Plassering av sparepenger eg kan få bruk for? Alternativ til sparekonto

[Euklid]

Aksjemarkedet gir god mening når investeringshorisonten tipper 5 år. I og med at dette bare er en nokså begrenset andel av totalformuen din (antar du er i jobb og har/kommer til å ha en del EK i bolig) er ikke katastrofen nær også ved betydelige prosentvise tap på den investerte summen (situasjonen ville vært ganske annerledes om du hadde en betydelig formue du hadde planer om å leve av, og det å miste den ville ødelegge planlagt livsgrunnlag).

 

Uten å vite mer om din situasjon og preferanser enn det som ligget i tråden virker det på meg ganske velbalansert å putte hele denne summen i aksjemarkedet gjennom fond (helst passivt forvaltede lavkostfond), med en passelig geografisk spredning. Om du gjennom stilling, arveutsikter eller annet er spesielt eksponert mot én sektor kan du tenke på om dette lar seg nøytralisere.

 

Når du ser på historisk avkastning på et fond må du veie denne opp mot historisk risiko -- det er kjempelett å ha 1-2 fond som har gjort det veldig godt; opprett 10 stykker, ta betydelig risiko i alle sammen med forskjellig eksponering, et par-tre kommer sikkert til å gjøre det bra, de andre legger man ned. Tror knapt det finnes en eneste norsk bank som ikke har brukt denne strategien.

[Zeph]

Det høyrest fornuftig ut.

 

Til dømes kan eg spreie det på Global Indeks, Norge Indeks, og diverse aksjefond.

Ein artikkel kom med følgjande forslag:

 

50 % i passive og 50 % i aktive fond

50 % i norske fond og 50 % i globale fond

[Euklid]

Hvis de aktive fondene du går for er virkelig gode kan det gi mening -- noen har jo i alle fall i nokså lange perioder vist evne til å skape meravkastning. Men DNB er nok ikke blant disse, selv Skagen har hatt noen røffe år, de var vel omtrent eneste norske forvalter med risikojustert positiv meravkastning.

 

(At det delvis var et resultat av rigget risikovurdering er en annen sak ...)

[Zeph]

For å gjere det litt enklare, kva ville du anbefalt av fond? Alt i indeksfond, fordelt på Norge og globalt?

 

Eg ser indeksfond ligg høgt på risiko, men statistisk sett er tryggare enn aktive fond. Kva avkasting kan ein ha tru på i eit indeksfond over 5 år?

[Euklid]

Indeksfond skal speile det markedet de indekserer, så til aksjefond å være ligger de nærmest definisjonsmessig midt på skalaen hva risiko angår (beta = 1, om du vil ha den tekniske forklaringen). Du kjøper et representativt utvalg av et helt aksjemarked, og får den gjennomsnittlige risikoen i markedet.

 

Avkastning? Umulig å si. 6-8% årlig? Eller mindre. Eller mer. Jeg aner virkelig ikke hvilke teorier jeg skal tro på om dagen. Store, halvglemte veksthistorier (Afrika, Mongolia, amerikansk skifergass ...) trekker forventningene opp, enorme pengesummer på desperat jakt etter avkastning trekker forventningene ned.

 

Hovedforskjellen er at indeksfond er billigere, fordi forvalterne ikke prøver å gjøre noen analyse for å komme frem til lure triks. De prøver bare å lage en kopi av et helt marked, og så går kursen på fondet opp eller ned avhengig av utviklingen i markedet som helhet.

 

Risiko deles gjerne opp i systematisk risiko (den som svinger hele markedet) og usystematisk risiko (den du sitter med ved å f.eks. være tungt inne i én aksje). De aktive forvalternes håp er at de gjennom å ta usystematisk risiko klarer å gjøre lure valg, men i snitt er altså valgene de gjør ikke bedre enn at kostnadene ved jobben de gjør ikke dekkes. I indeksfond sitter du kun med systematisk risiko.

 

Den som prøver å mene at dette er hard vitenskap ljuger, men det kan likevel være greit å ha noen teorier å støtte seg til når en fomler seg frem i mørket. Å skjønne tankegangen bak CAPM er for eksempel nyttig: http://en.wikipedia.org/wiki/Capital_asset_pricing_model

 

Jeg ville nok fordelt 30/70 Norge/globalt, sånn omtrentlig, uten at det er særlig vitenskapelig. I teorien gir det ikke særlig mening å investere i det norske markedet (tanken er at du allerede er overeksponert her pga jobb og alt mulig annet), men jeg pleier nå å holde meg med noen hjemlige papirer likevel.