Hvilken rett har Gud til å styre?

[LonelyMan]

Jeg tror de fleste er interesserte i temaet 'Gud' på en positiv måte, men noen mangler evne til å forstå ondskapen i verden opp mot en 'god gud'

[Vikingspeider]

turbonello: Det å vite at Gud er skaperen er fullt mulig. Problemet her (slik som jeg tror du fremstiller det) er at du ser på "viten" i moderne vitenskapelig kontekst. Det å "vite" er fullt mulig, uten bevis eller logikk. Men det å BEVISE at det jeg vet, medfører riktighet, DA behøver jeg bevisfremstilling.

 

Eksempelvis kan jo du, turbonello, føre empirisk og logisk bevis for at foreldrene dine er glade i deg. Det skjønner du naturligvis at ikke lar seg gjøre - men det er da ikke irrasjonelt av deg å tro at de er det.

 

Eller, for å få mer hardcore eksempler: bevis at den eksterne verden finnes, at fortiden er virkelig, og at det finnes andre personer enn deg selv.

[tenker]

Ja, da vil jeg si at en gud som er så ondskapsfull ikke fortjener å styre verden.

Han dreper alle på jorden i flommen for å få bukt med ondskapen han selv har innført.

Har du lest Bibelen? Før du konkluderer, vil jeg anbefale du leser at det var pga. menneskenes ondskap flommen kom.

Han har ikke andre måter å straffe folk/få dem til å følge sine regler, enn evig straff i helvete.

Før du konkluderer, har du hørt om at Jesus kom, og ved Guds kjærlighet for oss så ble Han ofret for at vi/du skal kunne komme inn i Guds rike?

 

Det er nok ikke vi som bestemmer hvem som er sjefen.

[tenker]

Argumentet om at Gud er ansvarlig for ondskapen i verden holder selvfølgelig ikke mål overhodet. Djevelen finnes jo og er ansvarlig for mye, samt menneskenes egne valg, fordi vi er gitt fri vilje.

[O3K]

Ja, da vil jeg si at en gud som er så ondskapsfull ikke fortjener å styre verden.

Han dreper alle på jorden i flommen for å få bukt med ondskapen han selv har innført.

Har du lest Bibelen? Før du konkluderer, vil jeg anbefale du leser at det var pga. menneskenes ondskap flommen kom.

Til en kjærlighetens gud å være så må han være temmelig desperat og/eller ukreativ som ser ingen annen utvei enn å drepe alle sammen.

 

Før du konkluderer, har du hørt om at Jesus kom, og ved Guds kjærlighet for oss så ble Han ofret for at vi/du skal kunne komme inn i Guds rike?

Kjærlighet = drepe noen? Kanskje det er like så greit at jeg ikke tar imot Guds "kjærlighet".

[LonelyMan]

Alt snakket om ondskap, jeg skal gi en liten ting du kan tenke på. Tenk på en eller flere ganger du har gjort noe ondt mot noen. Du representerer jo faktisk en del av det som bringer ondskap i verden. Hvorfor skal en tenke at Gud står for det onde når en faktisk selv gjør alt dette, vi lager jo ondskap selv.

 

Skal en eksludere det onde vi gjør eller er det helt relevant å ta det med i regnestykket.

 

Hvis nå du selv er ond, hvordan kan vi i det hele tatt dømme gud for ondskap? Dette høres veldig simpelt og rett frem, men det er viktig å forstå det. Det er ekstremt viktig og forstå at du selv står for en del ondskap.

 

Min anbefaling er at, hvis du selv kan legge fra deg alt som er vondt, ignorer at Gud KAN være ond selv, ikke tenk på det. Men hvis du kan endre verden, så tror jeg faktisk at Gud vil velsigne deg.

 

Undervurder for all del ikke synd, jeg garanterer deg at hvis du gjør det jeg har sagt så vil du få en overraskelse, du tror kanskje at gud ikke bryr seg om filleting som du gjør (som er vondt), men der tar du feil. Prøv å vend deg om, så skal du se at det faktisk har effekt. Det er bare det at folk er så kalde og likegyldige at vi har lært at det å være gode mot hverandre ikke betyr noe lengre, men det gjør det. Tro du meg, Gud vil velsigne deg om du vender om.

