Bare prøv å slapp av, som nevnt over her, hun er helt ikkert like usikker og nervøs som du er :)

Tegnene på at hun er interessert er jo der, samtidig er det ingen fasit, mange av de tingene hun gjorde kunne hun også gjort bare ut av vennskap for deg. Men nå har du jo spurt henne, og fått svaret ditt. Ingenting er bedre enn det, nå slipper du å gruble. Gled deg, slapp av, og nyt det. :)

Lenke til kommentar

Tusen takk for alle tips! Jeg er veldig usikker når det kommer til slike ting som dette her ja! Som sagt, så har jeg aldri hatt en skikkelig kjæreste før, og har aldri vært særlig flink sosial, etter å ha tilbrakt flere år på gutterommet alene.

 

Uansett. Daten er (uheldigvis) overstått. Jeg var utrolig bekymret for at den pinlige eller kleine stillheten skulle oppstå. Stillheten oppsto ikke i det hele tatt! Den eneste gangen det var helt stille, var når vi begge drakk brus, men ellers snakket vi hele tiden!

Det gikk over alle forventninger, og det er uten tvil noe av det kjekkeste og morsomste jeg noensinne har vært med på!

Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg spurte henne ut!

 

Tusen takk for all hjelp så langt! Jeg hadde satt pris på hvis dere kunne hjulpet meg litt lengre på vei, men jeg skal ikke forlange noen ting!

 

Tusen takk! :DAnonym poster: 7c4ac53e31e08af6a0504be210f13833

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...