Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Utilregnelig eller påberope skyld.


Gjest medlem-16183

Anbefalte innlegg

Gjest medlem-16183

Hei, jeg ble tatt i september i fjor med 98 gram hasj og 75 Rivotril. Jeg var innlagt på en psykiatrisk institusjon da jeg ble tatt.

 

Jeg har vært på flere møter med kriminalomsorgen og de tok kontakt med legen min og han sa til de at jeg kanskje ikke var tilregnelig i det øyeblikket jeg ble tatt og han ønsket en ny utredning med flere spesialister.

 

Det jeg lurer på er om jeg skal påberope meg skyld eller om jeg skal erklære meg utilregnelig. Jeg har hørt at politiet ofte henlegger små saker når en ikke er tilregnelig i gjerningsøyeblikket fordi det krever mye ressurser å utrede en person i etterkant.

 

Hva tror dere og hva ville dere gjort?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest medlem-16183

Enig - og gå for "utilregnelig"!

 

 

hehe. Kan gå for utilregnelig og advokaten sa de kom til å henlegge saken da, men det er kjipt å ha utilregnelig følgende med meg hele livet når jeg faktisk var tilregnelig.

 

Da påberoper jeg heller skyld og innrømmer så jeg får masse strafferabatt.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Enig - og gå for "utilregnelig"!

 

 

hehe. Kan gå for utilregnelig og advokaten sa de kom til å henlegge saken da, men det er kjipt å ha utilregnelig følgende med meg hele livet når jeg faktisk var tilregnelig.

 

Da påberoper jeg heller skyld og innrømmer så jeg får masse strafferabatt.

 

Hva mener du med at "utilregnelig" vil følge deg resten av livet? Det blir jo en sak mellom deg og legen din ...

Lenke til kommentar
Gjest medlem-16183

Enig - og gå for "utilregnelig"!

 

 

hehe. Kan gå for utilregnelig og advokaten sa de kom til å henlegge saken da, men det er kjipt å ha utilregnelig følgende med meg hele livet når jeg faktisk var tilregnelig.

 

Da påberoper jeg heller skyld og innrømmer så jeg får masse strafferabatt.

 

Hva mener du med at "utilregnelig" vil følge deg resten av livet? Det blir jo en sak mellom deg og legen din ...

 

ja, du har et poeng der. Det er et vanskelig dilemma.

 

Jeg var jo faktisk innlagt da jeg ble tatt.

 

Advokaten venter på noen papirer og etter han har fått de tar vi stilling til saken.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Ja, jeg vet hva jeg hadde valgt, og det er vel ikke du i tvil om heller, tenker jeg ... tongue.gif

 

Går du for innrømmelse av faktiske forhold, ender du opp med anmerkning på vandelen, og selv om den blir fjernet etter noen år, vil den likevel hentes frem hvis du søker på spesielle jobber.

 

Ellers vil jeg berømme deg for å være en rettskaffen person, men siden denne saken handler om det den gjør, synes jeg ikke du skal ha for mye dårlig samvittighet i så måte.

 

Peace and love!

 

wink.gif

Lenke til kommentar
Gjest medlem-16183

Ja, jeg vet hva jeg hadde valgt, og det er vel ikke du i tvil om heller, tenker jeg ... tongue.gif

 

Går du for innrømmelse av faktiske forhold, ender du opp med anmerkning på vandelen, og selv om den blir fjernet etter noen år, vil den likevel hentes frem hvis du søker på spesielle jobber.

 

Ellers vil jeg berømme deg for å være en rettskaffen person, men siden denne saken handler om det den gjør, synes jeg ikke du skal ha for mye dårlig samvittighet i så måte.

 

Peace and love!

 

wink.gif

 

 

snakket med advokaten og han mener det er en brukbar mulighet for at hele greia bare blir henlagt fordi legen tok helt av og sa at han trodde jeg var utilregnelig i gjerningsøyeblikket og han anbefalt en ny utredning av flere psykologer.

 

Jeg håper politiet ser det koster mer enn det smaker og bare henlegger alt.