 

Dette er ikke tullsnakk

Endret 22. september 2011 av LonelyMan

[O3K]

Alt snakket om ondskap, jeg skal gi en liten ting du kan tenke på. Tenk på en eller flere ganger du har gjort noe ondt mot noen. Du representerer jo faktisk en del av det som bringer ondskap i verden. Hvorfor skal en tenke at Gud står for det onde når en faktisk selv gjør alt dette

Å nei, jeg har sagt ting til folk som jeg ikke burde ha sagt. Hvordan i huleste kan jeg kritisere den kristne guds massedrap, når jeg har sagt stygge ting til folk som har irritert meg?

 

Du ser ikke den logiske bristen her? Hvordan kan du kritisere Anders Breiviks massedrap, når du selv løy om at du glemte hjemmeleksen hjemme slik at du fikk en dag ekstra til å gjøre den?

 

Hvis nå du selv er ond, hvordan kan vi i det hele tatt dømme gud for ondskap?

Jeg er ikke ond, så jeg kan godt dømme den kristne gud.

 

Men det er interessant at du dømmer meg som "ond", når Jesus selv sa:

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom

Er du en av disse kristne som ikke har lest Bibelen?

 

Min anbefaling er at, hvis du selv kan legge fra deg alt som er vondt, ignorer at Gud KAN være ond selv, ikke tenk på det.

Ignorer det som står svart på hvitt i den hellige teksten som vitner om Gud? Nei takk, jeg liker ikke å lyve til meg selv.

 

Undervurder for all del ikke synd, jeg garanterer deg at hvis du gjør det jeg har sagt så vil du få en overraskelse, du tror kanskje at gud ikke bryr seg om filleting som du gjør (som er vondt), men der tar du feil.

Når Gud sjøl kritiserer meg for å ha runket, og for å ha lurt penger ut av defekte brusautomater og beholdt de, så skal jeg personlig sitere Bibelens beskrivelser av diverse mord som Gud står bak. Jeg har enda til gode å drepe et menneske, så jeg tror ikke Gud skal være så høy i hatten, forutsett at han er rettferdig selvsagt. For det er jo ingenting som stopper han fra å slenge meg rett i helvete uten en eneste sjanse til å forsvare meg selv.

 

Prøv å vend deg om, så skal du se at det faktisk har effekt. Det er bare det at folk er så kalde og likegyldige at vi har lært at det å være gode mot hverandre ikke betyr noe lengre, men det gjør det. Tro du meg, Gud vil velsigne deg om du vender om.

Jeg er ikke kald og likegyldig, og jeg hjelper til når jeg kan. Så jeg trenger ikke å vende meg om i det hele tatt.

[KarlRoger]

Alle skal adlyde Gud når du forstår at Han er hellig og god. Er det ikke en plikt å adlyde det gode? Det vil heller ikke være til ulempe for det menneske som adlyder Gud. Snarere tvert i mot; adlyder man Gud og legger vekt på kjærlighet, ydmykhet, rettferdighet vil man oppleve lykke og skal ikke gå til grunne. Du ser også at Gud er en tilgivende Gud, så hvis noen ikke har fulgt Ham til nå, men ønsker å adlyde, så tilgir Han og hjelper deg på veien. Men lett er det ikke alltid.

 

Du må tolke Skriften riktig. Ofte er Det Nye Testamente et greit sted å starte lesingen.

 

Du kan erstatte Gud med hva som helst her. Du kan rett og slett adlyde konseptet godhet, og du er kommet like langt. Eller lenger, siden Gud gjør ganske mange grusomme ting ifølge de samme skriftene hvor det påstås at han er skaperen.

 

Hvilken rett har Gud til å tilgi? Bør vi ikke søke tilgivelse hos de vi har såret?

 

Om Guds følelser er såret, hva så? Hvordan påvirker det noen som helst her på denne planeten? Er det fordi Gud blir sint og så lager leven?

[KarlRoger]

En en verden der gud finnes har gud all rett til å styre, da bare det at han hadde skapt denne verdenen ville vært grunn nok. I denne verdenen derimot, er det heldig(og uheldig)vis menneskene som styrer.

