Jeg kommer alltid til å leve ensom.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kommer alltid til å leve ensom, det har jeg forstått. Jeg er en mann som ingen liker, som ingen vil ha. Å innse det er en sorg som ikke har noen grenser...Så fort man avviker fra det normale så er man tydelig en tulling som ingen vil ha med å gjøre. Drikker brennevin som en svamp også, for å føle meg bedre i min ensomhet.

 

Har også innsett at familien kommer til å dø ut, jeg kommer aldrig til å finne meg ei søt dame og bli pappa.

 

Jeg prøver å akseptere at jeg alltid kommer til å være ensom, alene. Jeg har blitt et negativt menneske, en pessimist. Følelsen av å være ensom spiser opp meg levende, og tro meg, det gjør vondt. Tror ikke at jeg klarer denne ensomheten resten av mitt liv.

 

Hva faen skal jeg gjøre?

 

Anonym poster: 9d5befc2b97cb3099dc83c65f6a64ac7

[B25S]

Dra til Thailand

[B25S]

Kontakt meg på PM hvis du trenger noen å snakke med midt på natta.

[AnonymDiskusjon]

Dra til Thailand

 

Jeg vil ha vennskap og muligens ei snill dame som vil bli min livskamerat. Ikke horer! Anonym poster: 9d5befc2b97cb3099dc83c65f6a64ac7

[Greddi]

Så du sier thailandske damer er horer?

[AnonymDiskusjon]

Så du sier thailandske damer er horer?

 

Nei. Men når en person skriver at jeg skal dra til Thailand for å slippe å være ensom så skjønner vel alle hva h*n mener. Nå sier jeg ikke at alle damer i Thailand er horer. Ønsker ikke flere diskusjoner og spørsmål om Thailand i denne tråden. Anonym poster: 9d5befc2b97cb3099dc83c65f6a64ac7

[B25S]

Nei, du misforsto.

[Nittutt]

Hvor gammel er du?

[AnonymDiskusjon]

Hvor gammel er du?

 

20. Anonym poster: 9d5befc2b97cb3099dc83c65f6a64ac7

[Morpho]

Det du skriver virker svært negativt. For negativt til å virke sant. Jeg påstår ikke at du lyver men jeg tror du har en feil oppfattelse og forståelse av deg selv. Du er bare 20 år også. Jeg tror du er deprimert, i den grad at du trenger hjelp. Kan minne litt om sosial angst også, med det at du kanskje konkluderer med avvisning før det allerede er prøvd? Det du skriver kan minne en del om unnvikende personlighetstrekk. Men jeg skal ikke konkludere med noe som helst, bare sier det utifra det du skriver, faktabasert. Er det noe spesielt som har skjedd?

[AnonymDiskusjon]

Det du skriver virker svært negativt. For negativt til å virke sant. Jeg påstår ikke at du lyver men jeg tror du har en feil oppfattelse og forståelse av deg selv. Du er bare 20 år også. Jeg tror du er deprimert, i den grad at du trenger hjelp. Kan minne litt om sosial angst også, med det at du kanskje konkluderer med avvisning før det allerede er prøvd? Det du skriver kan minne en del om unnvikende personlighetstrekk. Men jeg skal ikke konkludere med noe som helst, bare sier det utifra det du skriver, faktabasert. Er det noe spesielt som har skjedd?

 

Jeg lyver ikke, det har man ingen vinning av og ihvertfall ikke på dette forumet. Jeg har faktiskt litt sosial angst. Føler meg også deprimert til tider men det er vel ikke så rart med tanke på det jeg skrev i trådstarten?

 

Nei, noe spesiellt har vel ikke skjedd. Flyttet for 4-5 år siden, og fikk noen venner her. Eller rettere sagt, trodde at de var venner. Men ble hard på flaska og de sluttet å kontakte meg. Møter dem av og til på butikken osv, men nå snakker de til meg som om jeg var utviklingshemmet.

 

Anonym poster: 9d5befc2b97cb3099dc83c65f6a64ac7

[Morpho]

En ubehandlet depresjon og sosial angst legger godt til rette for reelle årsaker til å være deprimert og ha sosial angst. Du nevner alkoholproblemer, var det sosiale angsten som var årsaken tror du? Du bør slutte med å drikke, det er en start. Da kommer det kanskje fram nye tydelige problemer som bør behandles isteden for å dempes.