Lenke til kommentar

Det jeg lurer på er om jeg skal påberope meg skyld eller om jeg skal erklære meg utilregnelig.

 

Er ikkje dette litt feil vinkling? I fyrste omgong så skal du uttale deg om du erkjenner dei faktiske forhold eller ikkje. Deretter blir det ei sak om du er strafferettslig tilregnelig eller ikkje.

 

Det er ikkje slik at du berre roper ut ein påstand om utilregneligheit og dermed går fri.

 

§ 44. Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.

 

Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.

 

I fyrsteomgong skal ein vurdere skyldspørsmålet, dersom du blir funnet skyldig så er det eit spørsmål om du kan straffast eller ikkje.

 

Men eg vil også påpeike at sjølv om du ikkje var tilregnelig så er det ikkje sikkert at du slepper heilt unna og viser i den sammenheng til heile § 39 i straffeloven.

 

Dersom du er sjuk nok til å ikkje kunne straffast etter samfunnets reglar, så er du også så sjuk at du må ha behandling før du kan bevege deg fritt utan tilsyn.

 

Reint praktisk så er det ikkje sikkert dette betyr så mykje sidan eventuell behandling nok blir av samme art som den behandlinga som du no er eller har vært underlagt.

 

Dette er eigentleg mest mat for din advokat og lege.

 

 

 

 

For ordensskyld her er § 39:

 

39. Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter § 44 første ledd overføres til tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven kapittel 5. Avgjørelsen i sak om overføring treffes ved dom, og overføring kan bare skje når vilkårene i nr 1 eller nr 2 er oppfylt:

1. Lovbryteren har begått eller førsøkt1 å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller kunne utsette disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet. Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsutvikling og psykiske funksjonsevne.

2. Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr 1, og tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der, og det må antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen. I tillegg må faren for tilbakefall til en ny alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet, antas å være særlig nærliggende.

 

 

Endret ved lover 22 feb 1929 nr. 5, 11 mai 1951 nr. 2, 11 nov 1960 nr. 1, 15 feb 1963 nr. 2, 14 apr 1972 nr. 15, 11 aug 2000 nr. 76, 17 jan 1997 nr. 11 (ikr. 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64), 15 juni 2001 nr. 64 (ikr. 1 jan 2002). 1 Skulle vel vært «forsøkt».

 

§ 39a. På samme vilkår som nevnt i § 39 kan en lovbryter som er straffri etter § 44 annet ledd, idømmes tvungen omsorg.

 

Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet. Hvis hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler mot det, kan fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten.

 

Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Fagenheten har det overordnete ansvaret for gjennomføringen av tvungen omsorg, også når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.

 

Ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg gjelder følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven tilsvarende så langt de passer: a) kapittel 1, kapittel 4 med unntak av §§ 4-5 annet ledd, 4-9 og 4-10, og kapittel 6 med forskrifter når særreaksjonen gjennomføres i fagenheten. Bestemmelsen i § 4-4 annet ledd annet punktum gjelder likevel bare i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt av Kongen.

b) kapittel 1 og kapittel 6 når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.

 

 

Kongen kan gi forskrift om at helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige regler om saksbehandlingen.

 

Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvisteloven kapittel 36.

 

Tilføyd ved lov 22 feb 1929 nr. 5, endret ved lover 11 mai 1951 nr. 2, 11 nov 1960 nr. 1, 15 feb 1963 nr. 2, 11 aug 2000 nr. 76, 15 juni 2001 nr. 64 (ikr. 1 jan 2002), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

 

§ 39b. Tvungent psykisk helsevern etter § 39 og tvungen omsorg etter § 39 a kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 39 nr. 1 eller nr. 2 fortsatt er oppfylt.

 

Den domfelte, dennes nærmeste pårørende eller den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste pårørende, avgjøres etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav b. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

 

Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.

 

Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.