 

Igjen så holder det ikke at han eksisterer for å bevise at han skapte verden. Og om en gud eksisterer, så vil jeg påstå at det åpner for at mange guder eksisterer. Ingen her ser ut til å være enige om hva en gud er heller. Om vi møter på noen som kan trigge lyn, orkan og jordskjelv, så trenger ikke det kvalifisere som gud for flertallet. Det kan være vesener som har utviklet seg i en annen kant av universet, og har kommet mye lenger med å forstå naturen enn vi har.

 

Men selv om han skapte det som til slutt resulterte i oss. Hvorfor gir det rett til å styre? Samme hva han gjør, han er sjefen? Er det fordi han truer oss med evig tortur at han har denne retten?

[KarlRoger]

turbonello:

 

Jeg TROR han er en sunn konge mtp. autoritet. La meg legge frem noen punkter:

 

1: Hvis gud er allmektig og ond, ville ikke du lidd mer enn du gjør i dag?

(Er det ikke litt kontroversielt mtp at du (på tross av hans allmakt) faktisk ikke lider så veldig mye mer enn du skulle gjort?

 

Du sier det ikke er nok ondskap i verden for at en ond gud skulle eksistere? De fleste av oss mennesker her i landet har det relativt svært godt sammenlignet med verden som helhet. Men så reiser vi ut i denne verden, og ser sult, sykdom og krig, voldtekt, tortur, amputasjon som avstraffelse, slaveri, sterke kroniske smerter, hundretalls millioner av mennesker som opplever helvete på jord. Om vi så beveger oss inn i hverdagen til de andre livsformene på denne planeten, så finnes det få arter som har det så luksuriøst som vår andel av menneskeslekten. Hver dag er en kamp for overlevelse, og den kampen fører til enormt med lidelse for de som ikke lykkes eller ender opp som andres redning.

 

Og det er bare på denne ene planeten. En planet som til slutt vil flamberes og kanskje svelges av sin tidligere livgivende stjerne.

Endret 23. september 2011 av KarlRoger

[KarlRoger]

turbonello: Det å vite at Gud er skaperen er fullt mulig. Problemet her (slik som jeg tror du fremstiller det) er at du ser på "viten" i moderne vitenskapelig kontekst. Det å "vite" er fullt mulig, uten bevis eller logikk. Men det å BEVISE at det jeg vet, medfører riktighet, DA behøver jeg bevisfremstilling.

 

Fullt mulig å anta at du vet. For de mer skeptiske av oss så kreves det beviser også for å overbevise oss selv (i det minste for informasjon av en viss tyngde). Våre sanser er ikke alltid til å stole på, spesielt når vi sanser noe for første gang. Andres sanser er enda mindre pålitelige, for informasjon kan allerede ha gått tapt eller ha blitt manipulert før den når deg.

 

 

Eksempelvis kan jo du, turbonello, føre empirisk og logisk bevis for at foreldrene dine er glade i deg. Det skjønner du naturligvis at ikke lar seg gjøre - men det er da ikke irrasjonelt av deg å tro at de er det.

 

Eller, for å få mer hardcore eksempler: bevis at den eksterne verden finnes, at fortiden er virkelig, og at det finnes andre personer enn deg selv.

 

Det første som er interessant å se nærmere på her, er om foreldrene eksisterer. Hvordan synes du det står i forhold til det å bevise at guder eksisterer? Eller egentlig at en spesifikk gud eksisterer.

 

Deretter kan du gå videre til deres handlinger, hva som er deres handlinger, hva de selv påstår at de ønsker og hva slags mål de har, osv. Er det lettere eller vanskeligere å få pålitelige data om foreldrene her, enn det er å få tilsvarende data om en gud?

 

Hva med å sammenligne med kjente lignende tilfeller? Finnes det andre foreldre, som også bryr seg om barna sine? Er det vanlig at foreldre bryr seg, finnes det faktorer som påvirker utfallet i merkbar grad? Så er utfordringen å gjøre det samme for guder.

 

Når det gjelder den virkeligheten vi opplever her og nå, joda, vi kan være en del av The Matrix. Men kan du velge å ignorere den lukkede døren foran deg, og gå tvers gjennom den til neste rom? Mener du at dørens eksistens er likeverdig med gudenes?

Endret 23. september 2011 av KarlRoger

[Vikingspeider]

Det første som er interessant å se nærmere på her, er om foreldrene eksisterer. Hvordan synes du det står i forhold til det å bevise at guder eksisterer? Eller egentlig at en spesifikk gud eksisterer.

