Rett på partsinnsyn ved ansettelser (i offentlig stilling) - eksempel

[mrkorsnes]

Jeg forstår det slik at man har rett på innsyn i søknads-prosessen

for stillinger som man søker på i det offentlige. Har man det?

Jeg forstår det slik at når f.eks. universitetet utlyser stillinger,

og har plikt til å annonsere ledige stillinger, så må den videre

ansettelses-prosessen være transparent. Den som lyser ut stillinger

må da også opplyse søkere om rett til "partsinnsyn". Intensjonen er

å hindre "mafia-tilstander" ved ansettelse i stillinger ved universitetet

og andre offentlige etater med stor konkurranse om stillinger.

 

Ved bl.a. Universitetet i Oslo opplyser man ikke om retten til innsyn

når man søker stilling der. Det eneste "opplysende" en fikk ved et

høve var dette i en e-post (etter å ha purret på søkerlister etc):

 

"Når det gjelder bedømmelseskommiteens arbeid/innstilling har ikke søkere

til postdok.stillinger rett til å se denne i sin helhet. Men du kan få

vite hva som blir sagt/skrevet om deg selv."

 

Er dette riktig? Eller bedriver man her tjenesteforsømmelse i form

av å holde tilbake informasjon som man burde gå ut med til søkerne?

Endret 1. februar 2012 av runeki

[krikkert]

En søker på en stilling i etat omfattet av forvaltningsloven har rett til partsinnsyn i saken i samsvar med reglene i forvaltningslovforskriften kapittel 5.

 

Forskriften pålegger ikke opplysningsplikt om retten til dokumentinnsyn. Det gjør heller ikke forvaltningsloven for øvrig, som fastslår at opplysninger om innsynsretten ikke trengs gis før i vedtaket (ansettelsesvedtaket), jfr. forvaltningsloven § 27 tredje ledd.

 

Dersom det av ulike grunner fremstår som klart at en part har behov for veiledning om reglene om partsinnsyn vil forvaltningsorganet etter god forvaltningsskikk ha plikt til å opplyse om muligheten og gi nærmere henvisning til aktuelt regelverk.

 

Men det er altså ikke en tjenesteforsømmelse ikke å informere søkerne om muligheten for partsinnsyn.

[mrkorsnes]

En søker på en stilling i etat omfattet av forvaltningsloven har rett til partsinnsyn i saken i samsvar med reglene i forvaltningslovforskriften kapittel 5.

 

Forskriften pålegger ikke opplysningsplikt om retten til dokumentinnsyn. Det gjør heller ikke forvaltningsloven for øvrig, som fastslår at opplysninger om innsynsretten ikke trengs gis før i vedtaket (ansettelsesvedtaket), jfr. forvaltningsloven § 27 tredje ledd.

 

Dersom det av ulike grunner fremstår som klart at en part har behov for veiledning om reglene om partsinnsyn vil forvaltningsorganet etter god forvaltningsskikk ha plikt til å opplyse om muligheten og gi nærmere henvisning til aktuelt regelverk.

 

Men det er altså ikke en tjenesteforsømmelse ikke å informere søkerne om muligheten for partsinnsyn.

 

Takk for fyldig svar. Men er det tjenesteforsømmelse å feilinformere om

innsynsretten?

[krikkert]

Det kan være det hvis informasjonen er kvalifisert feil. Du har ikke gitt noe eksempel på feilaktig informasjon, så det er vanskelig å si.

[mrkorsnes]

Det kan være det hvis informasjonen er kvalifisert feil. Du har ikke gitt noe eksempel på feilaktig informasjon, så det er vanskelig å si.

 

Eksempel på feilaktig/villedende info:

 

"Du har ikke rett på å få tilsendt utvidet søkerliste eller vite hvem som ble innstilt til stillingen"

(når man er søker på stilling i det offentlige).

 

Sier/skriver aktuell tjenestemann/-kvinne dette til en søker - er dette da "tjenesteforsømmelse"

i juridisk forstand? Det er selvfølgelig tjenesteforsømmelse i moralsk forstand - men hvem

bryr seg om moral :-))

[krikkert]

Det kan være det hvis informasjonen er kvalifisert feil. Du har ikke gitt noe eksempel på feilaktig informasjon, så det er vanskelig å si.