 

Tilføyd ved lov 22 feb 1929 nr. 5, endret ved lover 8 feb 1963, 22 mai 1981 nr. 26, 17 jan 1997 nr. 11 (ikr. 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98, 15 juni 2001 nr. 64 (ikr. 1 jan 2002), 30 juni 2006 nr. 45 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

 

§ 39c. Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr. 1 eller nr. 2 er oppfylt: 1. Lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse. Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen eller forsøket sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. Det skal særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt i første punktum.

2. Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr. 1, og har tidligere begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der. I tillegg må det antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen, og faren for tilbakefall til en ny forbrytelse som nevnt i nr. 1 må antas å være særlig nærliggende.

 

 

Der siktede var under 18 år på handlingstidspunktet, kan forvaring etter første ledd ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.

 

Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (ikr. 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64), endret ved lover 15 juni 2001 nr. 64 (ikr. 1 jan 2002), 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 20 jan 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 41).

 

§ 39d. Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede.

 

Retten kan i stedet beslutte at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse, jf straffeprosessloven § 165.

 

Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (ikr. 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).

 

§ 39e. I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige femten år, og ikke kan overstige enogtyve år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år om gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstidens utløp.

 

Det bør også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige ti år.

 

Tidligere idømt fengselsstraff faller bort når forvaring idømmes.

 

Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (ikr. 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98.

 

§ 39f. Løslatelse før forvaringstidens utløp skjer på prøve med en prøvetid fra ett til fem år.

 

Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom.

 

Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.

 

Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen.

 

Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.

 

Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (ikr. 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98, endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64 (ikr. 1 jan 2002).

 

§ 39g. Ved prøveløslatelse av retten kan det settes vilkår som ved betinget dom, jf. straffeloven § 53 nr. 2 til 5. Retten kan også sette som vilkår at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen. Når særlige grunner tilsier det, og institusjonen eller kommunen har samtykket, kan retten også sette som vilkår at den domfelte skal ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen i § 53 nr. 3 bokstav g. Når den domfelte skal oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet, kan retten fastsette at den domfelte skal kunne holdes tilbake der mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.

 

Ved prøveløslatelse av kriminalomsorgen kan det settes vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstav a til g, nr. 4 og nr. 5. Det kan også settes som vilkår at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen.

 

Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder reglene i straffeloven § 54 nr. 1 tilsvarende. Den løslatte kan begjære at tingretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd tredje punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven § 54 nr. 1. Slik begjæring kan tidligst fremmes ett år etter at dommen om prøveløslatelse eller tingrettens siste kjennelse var endelig. Reglene om forsvarer i straffeprosessloven kapittel 9 gjelder tilsvarende.

 

Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt samtykke etter første ledd tredje punktum tilbake, gjeninnsettes den løslatte.

 

Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for prøveløslatelsen, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd. Varselet skal også omfatte vilkår fastsatt med hjemmel i lov eller forskrift, når vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.

 

Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd tredje punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten. Dom på gjeninnsettelse må være avsagt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden. Har den løslatte blitt fulgt opp av kriminalomsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før det blir avsagt dom. Reglene om forsvarer og om pågripelse og fengsling i straffeprosessloven kapittel 9 og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Det samme gjør straffeloven § 54 nr. 2 annet ledd.

 

Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (ikr. 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98, endret ved lover 15 juni 2001 nr. 64 (ikr. 1 jan 2002), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 2, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 29 juni 2007 nr. 83 (ikr. 1 nov 2007 iflg. res. 12 okt 2007 nr. 1138).

 

§ 39h. Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av forvaring etter § 39 c.

 

Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (ikr. 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64), endret ved lov 21 des 2005 nr. 131 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580

Lenke til kommentar

Hei, jeg ble tatt i september i fjor med 98 gram hasj og 75 Rivotril. Jeg var innlagt på en psykiatrisk institusjon da jeg ble tatt.

 

Jeg har vært på flere møter med kriminalomsorgen og de tok kontakt med legen min og han sa til de at jeg kanskje ikke var tilregnelig i det øyeblikket jeg ble tatt og han ønsket en ny utredning med flere spesialister.

 

Det jeg lurer på er om jeg skal påberope meg skyld eller om jeg skal erklære meg utilregnelig. Jeg har hørt at politiet ofte henlegger små saker når en ikke er tilregnelig i gjerningsøyeblikket fordi det krever mye ressurser å utrede en person i etterkant.

