Et evt avstandsforhold - hva tror dere?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har møtt en gutt som jeg har vært sammen med i 3,5 måned nå. Vi er begge studenter, men han er ferdig nå til sommeren. Det betyr at han flytter til hjem Østfold, mens jeg må bli i Bergen et år til for å fullføre min utdanning.

 

Jeg har ingen erfaring med avstandsforhold, men siden jeg er flink til å lese på egenhånd, så er jeg ikke avhengig av å være på skolen hele tiden. Det betyr at jeg like godt kan jobbe hos han, enn å sitte på hybelen å lese. Det åpner for at jeg kan være besøke han over lengre perioder (lengre= kanskje 7-12 dager) av gangen. Det vil derfor ikke bli et typisk "noen-helger-og-ferier"-forhold.

 

Noen som har noen tanker om dette? Er det allerede dømt til å gå i vasken? Anonym poster: e536593a231c0c59fedf8af4a5e1665d

[Runar]

Er det allerede dømt til å gå i vasken?

 

Nei. Hvis dere begge vil få det til å fungere, er det ingenting som sier at det er nødt til å gå galt. Jeg kjenner flere som har overlevd avstandsforhold i flere år.

[TheMartine]

Et år med avstand burde gå greit når dere har mulighet til å være sammen såpass mye.

Jeg har aldri bodd nærmere enn halvannen time unna kjæresten min, og vi har vært sammen i snart tre år.

[Hyd]

Det kan absolutt fungere om dere har den rette kjemien og interesse for å få det til å fungere. Er ikke bare ulemper med avstandsforhold, er mange fordeler med det også.

 

Var selv 6 mnd borte i fra min kjæreste i militæret, hvor vi traff hverandre bare 3 ganger over en liten uke. Og nå 5 år senere etter jeg ble ferdig med studiene er jeg bortreist på jobb 5-6mnd i året. Fungerer helt ypperlig for oss Alt har med innstilling å gjøre nesten, er selvfølgelig ikke for alle. Sjalusi passer dårlig og man må være åpen og ærlig. Noen takler det bedre enn andre.

 

Ville ikke avskrevet forholdet, men gitt det et forsøk. Jeg angrer ikke på å gi det et forsøk i hvert fall.