 

Eksempel på feilaktig/villedende info:

 

"Du har ikke rett på å få tilsendt utvidet søkerliste eller vite hvem som ble innstilt til stillingen"

(når man er søker på stilling i det offentlige).

 

1) Det finnes juridisk grunnlag for å unnta utvidet søkerliste innsynsrett (forvaltningsloven § 19, jfr. forvaltningslovforskriften § 14 første ledd annet punktum). Det er umulig å vite om dette er grunnlaget (men det er sterkt tvilsomt at det er det -- § 19 er snever).

 

2) Du har ikke krav på å få bedømmelseskomitéens innstilling, dette er ikke "innstilling" i den forstand som er ment i forvaltningslovforskriften § 19. Bedømmelseskomitéen kommer med innstilling til innstillingsmyndigheten, og det er sistnevntes innstilling forskriftens § 19 gir deg krav på innsyn i.

 

Sier/skriver aktuell tjenestemann/-kvinne dette til en søker - er dette da "tjenesteforsømmelse"

i juridisk forstand? Det er selvfølgelig tjenesteforsømmelse i moralsk forstand - men hvem

bryr seg om moral :-))

 

Det kan være det -- som jeg har beskrevet ovenfor beror det på hva som er lagt i ordene. Men det er dårlig forvaltningsskikk av Universitetet (som vedkommende representerer) å ikke opplyse om relevante hjemler for informasjonen. Særlig når denne retten fremkommer av UiOs eget personalreglement kap 2 § 4 (for vitenskapelig ansatte) og kap 3 § 4 (for andre ansatte).

[mrkorsnes]

Denne linken mener jeg signaliserer hva en burde kunne forvente

av UiO angående postdoktor-stillinger:

 

http://www.admin.uio.no/admhb/reglhb/personal/tilsettingvitenskapelig/retningslinjerpostdokogstip.xml

 

Under Pkt 9.3 står det her:

 

"Søkere som ber om det får innsyn iht. forskrift til forvaltningsloven kap. 5 om partsinnsyn i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning. Det er viktig å gi god informasjon om saksgang og innsynsrett for å ivareta søkerne i tilsettingsprosessen."

 

Dersom det viser seg at de i praksis bryter grovt med dette, er ikke det da en form

for "tjenesteforsømmelse" som også kan ha arbeidsrettslige følger?

Det er selvsagt "moralsk tjeneste-forsømmelse" - og det bryr de seg vel ikke om -

men kan dette ha noen slags rettslig side som en kunne bruke for å "ta"

tjenestemenn-/kvinner ved UiO? Jeg tenker meg å få laget falske søknader dit

for så å publisere dette - jeg er selv ingen aktuell søker, men jeg kan

forske på temaet :-))

 

De fleste som søker postdok stilling ved UiO får svar om at søknaden er

mottatt - og gjerne med en hilsen om at dersom søker var aktuell så

får en høre fra UiO. Og så kommer det ikke mer informasjon. Dette er

som å søke på jobb i en liten privat bedrift.

 

De fleste postdok-stillingene som blir lyst ut er "ren pro forma" - der

den som skal ha stillingen allerede jobber på stedet - ofte i en annen

postdoktor stilling (og det å ha flere postdok-stillinger er også brudd

på regler). Dette viser at en ikke bryr seg om reglene, og en etablerer en

egen "sub-kultur" på slike ting. Og dette kan man utrede og skrive bok om.

 

Så takk for alle mulige bidrag :-))

Endret 5. februar 2012 av runeki

[krikkert]

Det er universitetet, eventuelt det enkelte fakultet eller institutt avhengig av hvordan myndigheten er delegert, som er forvaltningstjenestemannens/-kvinnens arbeidsgiver og har myndighet til å iverksette eventuelle arbeidsrettslige konsekvenser.

 

Hvis du skal forske på temaet kan det være en fordel å vite at det bare var såvidt at Forskningsetisk komité godtok falske jobbsøknader som metodikk i et prosjekt om forskning på rasisme i arbeidslivet.