 

Deretter kan du gå videre til deres handlinger, hva som er deres handlinger, hva de selv påstår at de ønsker og hva slags mål de har, osv. Er det lettere eller vanskeligere å få pålitelige data om foreldrene her, enn det er å få tilsvarende data om en gud?

 

Hva med å sammenligne med kjente lignende tilfeller? Finnes det andre foreldre, som også bryr seg om barna sine? Er det vanlig at foreldre bryr seg, finnes det faktorer som påvirker utfallet i merkbar grad? Så er utfordringen å gjøre det samme for guder.

 

Når det gjelder den virkeligheten vi opplever her og nå, joda, vi kan være en del av The Matrix. Men kan du velge å ignorere den lukkede døren foran deg, og gå tvers gjennom den til neste rom? Mener du at dørens eksistens er likeverdig med gudenes?

 

Nå sporer du av. Her snakker vi ikke om hva som synes rimelig for mennesker som ikke vil vite av den ene eller andre konklusjonen, vi snakker om 100% pålitelige resultater, og du kan ikke bevise at foreldrene dine eksisterer.

 

Når det gjelder pålitelige data om foreldrene, så vet hverken du eller jeg svaret på det. Det kan hende foreldrene bare er en illusjon.

 

Kjente lignende tilfeller? Hvilke da? Du vet ikke at der er noen kjente lignende tilfeller. Kanskje de også bare er innbilning. Dessuten kommer du trekkende med idéen "guder", som ikke har noe med saken å gjøre. Vi snakker om Gud her. Han er én, ikke mange.

 

Når det kommer til The Matrix - nei, du kan ikke ignorere døren foran deg og gå rett gjennom den, for da vil programmet simulere at du kolliderer i døren. Kroppen din ligger jo nedsovnet i en sær lake hele tiden, og beveger seg ikke. Det er simulatoren som bestemmer hva du opplever, så den kan like godt innbille deg at du likevel åpnet døren.

[KarlRoger]

Nå sporer du av. Her snakker vi ikke om hva som synes rimelig for mennesker som ikke vil vite av den ene eller andre konklusjonen, vi snakker om 100% pålitelige resultater, og du kan ikke bevise at foreldrene dine eksisterer.

 

Når det gjelder pålitelige data om foreldrene, så vet hverken du eller jeg svaret på det. Det kan hende foreldrene bare er en illusjon.

 

Kjente lignende tilfeller? Hvilke da? Du vet ikke at der er noen kjente lignende tilfeller. Kanskje de også bare er innbilning. Dessuten kommer du trekkende med idéen "guder", som ikke har noe med saken å gjøre. Vi snakker om Gud her. Han er én, ikke mange.

 

Når det kommer til The Matrix - nei, du kan ikke ignorere døren foran deg og gå rett gjennom den, for da vil programmet simulere at du kolliderer i døren. Kroppen din ligger jo nedsovnet i en sær lake hele tiden, og beveger seg ikke. Det er simulatoren som bestemmer hva du opplever, så den kan like godt innbille deg at du likevel åpnet døren.

 

På en måte så er jeg enig, men jeg er helt uenig når det gjelder hvor relevant det er. Vi må forholde oss til den verden vi opplever å være en del av. Hvis en ball faller på samme måte 10000 av 10000 ganger, så er det rimelig å ikke bare anta, men å påstå at den vil falle på samme måte også neste gang.

 

Hvis du mener at ingenting kan vites med noen grad av rimelighet eller sannsynlighet, hvordan kan du forholde deg til noe som helst? Du kan ikke engang vite at jeg skriver på samme språk som deg, eller at skjermen ikke kommer til å eksplodere om 3 sekunder.

Endret 23. september 2011 av KarlRoger

[LonelyMan]

Fullt mulig å anta at du vet. For de mer skeptiske av oss så kreves det beviser også for å overbevise oss selv

 

Antakelser er ikke synonymt med viten og kan ikke erstatte viten. Viten er vel definert, antakelser er en mening du har gjort deg opp basert en retning hvor det er åpenbart at faktorene er ukjent. Men når en besitter viten og konkluderer på det så er det ikke lengre antakelser.