[Gjest medlem-156616]

Er jo ikke rart de tar avstand fra deg når du drikker hele tiden. Det første du bør ta tak i er alkoholproblemet ditt og den sosiale angsten din. Søk hjelp hos lege, Han kan hjelpe deg videre

[Myst]

Jepp, først og fremst, kutt ned på drikkingen. Så tar du en dag om gangen.

 

Du er bare 20, du har fortsatt mye å utforske, skape bekjentskaper, møte folk.

 

Som en trøst for deg så kan jeg si at jeg er 27 og føler meg i blant som deg pga min karakter og egenskaper. Vært singel i maange år nå og hatt for det meste uflaks på damefronten.

 

Du kommer ingen vei med å stenge deg inne og kun ha negative tanker. Ja vel, så har du også sosial angst, det finnes andre medier å komme i kontakt med folk på. Jeg er heller ikke så flink til å kommunisere men skjønte at for å ikke bli helt venneløs og isolert måtte jeg gjøre noe for å få meg ut av huset.

 

Opprett gjerne en bruker og ta kontakt med folk her inne hvis du føler for å snakke utenom forumet.

 

Begynn med små steg, så kan det gå bedre.

 

Edit: Glemte å legge til at små vennskap kan også utvikle seg til noe stort. Bare ifjor møtte jeg en jente og fått et godt vennskap med gode toner, og kan tenke meg noe seriøst ikke er langt unna under rette omstendigheter. Man vet aldri hvem man vil møte og når.

Endret 20. september 2012 av Myst

[Secretalias]

For det første må du som nevnt tidligere ta tak i alkoholproblemene. Jeg vil også anbefale å snakke med psykolog og angsten. Begge deler kan fastlegen din hjelpe til med å sette deg i kontakt med de rette folkene.

 

For det andre: ALLE avviker fra normalen på et eller annet. Jeg skal ikke påstå at du ikke er rar, for det kan det godt være du er. Lyspunktet er at det er absolutt alle andre folk du treffer på også. Hva man legger i å være rar, eller utenfor normalen, eller en tulling, er jo opp til hver enkelt. Dersom du føler din "unormalhet" er årsaken til at folk ikke liker deg bør du kanskje prøve å tone den litt ned, spesielt første gang du møter noen. Rart med det, men førsteinntrykk er noe seiglivede greier.

 

Så neste gang du treffer noen tilsynelatende normale folk, så tenk på hvor mye de egentlig kan feile, uten at de viser det!

[Staketten]

Korleis blir du etter alkoholinntak? Roleg/aggressiv? Munter/lei?

[NoxRy]

Høres skremmende likt ut som meg dette..

Mitt eneste "fristed" hvor jeg trives godt, er på jobben sammen med andre kolleger.

Men resten av "vennene" mine hører jeg aldri noe fra. De gangene jeg har invitert dem med på noe, så vil de vite hvem andre som skal være med og da må de snakke med dem..

Hadde det ikke vært for jobben min, så hadde jeg flyttet langt bort og startet på nytt.

Er det litt sånn du føler det også?

[Jason P. C.]

Du bør begynne å fokusere på noe annet, gjerne finne deg en hobby som du kan bruke mye tid på. Jeg innså for lenge siden at jeg alltid kom til å være alene, og nå bryr jeg meg ikke noe om det lengre. Skaff deg selskap i et dyr kanskje? De er veldig kjekke å ha, de er alltid enig i det du sier

[Grendegut]

siden du alt drikker. kom deg ut på byen TS

[AnonymDiskusjon]

Takk for alle flotte svar hittils, noen svar har vært til hjelp og andre ikke. Men å komme seg ut på "byen" er ikke så lett. Bor i ei bygd med 1500 innbyggere. Alle kjenner alle.

 

Har mange ganger vurdert å flytte for å starte på nytt. Men det er ingen vits, for det kommer til å bli akkurat likens som her jeg bor nå på grunn av min sosiale inkompetanse.

Det har jeg kommet frem til med hjelp av logisk og erfarenhetsbasert tankegang. Anonym poster: 9d5befc2b97cb3099dc83c65f6a64ac7