 

Hva tror dere og hva ville dere gjort?

 

For det første så gjaldt vel saken 98 gr. hasj 25 Xanax og 80 Rivotril. Dessuten gjaldt saken også kjøp og salg av varene, og ikke bare oppbevaring. Altså ingen liten fillesak. Dermed kan du godt være utilregnelig i gjerningsøyeblikket, akkurat da du ble tatt. Mens etterforskningen meget vel kan vise , tilbake i tid, at da du skaffet sakene og solgte dem videre, andre mengder også, så var du absolutt tilregnelig. Dessuten var du ikke innlagt da du ble tatt, slik du sier. Det skjedde hjemme hos deg selv. Og den utilregneligheten vet vi vel egentlig ikke om skyldtes din eventuelle selvvalgte manglende medisinering for din Schizofreni (du får jo medisiner for nettopp ikke å bli utilregnelig) eller om den var selvpåført ved dop. Dessuten kreves det neppe store ressurser å utrede deg, din diagnose er jo allerede stadfestet.

Jfr.

Hei, jeg fikk døra sprengt av politiet ved mistanke av omsetning av hasj og piller.

Tror dere politiet vil sette store ressurser for å finne ut hvor mye jeg har solgt til sammen, eller vil de bare ta utgangspunkt i det de fant? Da mener jeg å ta bankutskrifter, meldinger fra Telenor osv.

En annen ting er om du blir dømt for dette (eller begge tingene forsåvidt) så er det ikke sikkert at du er soningsdyktig, akkurat nå, som flere har påpekt. Men det blir du jo når du får medisinene dine igjen og er frisk nok til å sone.

Imidlertid er vel ikke loven lagt opp til at man skal kunne skru tilregneligheten sin på og av ved å la være å ta medisinene sine etter forgodtbefinnende. Hvis du VISSTE at du ville bli utilregnelig når du lot være å ta medisinene dine for din Schizofreni (hvilket du jo er klar over, du var jo under behandling) så har du jo bevisst satt deg ut av tilregnelighet. Så kan man spørre seg om det var denne utilregneligheten som gjorde at du forsettlig, over tid hamstret et stort narkolager for å selge videre, eller om det nok var en ganske så planlagt og bevisst handling som lå bak. Det vil jo politiets etterforskning vise når de har gransket kontoutskriftene dine og snakket med kundene dine. Det at du er utilregnelig i øyeblikket, utelukker således ikke ditt tilregnelige forsett til forbrytelsen i fortid og fremtid.

Hvorfor ikke dra til Pakistan eller Danmark mens du enda kan.

PS. Det ligger et svar på din PM.

G :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest medlem-16183

Hei, jeg ble tatt i september i fjor med 98 gram hasj og 75 Rivotril. Jeg var innlagt på en psykiatrisk institusjon da jeg ble tatt.

 

Jeg har vært på flere møter med kriminalomsorgen og de tok kontakt med legen min og han sa til de at jeg kanskje ikke var tilregnelig i det øyeblikket jeg ble tatt og han ønsket en ny utredning med flere spesialister.

 

Det jeg lurer på er om jeg skal påberope meg skyld eller om jeg skal erklære meg utilregnelig. Jeg har hørt at politiet ofte henlegger små saker når en ikke er tilregnelig i gjerningsøyeblikket fordi det krever mye ressurser å utrede en person i etterkant.

 

Hva tror dere og hva ville dere gjort?

 

For det første så gjaldt vel saken 98 gr. hasj 25 Xanax og 80 Rivotril. Dessuten gjaldt saken også kjøp og salg av varene, og ikke bare oppbevaring. Altså ingen liten fillesak. Dermed kan du godt være utilregnelig i gjerningsøyeblikket, akkurat da du ble tatt. Mens etterforskningen meget vel kan vise , tilbake i tid, at da du skaffet sakene og solgte dem videre, andre mengder også, så var du absolutt tilregnelig. Dessuten var du ikke innlagt da du ble tatt, slik du sier. Det skjedde hjemme hos deg selv. Og den utilregneligheten vet vi vel egentlig ikke om skyldtes din eventuelle selvvalgte manglende medisinering for din Schizofreni (du får jo medisiner for nettopp ikke å bli utilregnelig) eller om den var selvpåført ved dop. Dessuten kreves det neppe store ressurser å utrede deg, din diagnose er jo allerede stadfestet.

