å forholde seg til far til mine barn, vanskelig...tips...

[StinaStina]

Jeg har store problemer med å forholde meg til far til mine barn. Etter at vi gikk for godt fra hveandre i fjor, så ble det utrolig vanskelig å ha dialog med han.

 

Han ville at det skulle bli slutt, og ønsket ikke å ha et liv med meg mer. Han fant seg en ny dame med en gang, og de er nesten flyttet sammen. Synes dette var veldig tungt og tøfft for meg.

 

Han behandlet meg ikke bra i forholdet, og nå oppfører seg veldig dårlig.Han snakker kun om seg selv hele tiden. Dvs, han klager over at han aldri har tid til seg selv og dama - noe han har. Det er meg som ikke har tid å date, fordi jeg holder på med barn på store deler av min fritid. I tillegg så er jeg ganske sjokket over hvor lite medfølelse han viser ovenfor meg. Hvis jeg føler meg dårlig og syk, og spør om han kan ta hensyn å hente barna slik jeg får roen, og om han kan hjelpe meg med noe, så sier han nei bestemt. Han har ikke tid til det sier han. Jeg får ordne i alt selv.

 

Er veldig skuffet over hans oppførsel mot meg. Jeg har blitt veldig deppa, og har problemer å holde kontakten med han, så nå sa jeg at jeg ville bryte den, jeg er så skuffet.... Men hva med barna da? Jeg kan liksom ikke bare bryte kontakten... Noen som har vært igjennom samme vanskelige følelser og kan tipse meg litt om hvordan jeg skal håndtere disse situasjonene....

[Budeia]

Han er nyforelsket, og dermed vanskelig å få kontakt med. Det beste er nok om dere har en fast avtale for samvær, og dere forholder dere til den. Og du bør ellers glemme ham (utenom samværsavtalen), og heller se på andre muligheter for barnevakt.

Selvfølgelig burde han helst blitt sammen med deg igjen, men det vil han dessverre ikke... tydeligvis. Når dere ikke er sammen, er det samværsavtalene han skal forholde seg til.

Det å være alenemor har sine sider, man må jobbe mye, hente og bringe selv, sitte ofte alene om kveldene... akk ja.

[Marbash]

Vil nok tro at det lønner seg med en fast avtale om samvær ja, selv om dette også kan være tøft å informere om at du ønsker, men at du bare vil ha ditt på det tørre. Når det kommer til kontakt, så er det nok vanskelig å ha de samme kontakten som du hadde med han når dere var i et forhold. Du kommer nok ikke utenom at du må snakke med han i ny og ne ang. skole (f.eks.) med barna og slikt, men det er mulig å gjøre dette minst mulig. Før øvrig kan du jo prøve å fortelle han det også, at du føler at du ikke får inn noen av dine egne ord bare pga. at han snakker om seg selv og den nye dama hele tiden. Men siden han nå er nyforelsket, så vil nok også dette roe seg ned med tiden.

[kattungen]

Ta kontakt med nærmeste familiekontor og få satt opp en meklingstime

[Extraterrestrial]

Du burde prøve å få en fast avtale med han. Når han skal ha ungene, og når du skal ha dem. Om han ikke går med på noe av det du foreslår, så si at da risikerer han å ikke få se ungene igjen. Bryr han seg ikke om det, så er han ingen person å ha i livet sitt, eller ungene sitt for den saks skyld. Synes det er rart at han oppfører seg sånn, om han ønsker kontakt med ungene sine..

[Whist1er]

En avtale er nøkkelen til hvordan dette kan løses. Trusler om sanksjoner i form av samværsnekt er ikke veien å gå om barnefaren er enig i ditt forslag. Dette skal jo være en avtale og ikke et pålegg. Om man ikke har en 50-50 fordeling er dette ofte et resultat av geografisk avstand eller (i de fleste tilfeller) mors økonomi og behov for å få inn penger i form av barnebidrag.

 

En ting som kan være greit å få med seg er at barnas samvær med far skal dekke barnas behov for samvær med sin far og fars behov for sambær med sine barn, og ikke mors behov for barnefri og avlastning. Om det siste skulle være tilfelle blir far redusert til sæddonor og barnevakt.

[Emmalin-77]

Jeg skjønner godt at det er en vanskelig situasjon å være i. Men du bør jo egentlig være glad for å være kvitt denne mannen. Likevel er det viktig å ha et ok forhold til han siden dere skal samarbeide om barna. Som flere andre her sier; sett opp en avtale og forhold dere til den. Men du bør ikke regne med at han kan ta barna når du har behov utenom de avtalte tidene. Her må du nok ty til venner og øvrig familie. Ellers er det viktig å tenke på hvordan barna har det i denne situasjonen. Merker de at du er frustrert og skuffet over pappaen deres? Husk at de også kan oppleve dette som et følelsesmessig kaos. Kom over en artikkel her; http://www.singelnett.no/index.php?catid=1&ItemID=184 Kanskje du kan få noen tips som kan hjelpe på situasjonen?