Når første møte med "svigers" går dårlig...

[AnonymDiskusjon]

...er man da allerede dømt?

 

Jeg møtte foreldrene til typen min for 14 dager siden, og tenker fortsatt på alt det teite jeg sa og gjorde - eller sagt på en annen måte; alt det jeg ikke sa, og ikke gjorde.

 

Min innadvendte side slo til med full kraft, og siden jeg ikke er designet for såkalt "small talk", så var de få ordene som kom ut av meg både tatt ut av sammenheng og det som verre var. I tillegg fikk jeg et glass hvitvin til maten, men hele kroppen skalv så jeg klarte ikke å drikke det. Prøvde flere ganger uten hell - så sikkert veldig lurt ut. De sa masse fine ting, men jeg var helt mongo tilbake. Alt bare låste seg og jeg trodde nesten jeg skulle få et illebefinnende.

 

Noen med samme erfaringer? Jeg kan umulig ha gitt noe godt inntrykk. Synd, for egentlig er jeg veldig blid, omgjengelig og balansert. Dere gutter: hvis kjæresten deres dummer seg ut med tanke på foreldre - har det noe å si?

 

Takk for alle svar. Trenger noen trøstende ord... Anonym poster: 3a73954dcf10f29e4e9293fe48023468

[NeitherDumbNorCruel]

Trøstende ord: Går helt sikkert bra eller ikke så bra.

[Quote]

Det går sikkert bra neste gang, det er vel normalt å være nervøs.

[SkummelType]

Ta det helt med ro. Du får nok en mulighet til

[Extraterrestrial]

Hehe, dette hørtes ikke bra ut nei. Kan ikke si jeg heller er noe storfan av å møte svigers sjøl. Men det er bedre å være mer sjenert og innadvendt enn utagerene og fremstå nesten som litt aggressiv i holdning. Lykke til neste gang

[OhEasy]

Det går helt sikkert bra. Kjæresten min oppførte seg litt likt når hun møtte mine foreldre, men på 2. møtet så var hun seg selv og alt gikk veldig bra.

[AnonymDiskusjon]

Dere gutter: hvis kjæresten deres dummer seg ut med tanke på foreldre - har det noe å si?

Ville ha tenkt at det sikkert var ubehagelig for henne, men ellers ville det ikke hatt noen betydning for meg.

 

Anonym poster: 80e84d6b5097846b359d4cc13acec851

[Nittutt]

Hvis min fremtidige kjæreste ikke blir godkjent av mamma er det hadetbra. Det viktigste i livet mitt er familie, så det MÅ gå bra for at det skal være noe fremtid der. Før har det gått dårlig på første forsøk, men foreldre pleier å være ganske åpne når det kommer til dette så de vil nok gi deg en til sjanse.

 

Jeg har alltid vært dritgod med foreldre og mitt tips er: Ikke tenk på dem som foreldre. Tenk på dem som to hyggelige eldre mennesker du gjerne vil bli bedre kjent med. Da går alt mye bedre.

[Ruskeladd]

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor det skal være så skremmende å møte svigerforeldre? Så lenge du ikke er et helt crazy forblåst dophue eller noe sånt, så går det som regel alltid bra. Du har overlegne odds.

 

De fleste foreldre har nok den holdningen at så lenge barnet deres er lykkelig, blir behandlet bra, og ikke "manipulert" til å gjøre veldig dumme ting, så har det veldig lite å si hvilken type person du er. Senk skuldrene og se på dem som to hyggelige eldre mennesker(slik som Nittutt skrev). Tenk deg at du går inn i ett nytt hus for første gang. Du trenger bare å henge opp jakka di og sette fra deg skoene, uten å rive huset ned. Det skal du vel klare?

[AnonymDiskusjon]

TS her. Takk for svar.

 

Ja, jeg skal vel klare å ikke rive ned huset. Jeg har aldri vært noe flink med foreldre. Jeg klarer på en måte ikke å være helt meg selv. Får håpe det går greit likevel. Jeg selv stiller meg helt likegyldig til hva mine foreldre måtte mene om kjæresten min. Anonym poster: b8d7bd023724481d8dd94f99c867eaa8