Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Sykelønn ved akkordlønn


jkarte

Anbefalte innlegg

Hei

 

Saken er den at jeg jobber akkord med en ren akkordlønn. Ingen form for grunnlønn. Jobber som kjøttskjærer og har 85 øre pr kg. Dette tilsvarer ca 300 kr pr time i snitt. I arbeidsavtalen står det spesifisert: "Ved sykdom 150 kr pr time."

 

Utfra folketrygdeloven skal sykelønn beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten pr. uke. Spørsmålet er da om arb.giver har lov å ha et slikt spesifisert timebeløp i arb.kontrakten?

Skal også nevnes at timebeløpet på 150 kr blir gitt ved helligdager. Dette er vel heller ikke riktig?

 

Utdrag fra arb.kontrakt:

LØNN OG ANDRE GODTGJØRELSER

Arbeidstaker har følgende:

-Akkordlønn kr. 0,85,- pr. kg

-ved sykdom kr. 150,- pr time

-km. godtgjørelse etter statens satser

-diettgodtfjørelse: statens satser eller etter regning

-andre utlegg etter regning

-ferie og feriegodtgjørelse reguleres etter bestemmelsene i ferieloven -> 12% (5 uker)

obligatorisk tjenestepenson (OTP) -2% av brutto lønn, minus 1G (Grunneløpet i folketrygden

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Folketrygdloven er ufravikelig i arbeidstakers disfavør (folketrygdloven § 1-2). Det står direkte i bestemmelsens annet ledd at arbeidsgivere ikke kan innskrenke arbeidstakeres lovfestede rettigheter.

 

Beregning av sykelønn i arbeidsgiverperioden følger reglene i folketrygdloven §§ 8-28 og 8-29:

 

§ 8-28. Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

 

Sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 fastsettes i arbeidsgiverperioden etter en beregnet aktuell ukeinntekt, se § 8-29.

 

Den aktuelle ukeinntekten skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten pr. uke som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (beregningsperioden). Lovlig fravær uten lønn skal holdes utenfor beregningsperioden.

 

Beregningsperioden fastsettes slik:

a) I et arbeidsforhold med fast arbeidstid og timelønn skal de siste fire ukene legges til grunn.

b) I et arbeidsforhold med fast arbeidstid og månedslønn skal den siste måneden legges til grunn.

c) I et arbeidsforhold som har vart mindre enn fire uker, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn.

d) I et arbeidsforhold der arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.

e) I et arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter skal et lengre og mer representativt tidsrom enn fire uker legges til grunn.

 

 

For timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder omgjøres den aktuelle ukeinntekten til et sykepengegrunnlag pr. dag i arbeidsgiverperioden ved at inntekten fordeles på det gjennomsnittlige antall arbeidsdager pr. uke i beregningsperioden.

 

 

§ 8-29. Arten av inntekt som utgjør den aktuelle ukeinntekten

 

Lønnsinntekt og andre godtgjørelser som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats tas med når den aktuelle ukeinntekten skal beregnes. Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold regnes med.

 

Godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, tas ikke med. Dette gjelder blant annet diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som nyttes ved forskottstrekk av skatt.

 

Lønn for overtid tas ikke med. Overtidslønn skal likevel tas med når overtiden er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid og dette ikke er i strid med lovbestemmelser om arbeidstid.

 

Feriepenger tas ikke med. Det samme gjelder godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider som et tillegg pr. arbeidstime.

 

Naturalytelser tas ikke med dersom arbeidstakeren også mottar ytelsene under sykefravær. Fra det tidspunkt arbeidstakeren ikke lenger mottar ytelsene, tas de med ved beregningen med den verdi som nyttes ved forskottstrekk av skatt.

 

 

Akkordlønn er å regne som en "godtgjørelse som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats", og arbeidsgiver har derfor ikke anledning til å nedsette denne uten å kunne vise til hjemmel i folketrygdloven. (Arbeidsgiver har dog rett til å sette den opp hvis du egentlig hadde hatt en inntekt på under 150,- per time, men det er bare bindende for arbeidsgiver, ikke for NAV.)