Jfr.

Hei, jeg fikk døra sprengt av politiet ved mistanke av omsetning av hasj og piller.

Tror dere politiet vil sette store ressurser for å finne ut hvor mye jeg har solgt til sammen, eller vil de bare ta utgangspunkt i det de fant? Da mener jeg å ta bankutskrifter, meldinger fra Telenor osv.

En annen ting er om du blir dømt for dette (eller begge tingene forsåvidt) så er det ikke sikkert at du er soningsdyktig, akkurat nå, som flere har påpekt. Men det blir du jo når du får medisinene dine igjen og er frisk nok til å sone.

Imidlertid er vel ikke loven lagt opp til at man skal kunne skru tilregneligheten sin på og av ved å la være å ta medisinene sine etter forgodtbefinnende. Hvis du VISSTE at du ville bli utilregnelig når du lot være å ta medisinene dine for din Schizofreni (hvilket du jo er klar over, du var jo under behandling) så har du jo bevisst satt deg ut av tilregnelighet. Så kan man spørre seg om det var denne utilregneligheten som gjorde at du forsettlig, over tid hamstret et stort narkolager for å selge videre, eller om det nok var en ganske så planlagt og bevisst handling som lå bak. Det vil jo politiets etterforskning vise når de har gransket kontoutskriftene dine og snakket med kundene dine. Det at du er utilregnelig i øyeblikket, utelukker således ikke ditt tilregnelige forsett til forbrytelsen i fortid og fremtid.

Hvorfor ikke dra til Pakistan eller Danmark mens du enda kan.

PS. Det ligger et svar på din PM.

G :)

 

forventer du at jeg skal svare på det der?

Lenke til kommentar
Gjest medlem-16183

forventer du at jeg skal svare på det der?

Det var intet spørsmål så du trenger ikke svare, iallefall ikke hvis du er tilregnelig.

Forøvrig har du et svar på din PM. Du må gjerne svare på den.

G :)

 

Helst ikke Gaidaros. Håper du skjønner hvorfor. Jeg holder meg for god til å kverulere med nett troll.

Endret av medlem-16183
Lenke til kommentar

forventer du at jeg skal svare på det der?

Det var intet spørsmål så du trenger ikke svare, iallefall ikke hvis du er tilregnelig.

Forøvrig har du et svar på din PM. Du må gjerne svare på den.

G :)

 

Helst ikke Gaidaros. Håper du skjønner hvorfor. Jeg holder meg for god til å kverulere med nett troll.

He,he...

Du fikk et juridisk svar på et juridisk spørsmål. At det ikke nødvendigvis ligger noen medynk i svaret burde ikke overraske deg. Jussen er litt kjølig sånn, serru...

Når det gjelder PM som du ikke har besvart, så var det vel du som postet til meg og truet med å banke meg opp. Hvis du mener at det var trolling du drev på med, så får du ta selvkritikk på det og ikke projisere dine svakheter på andre.

 

Du er ellers velkommen til Danmark.

Jeg bor her nede.

 

Kanskje bedre å dra til Pakistan.

 

G :)

Endret av Gaidaros
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

bare ta ansvar for det du har gjort som en mann, er ikke det like lett?

 

Ser at du spør ts, men siden han ikke er her nu, svarer jeg (for meg selv):

 

NEI!

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

For det første så gjaldt vel saken 98 gr. hasj 25 Xanax og 80 Rivotril. Dessuten gjaldt saken også kjøp og salg av varene, og ikke bare oppbevaring. Altså ingen liten fillesak.

 

Fillesak uansett - her snakker vi ikke om kilo eller tonn - ta deg en pause i så måte!

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...