 

Det fins ikke vitenskapelig metodikk for å teste guder, hvorfor du snakker om bevisfremstilling når der ikke fins metodikk for å føre bevis i dette feltet, så er det du som har antakelser her.

 

Det neste punktet jeg vil legge frem er at, vitenskap er nyttig hvis du planlegger å utføre tester, bruke vitenskapen til noe, eksempelsvis legge en død kropp på en benk og utforske skrotten ved hjelp av instrumenter og vitenskap. Men hvis du ikke er en vitenskapsmann så er bevis unyttig for deg. Hva skal du med bevis når du ikke er en vitenskapsmann ei ikke har noen vitenskapelige mål. Vitenskapen kan ikke brukes som målingsinstrument for sannhet, jeg tror du har misforstått vitenskap med filosofi, i filosofien kan du mer eller mindre dedusere hva som KAN være sant eller ikke.

 

 

[Tobben70]

Ja, da vil jeg si at en gud som er så ondskapsfull ikke fortjener å styre verden.

Han dreper alle på jorden i flommen for å få bukt med ondskapen han selv har innført.

Har du lest Bibelen? Før du konkluderer, vil jeg anbefale du leser at det var pga. menneskenes ondskap flommen kom.

Jepp jeg har lest bibelen. Imotsetning til mange kristne som bare hører prestens modifiserte helliggjørende versjon

Det var ikke ondskap som gjorde at flommen kom. Det var gud som sendte flommen pga ondskap.

1. Mosebok Kap 6 vers 17:

"Nå vil jeg la storflommen komme over jorden og utrydde alle skapninger som det er livsånde i. Alt som lever på jorden, skal omkomme."

Han har ikke andre måter å straffe folk/få dem til å følge sine regler, enn evig straff i helvete.

Før du konkluderer, har du hørt om at Jesus kom, og ved Guds kjærlighet for oss så ble Han ofret for at vi/du skal kunne komme inn i Guds rike?

 

Det er nok ikke vi som bestemmer hvem som er sjefen.

Han straffet hele menneskeheten til evig fortapelse, pga litt epleslang.

Senere valgte han å drepe sin egen sønn(seg selv) for at noen få ukritiske, godtronede mennesker skulle bli frelst....

 

Jeg bestemmer over meg selv, gud har ingenting han skulle sagt

Endret 23. september 2011 av Tobben70

[LonelyMan]

Tobben70: Etter storflommen angret Gud og sa han aldri mer ville drepe alt liv på jorden slik som i floden.

Endret 23. september 2011 av LonelyMan

[Tobben70]

Tobben70: Etter storflommen angret Gud og sa han aldri mer ville drepe alt liv på jorden slik som i floden.

Javel???

Det fratar vel ikke ansvaret for millioner av uskyldig drap?

 

Og hvordan kan en allmektig og allvitende gud angre noe?

[O3K]

Etter storflommen angret Gud og sa han aldri mer ville drepe alt liv på jorden slik som i floden.

Hvis han virkelig angret så kunne vel han ha knipset med fingrene og gjort de levende igjen?

[LonelyMan]

Etter storflommen angret Gud og sa han aldri mer ville drepe alt liv på jorden slik som i floden.

Hvis han virkelig angret så kunne vel han ha knipset med fingrene og gjort de levende igjen?

Det spørs om gud angret på at han mistet mennesker eller om han angret på at han var satt i en situasjon hvor det var nødvendig å fjerne ondskapen på jorden. Det går an å gjøre noe riktig og angre på det likevel. Når jeg nå sier "noe riktig" så betyr ikke det at jeg peker på at drap er riktig, men jeg gir ett eksempel på at det går an å gjøre noe riktig og likevel angre.

Endret 23. september 2011 av LonelyMan

[Tobben70]

Det spørs om gud angret på at han mistet mennesker eller om han angret på at han var satt i en situasjon hvor det var nødvendig å fjerne ondskapen på jorden. Det går an å gjøre noe riktig og angre på det likevel. Når jeg nå sier "noe riktig" så betyr ikke det at jeg peker på at drap er riktig, men jeg gir ett eksempel på at det går an å gjøre noe riktig og likevel angre.

Men fjernet han all ondskapen på jorden da?

Og burde han visst at han ikke klarte å fjerne den på den måten?