 

 

Når det gjelder helligdager er det bare 1. og 17. mai som er regulert ved lov. Departementet har i forskrift til lovens § 3 fastsatt at "[a]rbeidstakere som helt eller delvis arbeider på akkord eller med stykklønn, får betaling etter den gjennomsnittlige dagsfortjenesten i ordinær arbeidstid de siste to vekene, eller – om dette ikke er på det rene – etter den dagsfortjeneste som kommer fram ved endelig oppgjør av den løpende akkord".

 

Andre helligdager som påske, jul, pinse mv. står arbeidsgiver og arbeidstaker mer eller mindre fritt til å avtale om det i det hele tatt skal betales lønn. Arbeidsgiver kan ha bundet seg gjennom tariffavtale, se i arbeidsavtalen din om du er omfattet av en.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Takk for veldig godt svar :) Da blir det gjennomsnittlig arbeidsinntekt som blir grunnlag for sykelønn.

 

e) I et arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter skal et lengre og mer representativt tidsrom enn fire uker legges til grunn.

 

Er vel lurt å få nedskrevet hva som skal være gjeldene berengingsperiode?

 

Ang. andre helligdager som jul, påske osv. så har bedriften praktisert å følge tariffavtalen til NNN, bortsett fra lønnssats. Den skal ifølge tariffen samordnes med satsene for 1 og 17 mai, men vi har ikke noen skriftlige avtaler ang. dette. Nå som jeg nylig har meldt meg inn i NNN er det vel uansett tariffavtalen som er gjeldene?

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Hei

 

Saken er den at jeg jobber akkord med en ren akkordlønn. Ingen form for grunnlønn. Jobber som kjøttskjærer og har 85 øre pr kg. Dette tilsvarer ca 300 kr pr time i snitt. I arbeidsavtalen står det spesifisert: "Ved sykdom 150 kr pr time."

 

Utfra folketrygdeloven skal sykelønn beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten pr. uke. Spørsmålet er da om arb.giver har lov å ha et slikt spesifisert timebeløp i arb.kontrakten?

Skal også nevnes at timebeløpet på 150 kr blir gitt ved helligdager. Dette er vel heller ikke riktig?

 

Utdrag fra arb.kontrakt:

LØNN OG ANDRE GODTGJØRELSER

Arbeidstaker har følgende:

-Akkordlønn kr. 0,85,- pr. kg

-ved sykdom kr. 150,- pr time

-km. godtgjørelse etter statens satser

-diettgodtfjørelse: statens satser eller etter regning

-andre utlegg etter regning

-ferie og feriegodtgjørelse reguleres etter bestemmelsene i ferieloven -> 12% (5 uker)

obligatorisk tjenestepenson (OTP) -2% av brutto lønn, minus 1G (Grunneløpet i folketrygden

 

Hei! Hva ligger en "dreven" kjøttskjærer på i årslønn? 300kr/t er jo bare sykt og kan ikke være normalt :p

og hvor lenge jobber dere, er det 7,5timer per dag? :)

setter STOR pris på svar, hilsen student

Endret av skulegutan
Lenke til kommentar

Hei! Hva ligger en "dreven" kjøttskjærer på i årslønn? 300kr/t er jo bare sykt og kan ikke være normalt :p

og hvor lenge jobber dere, er det 7,5timer per dag? :)

setter STOR pris på svar, hilsen student

Ligger på litt over 500 000,- i årslønn. Tarifflønn for kjøttfaget er ca 145 kr pr time, så normalt er det nok ikke.

Noen bedrifter praktiserer akkordlønn der en har mulighet for å jobbe/tjene mer. Skjærer ca 10-12 storfe pr mann til dagen for å oppnå denne lønnen. Til sammenligning skjærer annsatte ved Gilde ca 5-6 dyr pr mann...

 

Jobber 37,5 time pr uke :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...